Party-Interest Group Relationships in Contemporary Democracies: Character, Causes and Consequences

Det er en utbredt oppfatning at forholdet mellom partier og interesseorganisasjoner påvirker demokratiets virkemåte. Likevel har slike relasjoner fått relativt liten oppmerksomhet i statsvitenskapen. Hovedmålet med dette prosjektet har derfor vært å øke vår forskningsbaserte kunnskap om temaet ved å systematisk undersøke (1) hva som kjennetegner forholdet mellom partier og interesseorganisasjoner, (2) hva som former slike forbindelser og (3) hvilke konsekvenser forbindelsene har for politiske beslutninger på ulike felt, i dagens etablerte (gamle) demokratier verden rundt. Empirisk ville vi for det første kartlegge variasjon innad i og på tvers av ulike politiske systemer, primært ved å studere båndenes styrke/svakhet og graden av eksklusivitet/bredde i parti-interesseorganisasjonsnettverk. Dernest søkte vi å teste hypoteser om hva som kan forskjeller i styrken på bånd. Sist, men ikke minst, ville prosjektet undersøke i hvilken grad bånd mellom partier og interesseorganisasjoner faktisk har betydning for de politiske beslutninger som fattes. Ambisjonen var i tillegg å generere tverrnasjonale datasett som siden kunne bli gjort offentlig tilgjengelig. For å nå disse målene, har prosjektet samlet inn nye data gjennom surveys av 1) partienes sentralorganisasjoner, 2) partigruppene i lovgivende forsamling, and 3) og interessegrupper. Parti-surveyene dekket alle små og store partier i 19 gamle demokratier, mens interessegruppe-surveyen dekket representative utvalg interessegrupper i syv av disse. Vi konsentrerte oss om foreninger og organisasjoner. I tillegg kommer et partidatasett basert på koding av partienes vedtekter og partifinans-data. I sum inneholder PAIRDEM datasettene et høyt antall indikatorer på ulike aspekter ved parti-interessegruppe-relasjoner. Basert på disse dataene, i kombinasjon med andre datakilder, har vi lykkes å nå prosjektets delmål ved formell prosjektslutt. Vi har definert «relasjon» til å bestå de metoder eller prosedyrer partier og interessegrupper kan samhandle regelmessig gjennom. Styrken på slike bånd handler om hvor formelle eller på andre måter strukturert samhandlingen er. Videre har vi avdekket at slike organisatoriske bånd varierer langs én enkelt, men hierarkisk styrkeskala: de som har formaliserte bånd, vil gjerne også ha svakere, mer uformelle bånd, men ikke omvendt. Når det gjelder spørsmålet om kjennetegn ved forholdet mellom partier og interessegrupper i dag, har prosjektet dokumentert at det fortsatt eksisterer organisatoriske bånd mellom partier og interessegrupper i betydelig omfang, og også mellom partier og grupper som ikke har hatt forbindelser historisk. Funnene indikerer at det er vanlig å ha bånd til flere partier/gruppetyper. Når det er sagt, er det variasjoner i hvor sterke bånd som finnes, mellom og særlig innad i land: mellom partier, interessegrupper og par av slike. Noen interessegrupper har ikke bånd til partier i det hele tatt, enten fordi de ikke har kapasitet eller fordi de ikke ønsker. Å ha svakere bånd er vanlig, men det finnes også medium-sterke og fortsatt noen sterkt institusjonaliserte forbindelser. Når det gjelder spørsmålet om forklaringer på slik variasjon har vi på parti- og organisasjonsnivå funnet støtte til antakelsen om at hva partier og grupper kan tilby hverandre i form av ressurser som økonomisk støtte og tilgang til regjeringskontorene betyr noe. Samtidig har vi nyansert den tradisjonelle «byttemodellen», ved å vise at det er forskjell på å forklare om bånd eksisterer overhodet og styrken på eksisterende bånd. Videre har vi nyansert ideologi som mulig alternativ forklaring, ved å studere betydningen av om interessegrupper har en ideologisk profil eller ikke overhodet, og effekten av hvor nære/langt fra hverandre partiers og interessegruppers posisjoner eventuelt ligger langs spesifikke policy-dimensjoner. I sum tegnes bildet av at både nærhet i politiske (policy) mål og ressurser har selvstendig betydning. Hva angår kontekstens betydning har vi framfor alt funnet støtte til antakelsen om at mønsteret i partikonkurransen har sammenheng med eksistensen av bånd mellom partier og interessegrupper. I delstudier som fortsatt er under arbeid ser vi nærmere på betydningen av statlige reguleringer, som korporative organer og partifinansieringsregimet, for hvor sterke bånd partier og grupper generelt sett har. Når det gjelder spørsmålet om relasjonenes politiske betydning, tyder funn så langt at de organisatoriske båndene er positivt forbundet med interessegruppenes opplevde innflytelse over partienes beslutninger. Dermed kan det å pleie relasjoner og ikke (kun) søke å influere «ad hoc» i enkeltsaker, ha substansiell verdi for interesseorganisasjoner som søker å påvirke partiers politiske posisjoner og, i neste omgang, utfall av offentlige politiske beslutningsprosesser.

Når det gjelder virkninger i form av endringer i kompetanse, adferd, praksis og/eller politikk har prosjektet for det første hevet kompetansen i fagmiljøet for parti- og interessegruppeforskning ved Universitetet i Oslo. For det andre har prosjektet direkte og indirekte bidratt til ny rekruttering til dette forskningsmiljøet i Norge. For det tredje har prosjektet styrket de involvertes posisjon og internasjonale nettverk innen parti- og interessegruppeforskning. Når det gjelder langsiktige endringer på samfunnsnivå, har prosjektet bidratt til å bygge bro mellom to tradisjonelt separate forskningsfelt. Slik har PAIRDEM vært med på å revitalisere studiet av grenseflaten mellom parti- og interessegruppepolitikk. Prosjektets funn har også flere teoretiske implikasjoner som kan tenkes å påvirke den kollektive forståelsen av og organiseringen av demokrati på lengre sikt.

Even though both studies of parties and interest groups constitute 'highways' of research, the relationship between them has been largely overlooked by political scientists to date. From the party side, it has regularly been argued that the traditionally strong links between particular parties and other civil society organizations have weakened along with social cleavages, but the lack of common concepts and systematic empirical evidence prevent clear conclusions from being drawn and also make the literat ure on causes and consequences of party-group links sparse. The proposed project aims to fill all these lacunas in the literature. First, we need to find a way to conceptualize party-group relationships that reduces the dimensions along which they can va ry. Empirically, the project consists of three parts or sets of research questions. The first part will assess the nature of today's relationships between parties and interest groups, by mapping similarities and differences mainly in terms of the organiza tional closeness and range of relationships. Second, we aim to test various theory-driven hypotheses concerning the factors that shape party-group links, to explain, in particular, major variation in the degrees of institutionalization at the country and/ or party/group level. Last, but not least, the proposed project will examine empirically whether (the weakness/strength of) links with interest groups actually affect the political decision-making of parties/unions (power relations). The project is divide d into three empirical modules: 1) An extensive study of all old democracies (party statutes and survey) 2) A comparative study of selected old democracies (both party and interest group survey) 3) Use of other data sets (like manifesto data). As a result, this large comparative and collaborative project will contribute to scientific progress within several sub-disciplines of political science and other fields, too.