Getting on in life: Strategies of middle-class reproduction

Hvordan framstår og opprettholdes sosiale klasseforskjeller i et forholdsvis egalitært samfunn som det norske? Dette prosjektet har undersøkt hvordan klasseforholdene opprettholdes på flere måter. Et sentralt poeng i prosjektet er at ulikhet i det norske samfunnet ikke kan uttømmende beskrives eom kun endimensjonalt hierarkisk, som et spørsmål om hvor mye ressurser eller kapital en har. Prosjektet har vist at hva slags kapital det er snakk om - økonomisk eller kulturell - spiller en stor rolle. Om en har mye eller lite kapital, og om kapital er mest av det økonomiske eller kulturelle slaget, spiller en betydelig rolle for hvordan nordmenn lever, hva slags muligheter de har i livet. hva de setter pris på og hva de synes og mener. Dette vises på en rekke området, ikke minst i spørsmålet sosial mobilitet inn i høyere samfunnslag. Resultatene viser at selv om det norske klassesystemet på ingen måte er helt lukket er det likevel sterke tendenser til lukning, spesielt rundt de mest privilegerte posisjonene. Generelt er det slik at de som stammer fra privilegert bakgrunn mye oftere selv ender i en slik posisjon, enn hva som er tilfellet for de som kommer fra andre bakgrunner. Samtidig er det en vesentlig forskjell mellom ulike posisjoner ettersom hvilken form for kapital som gjør seg gjeldende: Selv om det generelt sett er enklere å innta en eliteposisjon dersom en selv er fra eliten, er det for eksempel langt oftere slik at de som stammer fra kulturell kapital-gruppene selv ender opp der, enn at noen fra, si, en økonomisk kapital bakgrunn ender opp i en kulturell kapital-gruppe. Dette refereres til som kapitalspesifikke mobilitetsbarrierer. Samtidig studeres også hvordan klasseforskjeller framtrer gjennom hvordan de setter seg gjennom i kulturelle og politiske skillelinjer. På den ene siden har prosjektet dokumentert at det også i Norge er slik at det er systematiske forskjeller i smak og livsstil langs klassestrukturens hovedskiller. I de privilegerte lag utviser en varianter av ressurskrevende smak ? enten fordi den koster penger eller fordi den forutsetter en slags symbolsk mestring. Samtidig vises det også at det er tydelige politiske skillelinjer etter både mengden og typen kapital. Disse analysene kan tyde på at klassepolitikken har forandret form: Mens det før var slik at de med minst ressurser stemte til venstre og de med mest til høyre, ser det i dag ut til at venstreposisjonen inntas av de med mest kulturell kapital. Samlet sett viser prosjektet at klasseskillene fremdeles er av stor betydning i det norske samfunnet, men at formen det tar kanskje skiller seg fra hvordan en har pleid å tenke seg det.

Why do middle-class children so often land middle-class careers? This project will study the ways in which Norwegian middle-class parents help their offspring. That addresses the key issue in stratification research, namely the stability of class relation s. Through qualitative interviews, the project will analyse 1) interviewees accounts of how they got into their careers, with special attention to how parents helped them into it, and 2) how the interviewees, as parents, seek to increase their childrens c hances of educational success and occupational advancement. The general working hypothesis is that they do this by drawing on different forms of resources - economic, cultural or social. Pre-existing studies have focused on the UK and the US. Unlike these studies, this one will systematically address internal differences in the middle class by interviewing people in a broader range of middle-class occupations. This is novel and important, as one should expect some variation in how resources are used depen ding on what specific career is in focus. Analysing these processes in a relatively egalitarian social democracy will give insights into generalities and national peculiarities of middle-class strategies by comparing with earlier work. Most work on social mobility stop at the identification of statistical patterns. However, this project will pick up from there, uncovering the active engagement, or lack thereof, on the part of middle-class parents in their children's future. This will advance knowledge on processes of social mobility and of relations of social inequality more generally. While resolutely empirical, the project will make explicit theoretical contributions to core debates in social science: about the relevance of class to contemporary society ; about how class inequalities are reproduced; about the role of cultural capital in class processes; and about how social action and structural analysis can be integrated.