Tilbake til søkeresultatene

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling

CultES - Assessing spatially explicit cultural ecosystem services for adaptive management in the Alpine North

Alternativ tittel: CultEs - romlig analyse av kulturelle økosystemtjenester for adaptiv forvaltning i alpine landskap

Tildelt: kr 4,3 mill.

Adaptiv forvaltning som tar hensyn til kulturelle økosystemtjenester, krever kunnskap om hva allmenheten og ulike interessegrupper prioriterer. I CultEs har formålet vært å finne nye metoder for å identifisere mangfoldet av verdier som folk tilskriver naturen, og som samtidig kan benyttes til å integrere naturgoder i landskapsplanlegging og verneområdeforvaltningen. Deltakende internettkartlegging ble gjennomført i 21 kommuner i Sogn/Oppland og i Midtre Nordland. Hensikten var å identifisere de naturgodene som ulike grupperinger anser som viktige, samt hvor i landskapet de var lokalisert. Fordelingen av kulturelle økosystemtjenester i landskapet var best forklart av verneområder, eiendom og tilgjengelighet gjennom veier og tilrettelagte stier. Demografi og arealbruk/vegetasjon hadde mindre å si for hvor allmennheten kartla viktige områder. Alle brukergruppene prioriterte estetiske verdier og rekreasjonsverdier, men lokale skilte seg fra besøkende ved å legge mer vekt på tradisjonell høsting og kulturell identitet. Besøkende holdt seg i stor grad til etablerte hytte-til-hytte stier, mens lokale kartla verdier i andre deler av parken. Det er med andre ord viktig å identifisere hvor i landskapet ulike brukergrupper opplever kulturelle økosystemtjenester for å vurdere potensielle konfliktområder. De viktigste konfliktsakene var knyttet til motorferdsel og rovvilt. CultEs har benyttet seg av en rekke ulike analysemetoder for å identifisere hvordan de kulturelle økosystemtjenestene er fordelt i landskapet. Vi har også kartlagt hvilke endringer i forvaltningen som ønskes av ulike interessegrupper. I tillegg til internettkartlegging, har vi brukt sosial media, kartlegging ved mobil app, og registrering av indikatorer i felt. Deltakende kartlegging har så langt vist seg å være den mest robuste metoden for å identifisere naturverdier på stor skala for et stort antall mennesker. Dette underbygges også ved at fordelingen av naturgoder i landskapet lot seg overføre fra nord til sør og omvendt. Deltakende kartlegging kan brukes i startfasen av adaptiv forvaltning for å bidra til at målsetningene også reflekterer lokale behov. Det er viktig med en god institusjonell forankring for å legge til rette for læring gjennom forvaltningstiltak. I CultEs fokuserte vi spesifikt på lokalforvaltning og besøksforvaltning i verneområdene. Vi fant at reformen til lokalforvaltning har ført til økt antall tillatelser for utbygging, motorisert ferdsel og annen bruk i verneområdene. Samtidig hadde allmennheten og interessenter fra ulike ståsteder relativt høy tillit til rådgivende utvalg og de lokale styrene. De lokale institusjonene synes derfor å ha den nødvendige støtten for læring og adaptiv forvaltning av verneområdene. For å opprettholde denne støtten over tid, kan det tenkes at de rådgivende utvalgene burde ha en litt bredere representasjon. Det er en stor overvekt av grunneiere og menn i utvalgene. Utvalgene støtter nedbygging av verneområdene dersom nødvendig for økonomisk utvikling, mens de lokale innbyggerne sine preferanser for bruk av landskapet ser ut til å samsvare med de vernereglene som vi har i dag. Vernereglene har ikke endret seg mye etter reformen og tillater generelt mer ferdsel, høsting og predatorkontroll enn verneområder i andre land. Dette kan medføre noen utfordringer for den nye besøksstrategien som tar sikte på å øke antall turister og inntekter fra verneområdene. Besøksstrategien forventes å styrke kvaliteten på besøksopplevelsen uten at lokale natur- og kulturverdier forringes i verneområdene. I et sideprosjekt har vi også undersøkt metoder som kan styrke adaptiv forvaltning av de naturgodene som besøkende verdsetter.

Begrepet økosystem tjenester er i ferd med å finne veien inn i norsk naturforvaltning. Mens mye av forskningen har dreid seg om å kartlegge og overvåke økosystem tjenester, er det kun noen få empiriske studier som analyserer økosystemtjenester i relasjon til sosial verdier og brukernes preferanser. Spesielt gjelder dette kulturelle økosystem tjenester på lokalt nivå. Adaptiv forvaltning av naturverdier som er viktige både på lokal og globalt nivå krever utvikling av metodikk og overvåkningstilnærminger so m i større grad ivaretar koblingen mellom brukerpreferanser og storskala analyser. I dette prosjektet tester vi ut ny teknologi (internett PPGIS, IPAD apps, økoinformatikk) som kan bidra til en slik kobling. Sosiale preferanser kartlegges ved hjelp av int ernett PPGIS over en relativt stor skala som omfatter mange kommuner og verneområder i Nasjonalparkriket og Midtre Nordland. Dette bidrar med en romlig analyse av fordelingen av naturverdier for ulike brukergrupper. Internett PPGIS, fjernmåling - og GIS m odellering danner utgangspunkt for steg 2 i prosjektet. Vi tar et utvalg av kommunene og verneområdene for å gjennomføre dybdestudier av kulturelle økosystem tjenester og lokal adaptiv forvaltning, og for å kartlegge og modellere økologiske kvaliteter ide ntifisert som viktige både av besøkende og lokale. I prosjektet analyseres årsakene til den romlige fordelingen av økosystem tjenester i landskapet, hvilke naturverdier som egner seg for adaptiv forvaltning, samt ny teknologi prøves ut for å forbedre forv altningen av disse. Studiet vil danne et grunnlag for lokale workshops om adaptiv forvaltning av verneområder og en workshop om økosystemtjenesteforskning på nasjonal skala.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling