Tilbake til søkeresultatene

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling

LAND: Integrating scientific and traditional knowledge in adaptive management of semi-natural hay meadows.

Alternativ tittel: Tilpasset skjøtsel av verdifulle slåttemarker basert på brukererfaringer og tradisjonell og forskningsbasert kunnskap.

Tildelt: kr 4,4 mill.

ENGKALL har som mål å evaluere avgjørende økologiske og samfunnsmessige aspekter ved Handlingsplan for slåttemark. Prosjektet har utviklet kunnskap om: 1) Lokale økologiske effekter av skjøtsel i forhold til tidspunkt for slått; 2) Landskapets effekter på biologisk mangfold i slåtteengene i forhold til antall karplanter og spesielt semi-naturlig engarter; 3) Den sosiale og samfunnsmessige dimensjonen med hensyn på tradisjonell økologisk kunnskap (TRØK), og fortsatt skjøtsel og bruk av slåtteeng. Muligheter for mer tilpasset skjøtsel og forvaltning (adaptive management) i Handlingsplan for slåttemark er evaluert med tanke på å sikre en enda bedre forvaltning av biologiske verdier knyttet til naturtypen. I hovedsak baseres resultater fra dette prosjektet på studier gjort i Møre og Romsdal, men med utfyllende informasjon om semi-naturlig eng gjennom å supplere med data på naturtypen i andre regioner i Norge, og i Romania. Datamaterialet og analysene fra de botaniske inventeringer, landskapskartlegging, intervjuer og deltakermøter i prosjektet viser at Handlingsplan for Slåttemark bidrar til å sikre biologisk mangfold i slåtteenger med høy biologisk verdi, men det er mulighet for en mer optimal skjøtsel. En hovedutfordring er å sikre at engene blir skjøttet også i framtiden. Resultatene i ENGKALL viser at en fiksert dato for slått ikke er en optimal anbefaling for å sikre biologisk mangfold. Fenologien til arter Handlingsplan for slåttemark ønsker å bevare, varierer fra art til art og fra år til år. Et flertall av semi-naturlig engarter i de slåtteengene ENGKALL studerte i Møre og Romsdal var avhengig av en sein slått for å produsere frø og dermed sikre framtidige levedyktige populasjoner. Andre semi-naturlig engarter undersøkt i prosjektet hadde fordel av en tidligere slått i og med at de blomstret tidligere. Videre viser prosjektet viktigheten av en heterogen skjøtsel for også andre taxa enn karplanter. Om slåtteenger i et kulturlandskap slås til forskjellige tider gjennom en vekstsesong vil dette sikre høy blomsterdiversitet og nektarressurser for pollinatorer gjennom hele sesongen. ENGKALL fant at noen arter og deres fenologi, tidligere anvendt som indikatorer for når slått skulle starte (TRØK arter), kunne bli anvendt som indikatorer også i handlingsplanarbeidet. Landskapet rundt slåtteengene vil påvirke de biologiske kvalitetene i enga. ENGKALL viser at viktige erstatningshabitat i et kulturlandskap er vei og åker-kanter og andre enger skjøttet med relativt lav intensitet. Slike habitat, spesielt innen en radius på 1 til 2 km fra slåtteenga, kan sikre genflyt mellom semi-naturlige enger. Handlingsplan for slåttemark har sikret fortsatt skjøtsel av mange enger, en bedre skjøtsel, og har vært viktig oppmuntring for enkelte som vurderte å slutte og slå. Handlingsplanarbeidet har også minsket grad av intensivering på utsatte enger. Vi fant imidlertid at handlingsplanens suksess kan ha kort holdbarhetsdato til tross for stor innsats fra eierne/brukerne: Høy gjennomsnittsalder på eierne/brukerne, og for mange er det usikkert om skjøtselen vil opprettholdes om 3-5 år pga lav rekruttering til landbruket og eiendommene. Det er behov for større langsiktighet, og behov for diskusjon rundt framtidig skjøtsel i nedleggingstruede områder og mulige alternative organisasjonsformer for skjøtselsarbeidet. Basert på resultatene i prosjektet har vi følgende anbefalinger: 1) Slått til forskjellig tid fra år til år; Få kunnskap om hvilke semi-naturlig eng spesialister som er tilstede i slåtteenga; Bruke spesialistenes fenologi som indikatorer for når slåtten bør starte og ta utgangspunkt i noen kjente arter, gjerne TRØK arter som har tilsvarende fenologi. 2) La noen flekker i hver eng stå igjen til en senere slått; Bruke spesialistenes fenologi for å definere hvilke flekker/areal som bør stå lengre. 3) Inkluder habitater i nærheten av slåtteengene hvor semi-naturlig eng spesialister forekommer (erstatningshabitater) i handlingsplanarbeidet; Målområdet bør være på minst 1 km fra slåtteengene; Skjøtte disse slik at de blir mulige «stepping stones» for semi-naturlig eng arter. 4) Vurdere praktiske muligheter for å få inn beite vår og/eller høst. 5) Ta opp til vurdering alternativ organisering av skjøtselsarbeidet. 6) Økte betalingssatser kan være avgjørende for å sikre denne type økosystemtjenester i framtida. 7) Teknologi: Styrke ordninger med tilskudd til maskininnkjøp til bruk i bratt og vanskelig terreng. 8) Vurdere mulighetene for utnytting av høyet som del av verdiskaping og for å få til en ny kopling mellom landskap og funksjon. 9) I større grad se Handlingsplanarbeidet i sammenheng med annen bruk av tilskudd til landbrukets kulturlandskap, biologisk mangfold og økosystemtjenester, og inkludere samfunnsmessige perspektiver knyttet til sosiokulturelle og sosioøkonomiske forhold for å sikre bedre måloppnåelse, og som er bærekraftig på lang sikt.

Semi-natural habitats are key habitats for biodiversity in agricultural landscapes. In Norway, the Action Plan for Hay Meadows (APHM) was implemented in 2009. The APHM intend to be an adaptive management tool and stresses the importance of monitoring and evaluating in order to adapt management. The success of APHM depends on the ecological effects of local management plans and engagement of land managers. The project aim to assess whether management plans address the best management strategies based on bo th ecological and social aspects, as well as scale. The project includes the work packages: WP1) Ecological effects of management at local scale Hay meadows are formed through centuries of land-use adapted to local conditions and based on traditional ecol ogical knowledge (TEK). Management plans often advice more homogenous practices. We will examine how the management plans deviate from traditional management and how these differences influence ecological processes. WP2) Landscape effects on biodiversity in hay meadows Species composition of a hay meadow depends on the surrounding landscape but management plans are usually implemented at field level. We will assess how the landscape can be included in management strategies for semi-natural hay meadows. WP 3) The social construction of traditional ecological knowledge Critical to the successful adaptation of the APHM is an understanding of the nature of TEK, its role in the wider knowledge culture and the cultural sustainability of the action plan measures. We will build knowledge on the role of TEK in hay meadow management, structural constraints and how these affect behaviour and cultural constraints. WP4) Developing adaptive management together with stakeholders In adaptive management, communication and active learning between scientists, managers and authorities is important. Through stakeholder groups and a session at the Bioforsk Conference, we will apply knowledge gained through the project to scheme design.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling