The Arctic as a Mining Frontier: Sacrifice zones or sustainable development?

ARCTIKFRONT-prosjektet, om Arktis som en «gruvefrontier», undersøkte sammenhengen mellom utvikling av gruvevirksomhet, kunnskapspolitikk og verdivurdering av landskap, og bærekraftig utvikling. Målet er en bedre forståelse av hvordan miljøpolitikk, ledelse og praksis kan bistå i å sikre en bærekraftig utvikling i Arktis ? spesielt av de deler av Nord- Norge, Sør- Grønland og Nordvest- Russland. Et stort antall nye investeringer i gruvedrift har vært satt in de seneste årene, og næringen er forutsett å bli en viktig driver i det høye nord. I løpet av de siste hundre år har gruvedrift hatt betydelig innvirkning på sosiale og økologiske systemer, arbeid og inntekt, levekår, demografiske mønstre og velferd. Gruveprosjektene har imidlertid også påvirket miljø og økosystemet i nordområdene i en negativ retning, skapt sosiale konflikter og utfordret en mer tradisjonell livsform basert på fornybare naturressurser. Alternative forståelser av bærekraftig utvikling og makt er med på å belyse hvordan kunnskap produseres og brukes i politiske prosesser. Kulturell og demokratisk legitimitet er vesentlig for å forstå hva som aksepteres av sosiale og økologiske endringer i nord. Uttrykket «offersoner» viste seg å være hensiktsmessig i å tydeliggjøre hvem og hva som er bærere av kostnadene ved store naturinngrep. Casestudiene analyserer ulike sosiale prosesser som ligger til grunn for å akseptere eventuelt ikke akseptere de naturinngrep som gruveaktivitet medfører. Her ser vi at tilhørighet, tillit, sosiale og økonomiske goder, samt historisk og kulturelt slektskap til gruvenæringen har betydning. Studiene viser at den sosiale aksepten til gruvedrift er både knyttet til utviklingspotensialet, landskapsverdier, kulturell tilhørighet og opplevelsen av demokratisk legitimitet. Prosjektets analyser og resultater publiseres i sin helhet i boka «The Will to Drill - Mining in Arctic Communites» på Springer forlag i 2017. Boka gir en unik innsikt i prosesser knyttet til gruvesatsingen i Arktis.

This project will investigate the connection between development of mining activities, knowledge politics and valuation of landscape, aiming at a better understanding of how environmental legislation, management and practices may assist in ensuring a sust ainable development of the northern regions of Northern Norway, South Greenland and Northwest Russia. New investment in mining is now taking place, and the industry is foreseen to become a major driver in the high north. These industrial projects have sub stantial impact on social-ecological systems; the subsistence, livelihoods, demographic patterns and welfare of human populations, as well as environmental conditions and on the ecosystem services of the northern regions. ARCTICFRONT aims at enhancing awa reness about how knowledge generated and applied through political decision making processes enables the considerations of acceptable versus non-acceptable changes in social-ecological systems of the north. In environmental management, the concept of area can be considered as an empty category wherein most natural resources and environmental values can be placed. At the same time, area management is a multi-level governance task that involves a number of interests (economic, recreational, subsistence), ad ministrative/political levels (municipal, national, federal), values (landscape value, welfare, well-being) and rights (indigenous, property). Our hypothesis is that these many stakeholders generate a multiplicity of knowledge traditions which are not fav ored in the decision making process. Through a multi-national comparison including four cases of mining projects in Norway, Russia and Greenland, the social processes connected to the production and knowledge application in area management are scrutinized with the help of analytical concepts derived from three theoretical approaches; sacrifice zones, ecosystem-services and a broad value concept (including economic, environmental, social and cultural value creation).