Online Interaction Forms - a depth hermeneutic study of yellow-press discussion forums

Hvordan møter vi hverandre på nett og hva slags interaksjoner har vi? Hvilke følelser uttrykker vi og utveksler vi online og hvordan gjør vi det? Og hvordan er de spesifikke online omgangsformer med på å forme oss selv og verden rundt oss? Dette er noen av spørsmålene prosjektet «Online Interaction Forms» søkte å finne svar på - i online debattforumer og sosiale medier. Prosjektet nærmet seg spørsmålene fra et psykososialt perspektiv. Men hva betyr det egentlig å tilnærme seg online interaksjoner fra et psykososialt perspektiv? La oss ta det hyppig diskuterte tema om narsissisme i sosiale medier som eksempel: For å undersøke en påstand som «Sosiale medier dyrker narsissisme» fra et psykososialt perspektiv må vi nærme oss påstanden fra forskjellige sider. Vi må se på hvordan individuelle disposisjoner (dvs. holdninger og handlinger som vi inntar og utfører automatisk og intuitivt), sosiale krefter (dvs. holdninger og handlinger som er implisitt i utbredte normer og sosiale institusjoner) og teknologiske muligheter (dvs. de bruksmåter som er bygd inn i mediedesignen) forenes i en dynamikk som så kan identifiseres som narsissistisk. For eksempel, på det teknologiske plan kan vi se at de fleste sosiale medier gjør det ikke bare mulig å samhandle med andre på bestemte måter - å følge, like, dele - men de muliggjør også at vi hele tiden har oss selv i fokus mens vi samhandler. - Se! Jeg følger/liker/deler! - Dette blir et narsissistisk trekk i selve teknologien. På det sosiale plan må denne tekno-narsissismen, som er beskrevet ovenfor, også ses i sammenheng med en markedslogikk som stadig krever at vi gir et godt inntrykk av oss selv i offentligheten - som et bilde på at vi lykkes i samfunnet. Vi kan like det eller ikke, men faktum er at en 'public-relations'-logikk er blitt en fast del av våre hverdagsliv og denne logikken må ses på som et sosial-narsissistisk trekk. Dvs. det finnes noe i selve samfunnet som krever en viss narsissistisk disposisjon fra individet. Videre, på det psykologiske plan er det ofte slikt at individer føler et visst ubehag og et ønske om å ha vennlige relasjoner med andre på nett, selv om de ikke er bevisste over de sosiale krefter og teknologiske implikasjoner som er i spill i sosiale medier. Dvs. vi er ofte engstelig for at det kan slå tilbake på oss senere dersom vi ikke er imøtekommende på nett. Slikt sett kan det godt være at det ligger bak den ekstreme selvopptattheten, som vi ofte identifiserer som narsissisme, et foruroligende spørsmål «Er jeg god nok/populær nok/ vennlig nok?». Det psykososialt perspektiv finner således dybde, kompleksitet og ikke minst empati i tilsynelatende enkle observasjoner som at «sosiale medier dyrker narsissisme». Og med slike tilnærminger har prosjektet analysert politiske diskusjoner i online forumer og sosiale medier - særlig tatt i betraktning en generell økning av populistiske og fremmedfiendtlige holdninger i store deler av Europa. Skulle man fremheve et overordnet funn - en sentral innsikt fra prosjektets publikasjoner - så er det at online fenomener, som «trolling» og hat-prat, samt generellere politiske fenomener som radikalisering og populisme, på ingen måte må ses på som utelukkende brakt frem av digitale medier. Heller - og parallelt til narsissisme-eksemplet ovenfor - viser prosjektets funn at det er mange aspekter som virker sammen og produserer disse fenomenene. Sidedesign, brukeroverflate og interaktive funksjoner, redaksjonspolitikk og moderatorpraksiser, plattformers forretningsmodell og måten denne modellen møter etablerte kulturelle praksiser, sosiale strukturer og politiske bevegelser, og ikke mint den individuelle brukerens oppfattelse av seg selv - alt dette er med på å forme de fenomenene vi konfronteres med, og ofte er bekymret for, online. Med disse aspekter i fokus produserte prosjektet ny kunnskap på følgende felt: - Forholdet mellom kommentatorer og online forum/plattformer. - Politiske dimensjoner i affektladete handlinger i online debatter. - Typiske karakteristika i høyrepopulisme online. - Forholdet mellom politisk vold og det virtuelle i høyre-ekstreme online forumer. osv. For en komplett liste over publikasjonene og lenker til online versjoner av artiklene, vennligst sjekk: www.steffenkruger.com.

(As agreed upon with Siri Tønseth [telephone conversation 15/01/2019]): Please consult the uploaded "Results Report" document for a detailed comparison of the outcomes and impacts that I anticipated/suggested in the application and the project's actual results, outcomes and impacts!

This project analyzes the affective content of the online news discussion forums of mainstream yellow-press news media. The attacks of Anders Behring Breivik in Oslo and on Utøya in 2011, as well as the financial crisis and the general rise of reactionary and xenophobic sentiment across Europe, which were amplified and driven by online networking and forum debates, brought home the need to find out more about debates in online forums and what emotive functions and socializing effects these forums have for and on their users. The proposed study intends to address these problems directly. Its overall aim is to find answers to the following pressing questions: 1.) What are the affective dispositions, interaction forms, and relational styles performed and cul tivated within the online discussion forums of the yellow-press news media in Europe (thesun.co.uk; bild.de; vgd.no compared to others)? And what is the discursive nature of communication produced in them? 2.) How do the findings produced in 1.) apply to the results of research into the demographics, behavior and political attitudes of forum participants? How can they be understood when brought face to face with the editorial policies and moderating practices of the (privately owned) news platforms hostin g the forums? 3.) Against these findings: What are the potential consequences of the cultivated dispositions and forms of interaction ? their risks and dangers ? for social cohesion? 4.) And finally: how can a specific psychological approach, which takes unconscious mechanisms into account, deepen the understanding of these processes? I will follow up on those questions by employing the depth-hermeneutic method of "scenic understanding" (Lorenzer, 1973; 1986). While this method is specifically geared to locate and identify the latent affects and conflictual dynamics in the interplay of individuals and their institutions, it has not been applied to online communication before.