Ewe nutrition for lamb viability and growth

Prosjektet utforsker hvordan ernæringa av søyer kan optimaliseres gjennom årets syklus, for å sikre søyer med optimal vekt og hold ved paring, og optimal fôring gjennom drektighet og tidlig laktasjon, med hensyn på å redusere perinatal lammedød, øke lammas livskraft og tidlige tilvekst. I prosjektets første forsøk undersøkte vi tre ulike fôrstyrker i de siste 7 uker av drektigheten hos voksne søyer med tre foster. Det var 9 søyer i hver fôringsgruppe. Energiopptaket i gruppe 1, 2 og 3 tilsvarte henholdsvis 85, 100 og 120% av INRA (1989)-norm, hvilket også tilsvarer norske anbefalinger. Forsøket kunne ikke påvise en statistisk sikker sammenheng mellom fôrstyrke i sein drektighet og lammas livskraft i form av færre dødfødsler, lammedød inne eller sterk svekkelse eller død på sommerbeite. Men vi kan heller ikke utelukke at noen av årsakene til frafall av lam hadde sammenheng med dårlig mjølkeytelse hos mora, som igjen kan skyldes svak fôring i sein drektighet og for lite fett å mobilisere etter lamming. Ved høstveging 8. august var det bare 3, 5 og 7 søyer, henholdsvis i gruppe 1, 2 og 3, som fortsatt hadde tre dielam. Gjennomsnittlig høstvekt for lam i disse trillingkullene var 35,6, 32,5 og 38,3 kg, henholdsvis for gruppe 1, 2, og 3, og daglige tilvekster fra fødsel til høstveging var 266, 240 og 284 g. Gruppe 3 hadde statistisk sikker økt vekt og tilvekst i forhold til gruppe 2. Gruppe 1 kom i en mellomstilling, noe som kan skyldes at det var så få fulle trillingkull igjen i den gruppen. Det var sterk positiv korrelasjon mellom energiopptak i sein drektighet og kullvekt hos søyer med (fulle) trillingkull (R=0,70, P< 0,01) om høsten. Sammen med en tilsvarende korrelasjon mellom holdmobilisering fra lamming til beiteslipp og kullvekt om høsten (R=0,70, P< 0,01) sannsynliggjør dette at god fôring i seindrektighet vil gi god mjølkeytelse hos søya, som holder seg høy lenge utover i beiteperioden, slik at alle tre lam oppnår god høstvekt. I prosjektets andre forsøk undersøkte vi effekten av ulik veksthastighet til påsettlam fra innsett til paring (før og under pubertet), og i tidlig drektighet, på mjølkeevne målt som tilvekst hos åringenes lam. Totalt 84 påsettlam fordelt på gruppe HØY (H) og LAV (L) måltilvekst i pubertetstida vokste henholdsvis 182 og 105 g/dag fram til paring. Halvparten av påsettlamma i hver pubertetsgruppe ble deretter fôra for HØY eller LAV tilvekst fra drektighetsdag 20 til 96. Vi fikk derved 4 undergrupper i drektighetstida: HH, LH, HL og LL, som oppnådde tilvekster på henholdsvis 196, 203, 125 og 148 g/dag. Fra drektighetsdag 96 var det kun 48 søyelam, alle med to foster, som fortsatte i forsøket. Søyelamma som hadde fått sterkest fôring i pubertetstida før paring (HH og HL) la på seg mer vekt i sluttdrektighet enn de som hadde fått svak fôring før paring (LH og LL), når alle dyr fikk lik og god fôring i sein drektighet. Åringene som hadde fått svak fôring både i pubertet og tidlig drektighet var de eneste som ikke oppnådde 75% av vanlig voksenvekt ved første lamming. Ved lamming var de ca 8 kg lettere enn åringene som hadde fått den sterkeste fôringa i begge perioder og fødte i middel de minste lamma, 4,3 kg (LL), men fødselsvektene var ikke signifikant forskjellig fra lamma til åringene i de andre gruppene (4,7, 4,7 og 4,5 kg for gruppene HH, LH og HL). Tvillinglammas tilvekst fra fødsel til beiteslipp ved ca 4 ukers alder var 302, 291, 300 og 282 g/dag henholdsvis for gruppene HH, LH, HL og LL (ikke signifikant). Individuelle hold og holdendringer på 111 søyer (gimrer og voksne) som også hadde varierende hold ved innsett ble studert i prosjektets siste forsøk. Fra innsett og fram til oppnådd drektighet var søyene fordelt på tre fôrrasjoner med sterkt varierende energikonsentrasjon. Body mass index (BMI), som er et objektivt mål for søyas hold, ble beregnet som vekt (kg)/(lengde (m) × høyde (m)). Resultatene viste at det i all hovedsak er søyas absolutte BMI ved paring, og ikke ernæringsstatus (høyt eller lavt energiinntak) omkring paring, som har betydning for ovulasjonsraten, og derved lammetallet. Det vil altså si at bare søya er i godt hold, gjerne holdpoeng 3,5 omkring paring, så spiller det liten rolle om holdet er opparbeidet for lenge siden eller nylig, og det spiller liten rolle om søya er i positiv eller negativ energibalanse ved paring. Slik sett er «flushing» et lite egnet ord for fôring som gir økt lammetall. Det var godt samsvar mellom utregnet BMI, og målt holdpoeng på søyene, slik at begge mål kan nyttes til å forutsi forventet lammetall. I tråd med kjent kunnskap hadde også genetisk status, i form av 0, 1 eller 2 finnegener (etter tidligere innkryssing av finsk landrase) hos søya stor effekt på lammetallet.

Prosjektet har medført økt fokus på, og kunnskap innen ernæring og helse hos søyer og lam både ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap og ved Institutt for produksjonsdyrmedisin, NMBU. Også hos prosjektets mange samarbeidspartnere, bl.a. ved Sveriges Landbruksuniversitet og København Universitet har prosjektet bidratt med økt fokus og kunnskap om ernæring og helse hos søyer og lam. Fagartikler og foredrag på fagmøter har bidratt til økt kunnskap også hos saueholdere og rådgivningstjenesten innen sau og helse. Ved at kunnskapen om ernæring av søyer blir bedre vil en overordnet effekt, som vi håper vil vise seg i årene som kommer, være at lammedødeligheten om våren (sum for dødfødte, døde lam inne og på vårbeite) vil reduseres med ett prosentpoeng, og at lam som sendes på utmarksbeite om sommeren er mer robuste, slik at lammedødeligheten også gjennom sommeren reduseres med ett prosentpoeng.

The Norwegian White Sheep is a productive and prolific sheep breed for meat production and constitutes 80% of the Norwegian sheep. Stillbirths and postnatal lamb mortality have shown an increasing trend over the last years, and triplet and higher order li tters are associated with increased risk. Average litter size per mated ewe has increased from 1.9 to 2.1 from 2000 to 2012. Recent research has shown that ewes with stillborn lambs exhibit marked pathophysiological changes as compared with ewes without s tillborn lambs. Failure in ewe nutrition during pregnancy might contribute to unsatisfactory provision of nutrients or oxygen to the foetuses, and contribute to the birth of weak neonates with little brown fat, and supplied with insufficient amounts immun e globulin G or vitamin E from colostrum. The project aims to explore how ewe nutrition could be optimized during the annual cycle, to ensure ewes of optimal weight and body condition score at mating, and with optimal feeding during pregnancy and early la ctation, aiming to significantly reduce perinatal lamb mortality. The project consists of three experiments exploring impacts of different feed energy levels, offered to multiple-bearing mature and adolescent ewes, before and during gestation. Ewes and n ewborn lambs will be followed closely with measurements of body weight, body condition, ultrasound measurements, blood samples, neonatal viability and lamb growth rate. Stillborn lambs will be necropsied and placentas subjected to histological examination in comparison with placentas from ewes with live-born lambs. The new knowledge developed by the project is expected to reduce total spring lamb mortality (stillborns plus neonatal mortality) by one percentage. In addition, summer lamb mortality is expect ed to decrease since lambs will be more robust during travel to summer pasture. In total, this will increase total incomes for the Norwegian sheep holders with 35 million NOK annually.