Tilbake til søkeresultatene

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling

LAND: Delimiting functional management units for partially migratory deer populations (DeerUnit)

Alternativ tittel: LAND: Avgrensing av funksjonelle forvaltningsenheter for sesongmessig trekkende hjortebestander (DeerUnit)

Tildelt: kr 4,4 mill.

En global utfordring for forvaltningen av hjortevilt er at nåværende forvaltningsenheter typisk er for små til å fange hele trekksyklusen. Målet har vært å forstå mekanismer som bestemmer sesongmessig trekk, å forutsi egnethet til sesongmessig habitat under klimaendringer, med sikte på å avgrense funksjonelle bestandsenheter basert på data fra trekksyklus av 496 hjort. (WP1) Vi har kvantifisert uoverensstemmelsen mellom hjortens områdebruk og størrelsen på forvaltningsenhetene på to nivåer; kommunenivå og valdnivå (J Appl Ecol 2018). Mens den individuelle områdebruken var klart større i utstrekning enn valdstørrelsen, var kommunene store nok til å romme 98% og 94% av gjennomsnittsområdene for hhv. koller og bukker. Men selv på denne skalaen dekker kommunene kun 70% av kollenes og 62% av bukkenes årlige leveområder, når man sammenligner trekkavstand med diameter på kommunene. I teorien var valdene store nok til å romme 39% av kollenes leveområder og bare 21% av bukkenes leveområder, mens bare 12% og 4% av valdene var teoretisk brede nok til å dekke trekkavstanden for hhv. koller og bukker. Antall kryssinger av vald- eller kommunegrenser var høyest under trekkperioden. Vi har analysert sammenhengen mellom tidspunktet for høsttrekket og vær, plantefenologi og jakt (Ecology 2016). Perioder med meget dårlig vær har tidligere vært foreslått som en av de utløsende faktorene for høsttrekket, men vi viser at flertallet av individene allerede har forlatt sommerområdene før første snøfall (80.3%) og første frost (70.5%), og også før fôrplantene visner raskest (71.9%). Fallende temperatur var assosiert med økt daglig potensiale for å trekke. Jaktstart hadde den sterkeste effekten på potensiale for trekk, med en tydelig økning de første jaktdagene. Individer som fortsatt befant seg i sommerområder når det begynte å snø, ble frost, eller fôrplantene visnet raskest, utviste et signifikant høyere potensiale for trekk rundt disse dagene. Vi fant at selv om alle bukker hadde lik habitatbruk i dagene før jakta, førte jaktstart til et skifte i habitatbruk mot mer bruk av skjul hos bukker som overlevde jakta, mens bukker som ikke skiftet habitatbruk seinere ble skutt (Anim Beh 2015). Resultatene samlet viser den sterke effekten menneskelig aktivitet gjennom jakt har på atferd hos hjortedyr og at atferdsendringer påvirker overlevelsen. Da jaktsesongen overlapper med høsttrekket, kan vi forvente at endringer i jaktsesongen kan føre til en romlig omfordeling av jaktutbyttet. Vi har kvantifisert risikoen for å bli skutt i sommer- eller vinterområdet etter at jaktstart ble flyttet frem fra 10. september til 1. september i 2012 (EJWR 2016). Ved å flytte jaktstart økte andelen dyr skutt i høyereliggende terreng (sommerområder) med ~7%. Dette sammenfaller med andelen individer som trekker mellom 1. og 10. september. En tidligere jaktstart fører til at jegere i høyereliggende terreng kan jakte dyrene som oppholder seg i deres område om sommeren, før de trekker til lavereliggende områder. Dette betyr at jegerne kan få noen fordeler fra de samme dyrene som potensielt skaper beiteskader på innmark om sommeren. Disse resultatene ble brukt som en del av det faglige grunnlaget for den siste revisjonen av jakttidene fra Miljødirektoratet. Vi har analysert habitatets egnethet for hjort om sommeren og vinteren under dagens og fremtidens klima i forskjellige landskap for bukker og koller hjort (PRSB 2019). Det er ventet at global oppvarming vil redusere snødekke og bedre egnethet til habitat i nordlige utbredelsesområder. Vi fant en sterk økning i framtidig egnede overvintringsområder for hjorten. Selv moderat oppvarming reduserte snødekke betydelig, og det var ingen forskjell mellom et moderat og et kraftig økt utslippsscenario. Vinteringsområder vil derfor ikke ekspandere lineært med oppvarming, selv for arter i nordlige utbredelsesområder. Egnede sommerområder ekspanderte også i noe grad, særlig i topografisk variable terreng og mer for koller enn bukker. Dette viser kompleksiteten i å predikere framtidig egnethet til habitater som grunnlag for forvaltning av kjønnsdimorfe og trekkende arter under global oppvarming. (WP2) Vi har utviklet skript for å måle funksjonelle avgrensninger i landskapet og kobling mellom sesongområder ved hjelp av GPS-data. (WP3) Vi har gjennomført en omfattende spørreundersøkelse blant grunneiere (Ecology & Society 2018). Invitasjoner ble sendt til 5795 medlemmer av Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag på Vestlandet. Undersøkelsen tyder på at grunneiere har en klar formening om vandringsmønster for hjort innenfor sitt område. Flertallet svarer at hjort trekker inn i valdet gjennom hele jaktsesongen (57%) og disse grunneierne var mer fornøyd (75%) med utvidet jakttid. Økt størrelse på valdene økte tilfredsheten med nåværende situasjon, og de fleste av grunneierne ønsker større vald for å bedre forvaltningen av trekkende hjort.

For forvaltning: Det er oppnådd en rekke resultater fra prosjektet som vil påvirke måten vi tenker forvaltning av hjort og andre arter som beveger seg over administrative grenser. Av helt konkrete endringer, var vår forskning på DeerUnit et av grunnlagene for å flytte jakttidsstart fra 10. september til 1. september for å sikre en mer jevn fordeling av høsting mellom sommer- og vinterområder. Vår forskning har videre vist at denne effekten ble oppnådd. For forskning: Vi har levert forskning helt i den internasjonale forskningsfronten på feltet migrasjon av dyr.

A global challenge for the management of large mammals is seasonal migration. The current management units are typically too small to capture the entire migration cycle. The fall migration period coincides with the hunting season and involves extensive mo vement over management units. We aim to demarcate functional population units based on data on the full migration cycle of >300 GPS marked red deer (2005-2013), and assess how they may change under global warming. WP1 The ecology of migration: We aim to ( A) quantify the link between timing of migration, snow depth and in turn the chances for being harvested in summer or winter ranges, now and in the future. (B) We aim to quantify a landscape level functional classification of seasonal habitat suitability for red deer, and simulate if the current range contraction from summer to winter (due to snow fall) are likely to persist under global warming. (C) We aim to understand selection of winter range, and explore the feasibility of using "energy landscapes" a nd "least cost paths" as basis for quantification of the functional connectivity among seasonal ranges. WP2 Functional population units: We will scale up space use using tools to quantify connectivity among seasonal ranges and its "drainage of individuals " from a high elevation summer range to a low elevation winter range. WP3 Management implementation: We aim to validate the ongoing process of management unit demarcation based on local knowledge, suggesting more robust units. We draw on research on gover nance from the Deer Management Groups in Scotland and do research on collaboration constraints among landowners. The project is novel as we raise questions in the forefront on research of drivers of migration and how that affects distribution of the harve st. Also, a novel, generally applicable approach is our unique ideas of how to synthesize space use data using drainage models to demarcate functional population units providing managers with powerful new tools.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Aktivitet:

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling