Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

After the Black Death: Painting and Polychrome Sculpture in Norway, 1350-1550

Alternativ tittel: 1350-1550: Maleri og polykrom skulptur i Norge etter svartedauden

Tildelt: kr 9,1 mill.

Prosjektet 'After the Black Death' (ABD) ble lansert i 2010 og finansiert fra midten av 2014 til slutten av 2018. Finansieringen bidro til at et internasjonalt nettverk kunne fokusere på sen-middelalder alterskap og skulpturer fra norske kirker. Spesielt på ca. 25 gjenstander som har blitt kategorisert som import fra Nord-Tyskland til Norge fra den første pestbølgen (1349) til Reformasjonens første år fra 1536. Utgangspunktet var den problematiske 'import'-kategorien og den første teorien fra 1878 som hevdet at det overlevde for få håndverkere etter Svartedauden til å dekke den fortsatte etterspørselen etter religiøse gjenstander. I stedet bidro angivelig nord-tyske og nederlandske handelsmenn til å fylle dette tomrommet ved å levere slike gjenstander til norske kirker, noe som både skadet og ekskluderte lokale krefter. Under Nasjonalromatikken ble tanker om tap innarbeidet i negative ideer om Hanseatiske kjøpmenn. Gjenstandene som har blitt studert i ABD-prosjektet har derfor blitt knyttet mer til 'Norges 400-årsnatt' enn til nasjonale narrativer, på tross av sistnevntes betydning for norsk kulturarv (Streeton 2014; 2016/17; 2018; Ebert 2019). ABD-prosjektet har fått konservatorer, naturvitere og historikere til å endre tolkningene av disse gjenstandene. Samarbeidende forskningsgrupper har undersøkt omstendighetene rundt produksjonen av gjenstander i Oslo og Bergen i løpet av Senmiddelalderen, noe som har gitt grunnlag for å tolke gjenstandenes skader og forandringer på nytt. Undersøkelsene fokuserte først på original form, farge og glans for å finne ut når og hvordan gjenstandenes individuelle og vesentligste bestanddeler ble laget. Dendrokronologi har indikert dateringer av gjenstandenes strukturelle deler i tillegg til treverkets fellingssteder (Daly and Streeton 2017), mens analytisk fotografering og kjemiske analyser har gitt vesentlige data for å fastsette både komposisjon og nedbrytning av gjenstandenes farger og forgyllinger. Dette arbeidet etablerte først og fremst at 'import'-kategorien er altfor enkel, nettopp fordi mange verksteder både i Norge og utenfor må ha vært ansvarlige for å produsere mange ulike deler av disse gjenstandene og i løpet flere tiår (Daly and Streeton 2017; Streeton et al. 2018; under publisering). Samtidig som at verksteder i Nord-Tyskland uten tvil var ansvarlige for produksjonen av noen av delene i de sammensatte alterskapene er det sannsynlig at mange andre deler ble fraktet, særlig til Bergen. Deretter ble gjenstandene montert og ferdigstilt ved ankomst. Derfor er merkelapper som 'nord-tysk' og 'norsk' unyttige fordi stedene for denne produksjonen både var komplekse i sin sammensetting samt multinasjonale. Materialbasert forskning har oppklart mekanismene bak nedbrytningsprosessene for kobbergrønne og bly-baserte oljemalinger, for eksempel på slike gjenstander i kystnære kirker (Platania et al. 2018). Blant funnene har det nå blitt tydelig at metall-såper kan forandre sin mineralisering i oljefarger, noe som ytterligere kompliserer tolkningene av originale komponenter og mer enn tidligere antatt (Platania et al. under publisering). I tillegg har undersøkelsene av noen av gjenstandenes bærende underlag (treverk) samt senere reparasjoner og overmalinger bidratt til å forandre gamle kunsthistoriske narrativer (Ebert 2019). Utover dette har ABDs studier av originale materialer, fragmentering og nedbrytning gitt anledning til å stille nye spørsmål som igjen har åpnet opp for ytterligere undersøkelser om hvordan soknebarna har opplevd disse kirkegjenstandene gjennom hundrevis av år og om hvilken plass de kan ha hatt i deres daglige tilværelse. For eksempel gjennom fysiske spor som gjentatt berøring samt nøytralisering og skjending som nå kan 'leses' sammen med historiske og rettslige dokumenter (Streeton 2017; under publisering). Spesielle bevis som skamfering av neser sammenlignet med spesifikke avstraffelses-metoder funnet i Norske lover gir støtte til videre forskning om hvordan hybrider av liturgisk praksis fortsatte i forlengelsen av Reformasjonen og lenge etter 1536. Overgangen fra Katolisismen var nok adskillig lenger enn de ofte foreslåtte tre generasjonene. Historisk Museum (UiO) har skapt en offentlig utstilling for ABDs forskning med utstillingen 'Forvandling/Transformation' som åpnet i januar i 2019. Utstillingen ble utviklet for å presentere ABDs resultater sammen med resultatene fra et annet NFR-finansiert prosjekt 'Religion and Money'. Kuratorene kunne ta i bruk et rikholdig utvalg av historiske utstillingsmåter for kirkegjenstander fra middelalderen (Liepe 2018), samtidig som de også måtte håndtere de mange utstillingsutfordringene for skadede religiøse uttrykk. Utstillingens tekster og utstillingens guide (Bjerregaard 2018) fremhever tema fra gjenstandenes produksjon, langsiktige bruk, delvise ødeleggelser og flere ulike fortolkninger siden reformasjonene og frem til i dag.

The ABD project has engaged conservators, materials scientists, and historians to redirect interpretations of this category of object. Together, collaborative groups have traced the circumstances under which late-medieval objects in Oslo and Bergen were produced, which formed foundations for decoding damages and tracing transformations over time. This is important because the majority are now both physically and ontologically unrecognisable to a general audience. Efforts concentrated especially on circa 25 objects that have been categorised as imports from northern Germany to Norway in the period after the first wave of Bubonic Plague (1349) until the early years of the Reformation (from 1536). Funding allowed the international network to focus on late-medieval folding altarpieces, shrines and sculptures from Norwegian churches, and particularly those now in museums. For final project results see: https://www.hf.uio.no/iakh/english/research/projects/medieval-painting/index.html

'After the Black Death' focuses on an internationally important group of folding altarpieces, shrines, sculptures and crucifixes. The majority is thought to have been imported to Norway from northern Germany and the Low Countries after 1350, and possibly as late as the 1550s - between the first wave of Bubonic Plague and the early years of the Reformation. The collection was last studied systematically in the 1930s. In the intervening 75+ years, scientists have developed innovative methods for character ising paint, gilding and the wood used for carving and frames. Such material data will allow project investigators to build on art-historical attributions, and to provide a context for these currently de-contextualised works of art. This research will fac ilitate a far more complete understanding of profoundly altered objects than has been possible before. Visualising the original and interim appearances creates intellectual access to earlier perceptions of objects that were once central to late-medieval church culture across this country. However, understanding appearances and functions over time is only the first step. The process of examination and interpretation aims to inform far larger debates, especially those that address foreign influences on No rwegian cultural landscapes. Foreign origins and Catholic associations have conditioned negative ideas about so-called Hanseatic art and Norway's decline after 1350. Moreover, objects of this kind continue to sit outside of Norwegian national narratives. The project therefore aims to unravel and unveil the positive aspects of cultural exchanges during 'Dansketiden'. The project is led by Tine Frøysaker in collaboration with an international network. The research agenda has been designed to cultivate n ew understandings of conservation research and its contemporary implications. Outcomes include publications, exhibitions and a database, to make this little-known resource broadly accessible.

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder