Tilbake til søkeresultatene

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling

SAMFUNN: Green Urban Spaces - the role of the cemetery in multicultural and inter-religious urban contexts

Alternativ tittel: Grønne offentlige rom - rollen gravlunder kan fylle i et mangekulturelt og interreligiøst bysamfunn

Tildelt: kr 4,8 mill.

Denne studien handler om mangfoldet av aktiviteter som foregår i byens kirkegårder og om holdninger som fins til bruk av slike områder. Ettersom byer vokser og fortettes, kan også omfanget av grønne områder i by bli redusert. Mangel på grønne byrom samt internasjonal påvirkning kan føre til at andre rekreasjonsområder enn parker blir mer eller annerledes brukes. Kirkegårder kan representere byrom av denne typen, og har gjennom historien vært brukt i en rekke aktiviteter. I undersøkelsen har vi ønsket å undersøke forholdet mellom faktiske aktiviteter utført på kirkegårder, regler som er angitt av kirkegårdens tjenestemenn og brukernes holdninger mot aktiviteter utover å besøke gravene på kirkegården. Undersøkelsen er en sammenlignende studie av to urbane kirkegårder i Oslo, Gamlebyen gravlund og Østre gravlund. Metodene som brukes er observasjon og korte intervjuer. Observasjon av brukernes aktiviteter ble registrert til angitte steder på kirkegårdene fra april til juli 2014, to ganger hver uke og en gang hver andre helg. 17 typer aktiviteter ble registrert, inkludert å besøke gravene, krysset fots, sykling, sosialt samvær, etc. Det er viktig å oppfordre til diskusjon omkring slike områders demokratiske funksjon: Er de bare en plass for de døde og for folk som besøker graver, eller kan det også være plass til liv og levende? Hvem er i posisjon til å ta disse avgjørelsene for mer demokratisk bruk? Studien ser også nærmere på bruk av kirkegårder gjennom århundrer med utgangspunkt i et spørsmål hvorvidt de hovedsakelig har vært ansett som offentlig eller privat grunn. Kirkegårder i Norge slik vi kjenner dem i dag er fellesområder som er åpent tilgjengelig hele året for alle borgere uavhengig av økonomiske status og sosial tilhørighet. Begrepet offentlig rom brukes i henhold til en definisjon presentert av Mehta (2013); "as the space that is open to the public, which generates public use, and active or passive social behaviour, and where people are subject to the general regulations that govern the use of space" (Mehta 13:20). I et lengre tidsperspektiv har både tilgjengelighet og rettigheter knyttet til kirkegårder endret seg fundamentalt. I undersøkelsen har lover og forskrifter som har påvirket eierskap og rettigheter til gravlunder blitt undersøkt nærmere. Det dreier seg om hvordan endringer i rettigheter har påvirket tilgjengelighet til gravlunder. Den er basert på en nærmere undersøkelse av historiske dokumenter. Resultatene fra den historiske studien er blir diskutert i lys av foreløpige resultater fra feltundersøkelsene av de to kirkegårdene i Oslo. Hvor tilgjengelig er faktisk kirkegården som grønt byrom? Fra et demokratisk synspunkt, er det interessant også å undersøke hvilke grunner folk har for ikke å oppsøke gravlunder. For å få tak i folk som ikke bruker gravlunder, ble det foretatt en begrenset pilot-studie der 55 forbipasserende ble intervjuet. Pilotstudien viste at de fleste ikke-brukere unnlot å oppsøke kirkegården fordi de ikke hadde en grav å besøke. Disse informanter ønsket å vise respekt for stedet og "grav-eierne", og på grunn av at området ikke føltes tilgjengelig for dem. Andre oppfattet kirkegården som skummel og følte en depressiv stemning som en barriere for bruk. Noen ikke-brukere følte at det var utrygt å være der, og unngikk av den grunn å være der når det var mørkt, følte frykt for å bli antastet, for tyveri, for å møte hjemløse og spøkelser. For noen av informantene syntes mangel på informasjon om tilgjengelighet å være en barriere for bruk. Resultatene fra pilotstudien kan bidra i forvaltningen av kirkegårder til å øke tilgjengeligheten. På den måten kan det bidra til at slike steder forblir steder for kontemplasjon og rekreasjon i fortettete byer, uten at det går på bekostning av konvensjonelle normer om respekt for stedet og de som besøker graver. Det internasjonale nettverket som har blitt etablert innenfor prosjektet har muliggjort ferdigstilling av et paper som sammenligner tre modeller for bruk av gravlunder som historiske verdier i fremtidig byplanlegging. Rollen slike områder spiller i byens planlegging av blå-grønne belter varierer sterkt mellom de tre byene som sammenlignes (Oslo, Sheffield, Kaliningrad). Innenfor prosjektet har det også blitt gjennomført en del-studie der det reises spørsmål om hvorvidt gravlunder fungerer som møtesteder for mennesker med ulik kulturell og religiøs tilhørighet. Vi vet at i kjølvannet av innvandring finner det sted en fornyet interesse for religiøsitet og økumenisk arbeid på tvers av ulike religiøs tilhørighet. Hvilken form har slike møter og bidrar de til større toleranse mellom mennesker med ulik religiøs tilhørighet? Som ledd i internasjonal nettverksbygging ble det i februar 2017 det arragert en internasjonal workshop der en rekke forskere fra England, Sverige, Polen, Russland, Finnland, Danmark og Norge deltok med presentasjoner.

Cemeteries in cities are usually part of a larger urban greenbelt and represent an intersection between cultural heritage, outdoor recreation, religion and cult related to death and grief as part of everyday life. As new ideals for compact cities have gai ned ground, parks and greenbelts are being lost or reduced in size. Parallel with this, a more international, multicultural, interreligious and complex late-modern urban society has emerged. The shortage of urban space and new ways of using public space m ay have influenced how the urban cemeteries in Norway are used and esteemed as part of the urban structure. We ask what consequences such assumed extended use can have for cemeteries as cultural heritage. As public spaces and green areas they represent al ternatives for outdoor recreation. It concerns possible use of closely situated local areas, their meaning for different user groups, as well as considering the options for alternative uses in view of different needs according to gender, ethnicity and soc io-demographic variations. Protected graveyards are undisputable national heritage, but their values need to be discussed and mediated in view of the changing demographic nature of modern cities, where increasing multicultural and interreligious pluralism affects the formation of spatial surroundings and sociality. The project integrates several problems that need to be addressed according to the program plan Miljø 2015. It focusses on the assets that cultural heritage and outdoor activities represent in a rapid changing contemporary society, hereby improving the quality of urban life. Through discussions with various stakeholders it will address how new models for management and interaction can be envisaged, in a way that intends to form a basis for futu re integrated management and value added activities in urban communities. The project is a qualitative study based in the humanities with a distinct interdisciplinary character.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling