MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling

Store byer i rask vekst setter søkelyset på hvordan den økende urbaniseringen blir oppfattet og taklet - i politikk og planlegging. Urbanisering som en betydelig samfunnstrend og -utfordring blir forstått og håndtert ganske forskjellig på tvers av ulike sektor- og fagtradisjoner. Kunnskap synes samtidig å være en stadig mer vesentlig faktor i alle deler av polikkutformingen, så vel i problemformulering og problemforståelse som i politiske strategier og løsninger. UrbaKnow-prosjektet ser spesielt på hvordan urbanisering-på-norsk foregår. Et utgangspunkt har vært å avklare faglige og politiske forskjeller særlig i synet på urbaniseringens miljøkonsekvenser. Prosjektet er delt i fire arbeidspakker: i) kunnskapstradisjoner i byplanleggingen; ii) utvekslingen mellom kunnskap og politikk hva gjelder byenes medvirknings- og miljøutfordringer; iii) et komparativt internasjonalt blikk på urbanisering og miljøkonsekvenser; iv) spørsmålet om hvordan tverrfaglighet kan ses som et svar på for ensidig og oppsplittet (fragmentert) bruk av kunnskap i byutviklingen og -planleggingen. Ved å kombinere såpass ulike fagtradisjoner som kunnskaps- og profesjonssosiologi og STS-studier (science-technology-studies) på den ene siden med miljø- og utviklingsforskning på den annen, kan prosjektet bidra med nye samfunnsvitenskapelig perspektiver på dagens urbanisering og miljøutfordringer - et felt som så langt har vært dominert av fysisk planlegging. Også metodologisk anlegger prosjektet et kombinert perspektiv ? både kvalitative og kvantitative metoder, så vel diskursanalyse som surveyanalyse for å kartlegge og forklare dominerende og kombinerte kunnskapstradisjoner i byutviklingen. Prosjektet har organisert seminarer og workshops for å utvikle felles papere. Det har vært avholdt to CIENS Frokostseminarer i prosjektets regi, høsten 2014 og vår 2017. Høsten 2015 organiserte prosjektet en internasjonal workshop i London i samarbeid med forskere ved UCL (University College London). Prosjektet har også blitt presentert og diskutert på interne CIENS-seminarer og -møter. I mai 2016 ble det sendt en nettsurvey til mer enn 1000 fagfolk, planleggere og forskere med en markert interesse for byspørsmål (respondentene var deltakere på store byforskningsseminarer/-konferanser det siste året). De 326 respondentene som på ulike måter arbeider med byutvikling har en variert yrkestilknytning og faglig bakgrunn: 39% samfunnsvitere, 18% arkitekter, 16% ingeniører, 12% ingeniører; 40% fra offentlig sektor, 26% fra forskning og 14% fra næringslivet. Et tydelig funn et at urbanisering langt oftere blir sett på som en 'løsning' enn som et 'problem' blant disse «byutviklerne» - og mer blant yngre, blant næringslivsaktørene og blant arkitekter og samfunnsvitere enn blant andre. Ikke uventet står planlegging - både areal- og samfunnsplanlegging - sterkt som politisk løsningsstrategi. Synet på tverrfaglighet er i overveiende grad positivt. På spørsmål om hvilken kunnskap som vurderes som viktig for byutviklingen framover, svarer alle «egen» fagdisiplin først. Men likevel med en svært åpen, sjenerøs innstilling til at andre fag også er avgjørende. De åpne svarene i nettsurveyen får fram interessante og rikholdige refleksjoner på hvilke muligheter og utfordringer arbeidet for bærekraftig byutvikling står overfor framover. Mange peker på et for stort fysisk-teknisk faglig hegemoni og for dominerende utbyggerinteresser i dagens byutvikling. Og peker på et manglende helhetsperspektiv for å håndtere komplekse urbane utfordringer. Det ser likevel ut til å være en utpreget konsensus om rådende planleggingstradisjoner, men der mange nye typer «byutviklere» også ser mulighetene i byenes bredere samfunnsstrategier, som allerede ligger latent - både i lovverket (krav om medvirkning og samfunnsplanlegging) og i stadig økte krav om og forventninger til kunnskaps- og policyintegrasjon.

With increasing urban growth, how urbanization is perceived, and what knowledge is included or excluded in planning and policy making becomes highly significant. Urbanization is conceptualized, viewed and handled differently in differing knowledge traditi ons. Knowledge is used at every policy stage, in problem identification and policy formulation, as well as for policy strategies and solutions. The project's part of departure is the perceptions of urbanization and the use of knowledge in the planning for sustainable cities in the Norwegian context. The proposed project consists of four main work packages: WP1: Knowledge traditions in urban planning, WP2: The Knowledge-Policy interaction when it comes to urban environmental challenges, WP3: Comparative international perspectives on urbanization and environmental challenges, Oslo, London and Chennai compared, WP 4: Overcoming knowledge fragmentation, testing the claim for interdisciplinarity in urban and environmental planning. The project will employ s ocial science perspectives in order to study the knowledge base for problem definitions and policy solutions and how they vary across sectoral, disciplinary, and national borders. By combining theoretical insights from sociology of knowledge and studies o f profession, science and technology studies and development research, the project will bring new perspectives and theoretical innovation to studies of urban and environmental planning, which have so far frequently been left to spatial planners themselve s. Methodologically, the use of mixed methods aims at new ways of approaching planning studies. The knowledge traditions, the knowledge-policy and cross-disciplinary interaction in urban environmental planning will be investigated qualitatively by discour se analysis of policy documents, informant interviews and focus groups, and quantitatively through a web-survey to map the extent of knowledge exchange, and interdisciplinarity in urban environmental management.