Land: Man and forests - an evaluation of management strategies for reduced deforestation and forest degradation

REDD+-piloter er etablert for å skaffe erfaring om hvordan reduserte utslipp fra avskoging kan implementeres lokalt. Prosjektet har fulgt 6 piloter - i Brasil, Den demokratiske republikken Kongo, Tanzania og Uganda. Prosjektet har fokusert på fire aspekter. Først dokumenterer vi de institusjonelle endringene som er foretatt for å etablere REDD+. For det andre evaluerer vi prosessene bak disse forandringene. For det tredje dokumenterer vi hvor mye det har kostet å etablere og 'bruke' de nye institusjonene. Til slutt evaluerer vi effekten av prosjektene mhp inntekt og avskoging. Angående det første spørsmålet, etablering av institusjoner for REDD+, vil vi framheve følgende: - REDD+ er krevende å etablere: Det er basert på ideen om handel med karbon. Det krever avklarte eiendomsretter til skog/karbon, arealbruksplaner og systemer for å måle og verifisere eventuell reduserte utslipp av karbon. Det samme gjelder systemer for fordeling av betaling/kompensasjon til husholdene i de involverte landsbyene. - Introduksjonen av REDD+ er påvirket av nasjonal kontekst: REDD+ er veldig forskjellig organisert fra land til land. Dette reflekterer forskjeller i eksisterende institusjoner, aktører og politikk. - REDD+ pilotene er i stor grad atskilt fra nasjonal politikk: Pilotene er drevet av NGOer. Svakt eierskap fra statens side, spesielt i Afrika, er en utfordring for den langsiktige bærekraften til REDD+. Vi finner stor variasjon mhp NGOenes erfaring med etablering av eierrettigheter og tilrettelegging av prosesser i lokalsamfunn. Prosessene har vært trege, særlig i DRC. - REDD+ kan skape konflikter: REDD+ har skapt en del interne konflikter både mhp deltakelse i REDD+, skogvernets utstrekning og intern fordeling av kompensasjon. Dette viser at REDD+ slår ulikt ut for ulike deler av befolkningen. - REDD+ er likevel ikke handel med karbon: Så langt er betaling basert på hvorvidt regler og prosedyrer for vern er etablert og ikke måling av lagret karbon. En av pilotene i Tanzania har prøvd å lage et system for handles med verifiserte karbonkreditter. Den brasilianske piloten har et tilsvarende mål. Angående det andre temaet, prosessene i landsbyene for å etablere REDD+, ser vi et noe blandet bilde. I Tanzania var det noen landsbyer som ikke ønsket å engasjere seg i REDD+. Blant de som ble involvert er vurderingene mest positive i Tanzania og Uganda og mest negative i DRC. I Brasil er vurderingene middels positive. Konflikt angående arealbruksplanleggingen er observert. Landsbybefolkningen uttrykte ellers at de i stor grad har hatt mulighet til å ytre bekymringer og at informasjonen var god. Noen har imidlertid understreket at de følte at de ikke kunne snakke fritt. De refererte gjerne til maktforhold. REDD+ kan innebære betydelige tap for et mindretall - e.g., flytting for deler av befolkningen i Tanzania og Uganda. Vi noterer også at REDD+ har fått politisk støtte fra lokale myndigheter. Dette kan ha gjort det vanskelig å organisere eventuell motstand. Nesten all informasjon til landsbyboerne kom via NGOene og deres partnere. Det ser ut som de kun har fokusert på fordeler. De var avhengig av suksess for å realisere målene for pilotene. Usikkerhetene omkring fremtidige karbonmarkeder har ikke blitt godt kommunisert. Når det gjelder det tredje temaet, kostnadene ved etablering og drift av REDD+ (transaksjonskostnadene), viser resultatene fra pilotene i Tanzania og Brasil at disse kostnadene er nesten på nivå med prisen på karbon. Derfor er det lite igjen til å betale for tapte inntekter. REDD+ synes ikke å være så billig som mange har forventet. Evaluering av effekter er vanskelig siden prosjektene har eksistert i kort tid. REDD+ ser ikke ut til å ha endret mye på avskogingen i de pilotene hvor dette er analysert, to i Brazil og to i Tanzania. Det synes å være en positiv effekt i en av pilotene i Tanzania. Fortsatt avskoging i en av pilotene i Brasil synes å skyldes byggeaktivitet langs en ny vei som er utenfor pilot prosjektets kontroll da det fokuserer kun på skogsamfunnene. REDD+ ser ikke ut til å ha påvirket inntektene til lokalbefolkningen. Vi finner betydelige inntektstap i de to tanzanianske pilotene mellom 2010 og 2015. Men dette er først og fremst forårsaket av tørke og har påvirket inntektene i piloter og kontrollområder i tilsvarende grad. Inntektene falt også i den brasilianske piloten vi analyserte for inntektsutvikling. Hovedgrunnen her var redusert generell statsstøtte. Endret bruk av skogressurser synes å kreve ganske grunnleggende forandringer i folks levemåte. Det fordrer langvarig innsats og suksess kan ikke garanteres. REDD+ har ingen sikker finansiell basis for årene som kommer, noe som kan bety at investeringer gjort i institusjonelle endringer kan gå tapt. I våre piloter er det bare de brasilianske som er sikret en finansiell basis for framtida. Samtidig ser vi at klargjøring av eierrettigheter som følge av REDD+ har styrket de involverte samfunnene.

The project is focused at evaluating the (potential) success of a set of REDD+ pilot projects in Brazil, DRC, Tanzania and Uganda. REDD+ is aimed at reducing deforestation and forest degradation. The pilots are initiated to gain experience about how to or ganize REDD+ at local level to ensure reduced emissions from deforestation in the best way possible. The Norwegian government has been heavily engaged in funding such pilot projects. REDD+ is seen as a potential triple win: Reduction of CO2 emissions, i ncreased protection of biodiversity and enhancement of rural livelihoods/poverty alleviation. A study of REDD+ pilots needs to emphasize all these dimensions. The present project proposal ensures this by following the chosen pilots from 'start till end' u sing the so-called 'before-after-control-impact (BACI)' format. This is made possible through the fact that a 'before' study is already undertaken in both 'treatment' and 'control' sites as financed by other projects. The BACI format is moreover extended as we do not only look at impacts on carbon storage, biodiversity and livelihoods. We also study the process of implementation and the cost of developing and running the different management regimes. Setting up a REDD+ pilot is foremost about changing th e governance/management regime for land including also clarification of property rights, creating systems for compensation (lost livelihoods) and for developing new livelihoods. Aimed at changed use of forest land, it therefore involves quite a profound s et of institutional changes that is moreover initiated from outside. While there is potential for success, we note several challenges related to e.g., contested rights, weak capacity to change institutions, conflicting interests and power asymmetries (vul nerable groups). We expect the level of (latent) conflict and the ability to find inclusive solutions to these at the local level to be important factors influencing the ability to reach the aims of REDD+.