Optibeef - Increased meat production from beef cattle herds

Produksjon-reproduksjon Data fra Storfekjøttkontrollen (SFK) ble analysert for faktorer som påvirker kalvens fødselsvekt samt livstidsproduksjon hos ammekyr. Begge egenskaper påvirkes av besetning, rase, region og rase x regionsamspill. Automatisk brunstdeteksjon ble sammenlignet med visuell bedømmelse av brunst i en Herefordbesetning, som konkluderte med at inseminering bør skje tidligere enn nåværende rådgivning anbefaler. Seks besetninger med samme deteksjonssystem har deltatt for å studere effekt av tid fra detektert brunst til inseminering på drektighetsresultat. Kyr som ble inseminert mellom 0-8 timer og 16-24 timer etter automatisk brunstalarm hadde noe høyere drektighetsresultat enn andre tidsgrupper. Datainnsamlingen er avsluttet, men noen avsluttende analyser gjenstår. Kryssingsavl-optimalisert produksjon Analyser av ca. 26 000 kalvinger for å se på faktorer som påvirker drektighetslengde, kalvingsvansker og kalvetap viste forskjeller i både raser og kjøttfekrysninger. Egenskapene ble påvirket av kalvens fødselsvekt og kjønn, kuas alder, tvilling og besetning. Data (2010-2017) fra slakterier og SFK består av rasene Angus (A), Hereford (H), Charolais (CH), Limousin (LIM), Simmental (SIM), NRF, to-rase- og tre-rasekrysninger (10 ulike). Resultatene viste tydelig krysningsfrodighet og at 50 % NRF-innslag i mordyret gir mindre kalvingsvansker og høyere avvenningsvekter enn renraset kjøttfe, samt god slaktetilvekst i kryssing med både britiske og kontinentale raser. Kontinentale raser og -krysninger gir tyngst slakt ved lavest alder. LIM og krysninger mellom kontinentale raser og NRF hadde høyest slakteinntekt pr. kg slaktevekt. Besetningsstudier-produksjon Samarbeid med 31 norske besetninger med flere kjøttferaser, fordelt på 12 fylker. Basert på spørreskjemaer samt SFK data ble besetningene inndelt i ekstensivt og intensivt produksjonssystem. GxE samspill mellom raser og produksjonsmiljø påvirket egenskaper som antall og kilo avvente kalver målt hhv. per para ku eller per 100 kg metabolsk vekt av mordyr, samt gram avvent kalv/MJ NE. Angus hadde høyest fôreffektivitet målt som gram avvent kalv per MJ NE i dieperioden. En masteroppgave våren 2019 har benyttet dataene til å se på effekter av fôrstyrke i ulike perioder av oppdrett av kviger fram til avvenning av første kalv. Dette er ikke gjort tidligere under norske produksjonsforhold. Resultatene viste at sterk fôrstyrke gav høyere fødsels- og avvenningsvekter samt økte kalvingsvansker sammenliknet med noe lavere (200-300 FEm) fôrstyrke. En masteroppgave benytter nå en utvalgt gruppe av besetningene for å vurdere klimatiltak med basis i deres produksjonsresultater. Økonomi Besetningene med kontinentale raser benyttet mest engareal/ku, de britiske rasene mer beite. Produksjonskostnad for rundballesurfôr var lavere enn innkjøpt kraftfôr på 85 % av brukene. Beite var klart billigst både på innmark og utmark. Bruk i kornbygdene hadde høyest driftsoverskudd, mens bruk i dal og fjellbygdene hadde lavest økonomisk resultat. Lønnsevne i jordbruket var 151 kr/t i store og 95 kr/t i små besetninger. Faste kostnader, avskrivinger og arbeidsforbruk gav lavere lønnsevne per time ved intensiv drift. Dekningsbidrag pr. ku var hhv ca. 3800 kr (britiske) og 2100 kr (kontinentale) høyere i besetninger med høy, sammenliknet med lav kalvetilvekst. Redusert innkalvingsalder til 2 år reduserte kostnadene med ca kr 26 000 for britiske og kr 36 000 for kontinentale raser (bruk med ca. 35 kyr). Simuleringer har sett på økonomien i tiltak for økt produksjon. Modellen maksimerer samla dekningsbidrag inkludert tilskudd ved salg av avvendte kalver i flere regioner. De britiske rasene var mest lønnsomme i alle regioner. Halm som vinterfôr var lønnsomt i kornområdene og i dal og fjellbygdene i Sør-Norge. Konsentrert kalving er lønnsomt men avhengig av effekt på tilvekst og reduksjon i kalvetap og arbeidsforbruk. Økt lønnsomhet oppnås med redusert utrangeringsalder for kyr og ved å slakte kviger etter en kalv i stedet for salg av kalv, men kan gi økt risiko for kalvingsvansker pga flere førstegangskalvere. Optimalt avlsarbeid Data fra Staur er benyttet i simulering av alternativer for utnyttelse av testkapasiteten. Testen gir økt avlsmessig framgang for tilvekst og slakteegenskaper, men uønsket økning i fødselsvekt og kalvingsvansker. Færre raser i test, fra fem til fire eller en rase vil øke total avlsframgang med hhv. 20 og 55 %. Dobling av testkapasiteten vil i snitt bidra til 22 % høyere avlsframgang. Inkludering av vekt data fra felt i okseseleksjonen på Staur vil generelt gi økt genetisk fremgang, avhengig av rase. Kåringsdata fra felt bidrar lite til genetisk fremgang på Staur. En bacheloroppgave 2019 har studert behov for optimalisering av avlsarbeidet på Norsk Simmental ved å se på fenotypiske endringer for egenskaper målt på okser i test fra 1998-2019. Resultatene bekreftet at avlsmessig framgang er vanskelig å oppnå i små populasjoner.

