Tilbake til søkeresultatene

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling

Bringing environmental knowledge into action: Environmental knowledge management in Norwegian local governments

Alternativ tittel: Å bringe miljøkunnskap til handling: miljøkunnskapsledelse i norske kommuner

Tildelt: kr 5,2 mill.

I løpet av arbeidet med prosjektet, utviklet de mer generelle problemstillingene i innledningen seg til tre mer presise hovedspørsmål: 1. Hva er viktig kunnskap om bærekraftige byer og hvem bestemmer dette? Vi fant at å lage visjoner er en måte å lage og forhandle kunnskap om miljøvennlige byer. Her sammenlignet vi nasjonale og lokale myndigheters visjonslaging om framtidens byer i Norge. Vi fant at disse forvaltningsnivåene var samstemte om innholdet i visjonen. For eksempel så de for seg at miljøvennlige byer i Norge hadde kompakte bykjerner der innbyggerne kunne gå, sykle eller reise kollektivt til daglige gjøremål. Allikevel peker funnene på flere forventningskonflikter mellom nasjonale og lokale myndigheter i utviklingen av miljøvennlige byer. Det var særlig ulike forventninger knyttet til fordeling av ansvar mellom forvaltningsnivåene, der nasjonale myndigheter pekte på at byutvikling først og fremst var et lokalt ansvar, mens lokale myndigheter understreket at de manglet virkemidler og til dels samarbeidsvillighet fra nasjonale myndigheter. Videre var det ulike forestillinger om innbyggernes rolle i utviklingen av mer miljøvennlige byer. Til tross for at forventningene ikke var samstemte, fant vi at arbeidet med å forhandle visjoner bidro til å skape en arena for å diskutere hva miljøvennlig byplanlegging kunne dreie seg om. Funnene viser at det er viktig å arbeide med utvikling av visjoner både for å forhandle hva en miljøvennlig by innebærer og kan eller bør være, og for å invitere flere aktører inn i diskusjonen om hvilke framtider vi ønsker oss. 2. Hvordan læres og deles kunnskap om bærekraftig byutvikling? Vi undersøkte hvordan byplanleggere som deltok i Framtidens byer lærte å lage mer miljøvennlige byer. Planleggerne eksperimenterte med innovative miljødesign i de nesten 50 pilotprosjektene som var involvert i programmet. Planleggerne beskrev kunnskapen som ?problemdrevet? eller ?operativ? fordi kunnskapen de produserte skulle løse spesifikke problemer i en gitt kontekst ? for eksempel i pilotprosjektene. Aktørene i Framtidens byer-programmet etablerte dermed flerfaglige prosjektgrupper for å lage slik problemdrevet kunnskap. Vel så viktig som formell utdannelse var den erfaringsbaserte ekspertisen de opparbeidet seg gjennom å delta i ulike prosjekter. Vi kaller denne formen for flerfaglig og erfaringsbasert kunnskap ?transdisiplinær? fordi den både gikk på tvers av fagdisipliner og inkluderte et sterkt element av erfaringsekspertise. Planleggerne ?hentet? og delte kunnskap gjennom særlig to praksiser, nemlig det å lage narrativer (eller historier) om suksessprosjekter og ved å dra på befaring for å undersøke et pilotprosjekt som ble ansett for å ha et vellykket miljødesign. Planleggerne lagde narrativer om pilotprosjekter i andre norske byer, men også byer i utlandet. Tilsvarende dro planleggerne på befaring til byer i Norge og i andre land, helst innen Skandinavia eller Nord-Europa. Vi bruker begrepet ?translokal læring? for å illustrere at læringen ikke foregikk lokalt, men på tvers av prosjektgrupper og steder. Planleggerne lærte altså å lage miljødesign i pilotprosjekter ved å flytte på folk og/eller historier om vellykkede pilotprosjekter i andre byer. Vi forklarer dette med at planleggerne utviklet horisontale læringsnettverk der de utvekslet erfaringer, folk og historier. Dette funnet peker særlig på viktigheten av å utvikle og opprettholde horisontale læringsnettverk på tvers av byer i inn- og utland for å tilrettelegge for utvikling av nye ideer og kunnskapsutveksling mellom aktører som jobber med miljøvennlig byutvikling. 3. Hva er det som bestemmer hva slags bærekraftig transport byer velger? En del av prosjektet har studert valg av offentlige transportsystemer i Bergen og Trondheim, og effektene av disse valgene, nemlig Bybanen i Bergen og bussene (inkludert den nye metrobuss-satsningen) i Trondheim. Argumenter om topografi og demografi var dominerende i argumentasjonen for bane versus bussystem. Trondheim ble beskrevet som en sirkelformet by der et bussystem som kunne operere i flere retninger ble ansett for å være best tilpasset bosettingsmønsteret. Dette i motsetning til Bergen by som ble beskrevet som en mer rettlinjet akse, der et banesystem var en god løsning for å transportere byens innbyggere, særlig i Bergensdalen. Til tross for denne argumentasjonen fant vi at valg av transportteknologi var mer komplekst og bestod av en rekke andre forhold enn topografi og demografi. Dette inkluderte byenes transporthistorie, spørsmål om fortetting, finansieringsmuligheter, forventninger knyttet til den øvrige byutviklingen, transportteknologienes symbolske verdi og ikke minst brukerkonfigurasjoner. Et sentralt poeng er at valg av offentlige transportteknologier ikke er opplagt, men argumenteres fram som en viktig del av den aktuelle byens identitet, og som avgjørende for dagens og framtidens transportsituasjon i byen.

We want to study what we have called environmental knowledge management in local governments. We have chosen to approach the issue in four ways. First, we study a national initiative, "Cities of the future" to examine what kind of input to local environme ntal knowledge management that may be produced through national policy-making. Second, we investigate an experiment in some local governments to implement mainstreaming of environmental concerns. We believe such mainstreaming to illuminate possibilities a nd challenges of environmental knowledge management in a context of a concerted effort to improve local efforts to enact environmental knowledge. The concept of mainstreaming also adds an interesting strategic component, not the least in the sense that en vironmental knowledge also needs to be mainstreamed in such efforts. Mainstreaming represents an overarching effort of enacting environmental knowledge. To supplement this angle, we will also take a sector approach to investigate how environmental knowled ge management is performed in a more focused setting. We have chosen to look at transport, which we see as a particularly important and pertinent area of concern with respect to sustainability. Finally, we want to explore the issue of interdisciplinarity . Effective environmental knowledge management has to be interdisciplinary, but what are the implications of this? How is interdisciplinarity enacted in environmental knowledge management? We shall study this by analyzing interdisciplinarity as it is prac ticed in the three previously mentioned approaches; the national initiative, mainstreaming and local transport.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling