De norske forskningsrådenes historie 1946-2016

Hva er historien bak forskningsrådene i Norge? Prosjektet har analysert fremveksten av de norske forskningsrådene etter andre verdenskrig. Det første forskningsrådet ble opprettet i 1946 og i 1993 ble i alt fem ulike rådsorganisasjoner slått sammen til Norges forskningsråd. Prosjektets hovedfunn er samlet i bokutgivelsen "Avhengig av forskning - De norske forskningsrådenes historie", Fagbokforlaget 2019 (688 s.) Her analyseres de norske forskningsrådenes funksjoner og roller i utviklingen av et forskningsavhengig samfunn. Forholdet mellom rådene var fylt av spenninger, og disse skapte utfordringer da de skulle slås sammen til ett forskningsråd. Spenningene vedvarte til vår egen tid. Boken er et nybrottsarbeid innen norsk og skandinavisk forskningspolitisk historie. Et viktig resultat av prosjektet er derfor ny kunnskap om hvordan forskningsfinansierende organer i offentlig regi har fungert i tett integrasjon med ulike sektorer, institusjonelle omgivelser og fag. Tidligere syn på forskningsråd som homogene størrelser «utenfor» forskningen blir utfordret. Prosjektet bidrar også til å synliggjøre forskningsrådenes roller og funksjoner i norsk FoU. Prosjektet gir også kunnskapsbidrag til mange ulike forskningsfelt: Norsk forvaltningshistorie, hvor vi finner at forskningsrådshistorien utvider og nyanserer eksisterende kunnskap om statlig styring gjennom forvaltningsorganer; kunnskapshistorie og politisk historie, hvor forskning så langt ofte har havnet i skyggen av utdanningsfeltet; i tillegg kommer nye bidrag til felter som industri-, teknologi-, innovasjons,- og miljøhistorie, kjønns,- og kvinnehistorie. Prosjektet gir ny innsikt i hvordan entreprenørskap var viktig for kunnskapssamfunnets ekspansjon med forskningsrådene som omdreiningspunkt og viser konkret hvordan nye vitensfelt skapte utfordringer på både system- og organisasjonsnivå. Videre har prosjektet også en sosiologisk dimensjon som omhandler forvaltningspraksis og kunnskapssystemer. Et sentralt funn her er at tilsynelatende nøytrale styringsinstrumenter trolig har utilsiktede konsekvenser som påvirker mangfoldet i norsk forskning. Prosjektet er også et bidrag til ny institusjonalisme og organisasjonsvitenskap, og som eksplisitt anvender teoretisk innsikt knyttet til institusjonelle logikker i analysen av motsetningsforhold innad i og mellom forskningsrådene. Utfordringene med å utvikle nye strategier innen rammen av historisk etablerte strukturer er gjennomgående behandlet i prosjektets sluttbok, og bør ha relevans for framtidige strategiprosesser.

Prosjektet er et nybrottsarbeid som for første gang gir samlet kunnskap om den historiske utviklingen av forskningsråd som organisasjonsform. Prosjektet gir dessuten ny innsikt i utformingen av norsk forskningspolitikk, i lys av internasjonale utviklingstrekk. Det bidrar også til økt forståelse av norsk offentlig forvaltning, og vil gi et fundament for framtidig forskning og grunnlag for fremtidig analyse og strategisk tenkning omkring forskningsfinansiering og forskningspolitikk. En konkret ringvirkning av prosjektet er et phd-prosjekt i historie ved NTNU om norsk havbruks forskningspolitikk, med vekt på forskningsrådes rolle i etableringen av kunnskap for næringsutvikling.

Dette historieprosjektet analyserer de norske forskningsrådenes faglige og politiske funksjon og betydning. Forskningsrådenes historie strekker seg fra opprettelsen av Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd i 1946 til dagen Norges forskningsråd. Prosjektet gir en samlet fremstilling av de fem tidligere forskningsrådene, prosessen med å etablere et felles Norges forskningsråd i 1993 og forskningsrådets virksomhet siden. Forskningsrådene blir belyst som del av den offentlige forvaltning og blir sa tt inn i en nasjonal og vestlig forskningspolitisk kontekst. Forskningsrådene ble opprettet ved politiske vedtak og representerte et politisk ønske om å drive en politikk for forskning, det vil si for å utvikle og delvis selv drifte forskningsvirksomhet p å forskjellige områder, definert i rådenes vedtekter. Samtidig var hensikten å etablere forskningsbasert kunnskap som igjen kunne danne grunnlag for fremtidig samfunnsmessig anvendelse. Historien belyser hvordan forskningsrådene har utøvet sine forskjelli gartede funksjoner i grenselandet mellom politiske og samfunnsmessige krav og forventninger til resultater av forskning, og vitenskapens interne normer som enhver form for forskning må være basert på og forpliktet av. Fremstillingen vil bygge på et rikho ldig arkivmateriale, ved siden av trykt materiale og intervjuer med sentrale aktører.