Understanding Emerging Practice in Software Development

Programvare definerer og muliggjør innovasjon innen alle områder av moderne menneskelig aktivitet, inkludert vitenskap, teknologi, offentlig forvaltning, underholdning, utdanning, energi, forsvar, helse og medisin. Ettersom avhengigheten av programvare vokser, vil samfunnet stille stadig større krav til mangfold og kvalitet på programvaren som utvikles. Kjerneidéen med prosjektet har vært å møte disse økende behovene og å bidra til en fornyelse av disiplinen ?software engineering? ved å bidra til betydelige fremskritt i vår forståelse av det refleksive forholdet mellom nye teorier og ny praksis i programvareutvikling. En slik forståelse er et viktig skritt mot å løse dype og viktige problemstillinger innen utvikling av programvare. Prosjektet undersøkte to grunnleggende utfordringer: formaliseringsutfordringen og distribueringsutfordringen. Smidig prosjektledelse bryter med en tradisjonell, lineær sekvens av veldefinerte aktiviteter og skifter fokus fra planlegging til gjennomføring. Ved å gjøre det, beveger smidig prosjektledelse seg fra tradisjonelle kommando- og kontrollstrukturer til felles beslutninger, selvstyre og læring i programvareteam. Dette gjør at kompleksitet og uforutsigbarhet i de problemløsende aktivitetene i programvareprosjekter kan håndteres på en bedre måte. Prosjektet har fokusert på erfaringer med å håndtere store prosjekter med utstrakt bruk av smidige prinsipper. Ett eksempel var Perform-prosjektet for Statens pensjonskasse. Den viktigste erfaringen er at smidige prinsipper ikke bare er egnet for prosjekter der mange krav ikke kan defineres på forhånd, men at slike prinsipper kan også kombineres med tradisjonell prosjektledelse til en ny type smidig prosjektledelse egnet for storskala programvareutvikling. Selv om smidige metoder støtter aktivt samarbeid mellom alle interessenter, omfatter de fleste smidige prosjekter ikke operasjonell drift. I kontrast til dette er DevOps en ny teknologi og et nytt rammeverk for integrering av utvikling og drift. Emerge-prosjektet har derfor utviklet en samling av prinsipper og praksiser som har til hensikt å bedre samarbeidet mellom utvikling og drift, spesielt i situasjoner der personell er geografisk spredd over flere tidssoner. I løpet av prosjektet har det vært avholdt flere fagdager og workshops, både bedriftsinterne med bedrifter i og utenfor prosjektet og i regi av Dataforeningen, med fokus på integrering av DevOps-prinsipper med vekt på smidig testing og prosjektledelse. Som innspill til fremtidig forskning ser vi en trend der formålet for læring i organisasjoner skifter fra fokus på effektivitet til smidighet, noe som gjør organisasjoner mer tilpasningsdyktige i en usikker fremtid. En lærende organisasjon, et begrep introdusert av Peter Senge ved MIT, vil kontinuerlig stimulere ansatte til læring og gjennomføre nødvendige endringer i organisasjonen. Det er et behov for å revurdere hvordan IT-organisasjoner er organisert for å kunne bli lærende organisasjoner.

Resultatene i dette forskningsprosjektet har forbedret økonomi og kvalitet ved produkter og tjenester i den FoU-intensive delen av programvareindustrien. EMERGE har utviklet ny kunnskap om det refleksive samspillet mellom teorier og praksiser i programvareutvikling. Relaterte evidens-baserte retningslinjer er utviklet, og programmerere og andre systemutviklere har blitt lært opp til å følge disse retningslinjene for raskt å kunne omsette den nye kunnskapen i konkret handling. De empiriske resultatene fra prosjektet har bidratt til høyere kvalitet og bedre utnyttelse av ressurser og således forbedret konkurranseevnen til IT-firmaer. EMERGE har også forbedret undervisning i informatikk ved at både teoretiske og empiriske resultater fra prosjektet har blitt inkludert i pensum ved diverse kurs i programmering og systemutvikling ved UiO og NTNU. De mange studentene ved disse kursene vil derfor være bedre forberedt i sine viktige roller i det 21. århundrets informasjonssamfunn.

Software defines, drives, and enables innovation in the systems we use in essentially all areas of modern human activity, including science, engineering, business, government, entertainment, education, energy, defense, health and medicine. As reliance on software grows, society makes exponentially greater demands on the diversity and quality of the software being developed. The core idea of the project is to meet these growing needs and to contribute to a renewal of the software engineering discipline b y providing significant advances in our understanding of the reflexive relationship between emerging theories and new patterns of actions in software development. Such understanding is a key step toward solving deep and important open research problems in the science and engineering of software. The project will investigate two fundamental dimensions of software challenge: the formalization challenge and the distribution challenge. An explicit target of the project is the development of breakthrough int erdisciplinary knowledge that address today's exploding complexity of software systems. Major progress in mastering this complexity will be achieved by leveraging existing scientific excellence and needs for future solutions in industry and public sector. The project will accelerate the transfer of software-oriented research findings to create a lasting impact on the competitive advantage of the Norwegian software-intensive industry and resolving long-term societal needs. The group behind the project has an excellent track record for creating relevant and readily available scientific knowledge to solve important problems for developers and users of software-intensive systems. For both challenges, we intend to perform the research in close collaboration w ith scientists with vast experience in the field and to invite promising young talents from outstanding groups for stays in the project, thereby helping to increase the scientific quality of our group.