Tilbake til søkeresultatene

BALANSE-Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse

Kjønnsbalanse i forskning og forskningsledelse ved forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Bergen

Tildelt: kr 5,7 mill.

Universitetet i Bergen har ledet studien «Kjønnsbalanse i forskning og forskningsledelse ved forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Bergen" som har fått midler gjennom Forskningsrådets Balanseprogram. Prosjektet, med kortnavnet Balanse-Bergen, var et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet, Høgskolen i Bergen (nå HVL) og Uni Research Rokkansenteret. Målet med Balanse-Bergen var både å studere årsakene til kjønnsubalansen og å gjennomføre tiltak for å øke andel kvinner i vitenskapelige toppstillinger. Prosjektet, som har målsettinger om både kortsiktige og mer varige endringer i organisasjonene, har gått over tre og et halvt år og har bestått av flere komponenter. En forskningskomponent for å få ny kunnskap på feltet har stått sentralt. Likestillingsfokusert ledelse har vært et annet sentralt tema. I tillegg ble det utviklet og gjennomført en rekke tiltak for å fremme kvinners karrierer i akademia. Forskerne Gry Brandser og Sevil Sümer ved Rokkansenteret har hatt ansvaret for forskningsdelen i prosjektet. Resultatene er blant annet publisert i rapporten Farefull ferd mot toppen, Rapport 3-2016, Uni Research Rokkansenteret, og i artikkelen «Kjønnsbalanse i akademiske toppstillinger ? med blikk for brytninger og nye muligheter» i Tidsskrift for kjønnsforskning nr.1 -2017. Rapporten ble lansert på Forskningsrådets frokostseminar på Litteraturhuset i Oslo i februar 2016. Den har også vært presentert på frokostseminarer på Rokkansenteret, HVL og Havforskningsinstituttet, samt på en rekke andre konferanser og seminarer. Rapporten har fått mye medieomtale både lokalt og nasjonalt. Resultatene fra studien brukes nå aktivt i utformingen av likestillingsfokusert ledelse og lederkurs for kvinner. Av konkrete tiltak i Balanse-Bergen er mentorprogrammet det mest omfattende. Mentor-programmet hadde 22 mentor-adept-par satt sammen på kryss og tvers av faggrenser og institusjoner. Målet var at adeptene skulle ha en klar plan for å søke opprykk til professor i løpet av prosjektperioden, som gikk fra våren 2015 til høsten 2016. Adeptene fikk også delta på en rekke karrierefremmende kurs. En omfattende sluttrapport og en veileder med tips om hvordan drive mentorprogrammer i akademia er publisert på prosjektets hjemmeside. Kurs i akademisk skriving og opprykkssøknad har også vært tilbudt forskere og førsteamanuenser utenfor mentorprogrammet. Spesielle tiltak for å øke rekrutteringen av kvinner til vitenskapelige toppstillinger innenfor realfagene er også gjennomført. Balanse-Bergen har fått omtale i flere interne aviser ved de deltakende institusjonene, og har vært presentert i mange ulike fora, blant annet på universitetenes personallederkonferanse i september 2016, på de årlige likestillingskonferansene i UiB-regi, fellessamlingene til mentorprosjektet, på nettverksmøtet "Talenter i spill" ved Universitetet i Agder i mars 2015 og på 9th European Conference on Gender Equality in Higher Education i Paris i september 2016. Hovedprosjektet ble avsluttet 1.april 2017, og har hatt to oppfølgingsbiter: Balanse-Bergen - varig virkning og Balanse- Bergen ? internasjonalisering. Disse ble avsluttet 31.oktober 2017. Tiltakene for varig virkning har bestått av to deler: 1. Utvikling av opprykkskurs til et fast karrieretilbud med sikte på å øke andel kvinner i professorstillinger og tilsvarende. 2. Utarbeidelse av en veileder for mentorprosjekter i akademia basert på erfaringene fra Balanse- Bergen. Balanse Bergen- internasjonalisering skulle bidra til å sette likestilling, kjønn og internasjonalisering på dagsorden. Kvinner er generelt underrepresentert både som prosjektledere og deltakere. En konsekvens er at de mister muligheter for å bygge ut internasjonale nettverk, noe som er en viktig forutsetning for å gjøre karriere i dagens akademia. Prosjektet har bestått av en internasjonal workshop som ble gjennomført i august 2017. Forskerne har også skrevet artikkelen Gendered Hierarchies and Stereotypes in Changing Academia for internasjonal publisering, og de har dannet et internasjonalt nettverk bestående av åtte partnere fra en rekke land som har sendt en felles prosjektsøknad til Horisont 2020. Les mer om aktivitetene og resultatene på Balanse-Bergen sin hjemmeside: http://www.uib.no/balanse

Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet og Høgskolen i Bergen er, som de fleste andre forsknings- og utdanningsinstitusjoner, en tradisjonelt kjønnsdelt arbeidsplass, både horisontalt og vertikalt. Kjønnslikestilling har vært på dagsorden i flere tiår, og rekrutteringsgrunnlaget har vært sterkt forbedret gjennom den store tilstrømmingen av kvinnelige studenter allerede fra midten av 70-tallet. Men kvinner utgjør en synkende andel på hvert trinn på den akademiske karrierestigen. Kvinnene er i fler tall blant studentene på nesten alle fagfelt, men utgjør bare rundt 24 % av professorene. I likestillingsarbeidet har man særlig vært opptatt av å avdekke og bekjempe barrierer i akademia som kvinner møter i større grad enn menn, og som er til hinder for likestilling. Likestilling handler også om å ha et blikk for det psykososiale arbeids- og studiemiljøet og å bli bevisste på organisasjonskulturer som kan fungere utstøtende eller diskriminerende. Både Universitetet og Høgskolen i Bergen er mangfoldige o rganisasjoner med en stor variasjon mellom de ulike fagmiljøene med hensyn til hvordan forskning og personalledelse praktiseres. Fagmiljøene har også svært ulike kjønnsmessige fordelinger i de forskjellige stillingskategoriene og blant studentene. Variasj onene i kjønnsbalanse både innen universitets-, høgskole- og instituttsektoren avspeiler ulike fagtradisjoner og -miljøer, og tilsier at man bør sette inn differensierte tiltak for å oppnå kjønnsbalanse. Et felles prosjekt mellom fire ulike institusjoner innen forskning og utdanning i Bergen, som både består av konkrete tiltak og en forskningskomponent, vil kunne gi økt innsikt i hvilke mekanismer som kan virke diskriminerende og hindre likestilling i sektoren. I tillegg vil de tre institusjonene gjennom samarbeid kunne trekke veksler på hverandres erfaringer og ressurser på feltet. Lederutviklingsprogrammer, mentorprosjekter og andre karrierefremme tiltak skal tilbys på tvers av institusjonene. Erfaringer fra prosjektet "Kjønnsbalanse i forskning og forskningsledelse ved forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Bergen" (Balanse-Bergen) blir nå innarbeidet i de deltakende institusjonenes handlingsplaner, bla a mentorprosjekter, likestillingsorientert lederopplæring og lederkurs for kvinner. "Balanse Bergen - varig virkning" er en oppfølger av "Balanse - Bergen" hvor målet er å styrke mulighetene for varig virkning av de tiltakene som ble gjennomført i hovedprosjektet. Oppfølgingen vil være konsentrert rundt to oppgaver: 1.Intensivt opprykkskurs Det skal utvikles og gjennomføres et opprykkskurs som kan innarbeides i institusjonenes handlingsplaner og bli et fast karrierefremmende tilbud som vil bidra til å øke andel kvinner i professorstillinger og faglige lederstillinger. 2.Med utgangspunkt i sluttrapporten fra mentorprosjektet skal det utarbeides en veilederbrosjyre for andre som ønsker å gjennomføre mentorprosjekter i akademia. Prosjektet skal gjennomføres i perioden april til September 2017. I UiBs strategi for perioden 2016 til 2022 er økt deltakelse i Horisont 2020 og bedre posisjonering i forbindelse med utvikling av EUs nye rammeprogram en sentral målsetting. Universitetets nye handlingsplan for internasjonalisering understreker også betydningen av å utvikle og styrke internasjonale nettverk. I rapporten Farefull ferd mot toppen(Brandser og Sümer,2016) fra Balanse-Bergen- prosjektet peker forskerne på at konkurransen om midler er blitt skarpere og kravene om robuste, internasjonale forskningsnettverk er blitt strengere. Nye systemkrav har kommet til, undervisningsbyrden har økt og tellekantsystemet har skapt spenninger mellom gamle og nye vurderingskriterier i kompetansebedømminger for opprykk og ansettelse. En opphopning av like kandidater i kombinasjon med få stillinger betyr kø og tilspisset konkurranse. Kvinners muligheter må ses i relasjon til at kravene til forskning er skjerpet samtidig med at forventningene til forskerrollen ikke har vært gjenstand for tilsvarende revisjon. En rekke andre studier viser kjønnsforskjeller i internasjonalt forskningssamarbeid. Kvinner er generelt underrepresentert både som prosjektledere og deltakere. Dette kan både skyldes at kvinner får mindre gjennomslag på søknader og at kvinner finner det vanskeligere å kombinere mobilitetskravet med hensynet til familien og en eventuell partners yrkeskarriere. En konsekvens er at de mister muligheter for å bygge ut internasjonale nettverk, noe som er en viktig forutsetning for å gjøre karriere i dagens akademia. Balanse Bergen- int er et halvårig prosjekt (april - September 2017) som skal bidra til å sette likestilling, kjønn og internasjonalisering på dagsorden. Nettverksbygging står sentralt og vil ha avgjørende betydning for etablering av nye søknader til Horisont 2020.Tema i Balanse Bergen - int er: 1. Internasjonal workshop 2. Internasjonal publikasjon 3. Nettverksbygging

Budsjettformål:

BALANSE-Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse

Finansieringskilder