Stor prosjektaktivitet har bidratt med mer ny kunnskap om norsk ammekuproduksjon enn forventet. Forskningen vil resultere i tre PhD avhandlinger, 8 vitenskapelige artikler, samt flere masteroppgaver og bruk i øvrig undervisning ved NMBU. Brukerrettede formidlingstiltak har hatt høy prioritet med resultater gjort tilgjengelig for næringspartnere fortløpende. Nytt kunnskapsgrunnlag bør være et viktig bidrag for å øke effektivitet og økonomi i næringen. Resultater har også vært nyttig knyttet til formidling av forskningsbasert kunnskap til beslutningstakere og andre aktører i næring, forvaltning og i samfunnsdebatten. Tallfesting av klimagassutslipp fra norske gårder med ammeku, samt korrigering av utslippsfaktorer for metan og N-utskillelse/organisk stoff i gjødsel fra ammekyr i nasjonal rapportering til FN har vært viktige bidrag. Det forventes at kunnskapen fra prosjektet vil ha langsiktige effekter ved at kunnskapen spres over tid slik at hele næringen kan ta denne i bruk.

Structural changes in the dairy sector and slow increase in number of suckler cows has led to a net decrease of approx. 25 000 cows the last decade. In 2012, the wholesale beef volume was all-time high, coincidently as the domestic supply reached a histor ically low level. A high market demand for domestic beef, combined with political signals of improved self-sufficiency, has raised a need for initiatives to reverse this trend. Given the current supply of dairy beef, a volume increase mainly has to come f rom beef cattle. However, these herds are characterised by a lowered productivity due to suboptimal management practices. Improved decision-making will contribute to increased farm efficiency and -economy in addition to a higher national beef production. The project goals will be obtained by a combination of approaches. Subgoal 1 includes detailed studies of a number of herds, including performance data (herd recording; SFK) and herd accounts. The herds will be selected by a given set of criteria. By combining animal performance, economy and farm resources, factors that influence productivity may be identified and quantified. Analyses of larger data sets from SFK and the slaughter industry will explore the same sources of variation in herd productiv ity nationwide, (subgoal 1&2), in addition to the potential of systematic crossbreeding for optimal carcass production (subgoal 3). Furthermore, simulations will be performed to study the effect of changes in production conditions on herd beef output and economic results. Currently, the organisation of the national breeding program indicates a suboptimal use of resources. Research is needed to analyse the breeding structures necessary to optimise genetic gain (subgoal 3). The results from the various proj ect parts will be subjected to an overall evaluation and ranked according to their effect on herd beef output and economy, to develop a set of advisory guidelines for the farmers and industry (subgoal 4).