The emergence of a new petroleum province in the High North - integrated or fragmented?

Prosjektet har tatt for seg den økende petroleumsvirksomheten i Barentshavet, som lenge har blitt utropt som den nye petroleumsprovinsen. Vi har sett på hvilke utfordringer leverandørene og hovedoperatørene møter når aktiviteten forskyves og ny virksomhet skal bygges opp i nord. Vi har kartlagt de viktigste brohodene som er etablert, og vi har også tatt for oss den nordnorske innsatsen for å oppnå lokale og regionale ringvirkninger av petroleumsvirksomheten. Siden fiskerinæringen tradisjonelt har hatt stor betydning i Nord-Norge, har samspillet mellom oljenæring og fiskerinæring vært et annet viktig tema. Her har vi sett nærmere på hva som er gjort for å fremme fredelig sameksistens mellom de to næringene. I tillegg har prosjektet søkt å kartlegge og analysere det grenseoverskridende samarbeidet mellom Norge og Russland innenfor petroleumssektoren. Prosjektet har vist at oljeselskapene ikke betrakter de åpnede områdene i Barentshavet Sør som veldig forskjellige fra Nordsjøen og Norskehavet. Store avstander, manglende infrastruktur, vansker med å skaffe kvalifisert personell og høye politiske forventninger blir imidlertid trukket fram som utfordringer. Equinor (tidligere Statoil) og Vår Energi (tidligere Eni Norge) har gjort en innsats for å skape regionale ringvirkninger, men det er først og fremst Hammerfest som i de seinere årene har fått merkbar uttelling. De nordnorske initiativene for å få økte ringvirkninger i nord har hatt liten suksess. Landsdelen har klart å få til en felles profilering på ONS i Stavanger, men fellesorganer som Kontaktforum for olje og gass i Nord-Norge og Nordnorsk Petroleumsråd har aldri blitt noen premissleverandører, og forsøkene på å skape et nordnorsk oljeselskap (North Energy) gikk i vasken. Når det blir spørsmål om lokalisering av baser, driftsorganisasjoner, oljevernsenter og andre større oppgaver, står ulike deler av landsdelen mot hverandre. Både fiskerinæringen og oljenæringen er viktige brukere av havet. I motsetning til i mange andre land har de to næringene i norsk sammenheng hatt en god dialog, aktivt støttet av myndighetene. Det er etablert mange institusjonell ordninger og kontaktpunkter for å bidra til fredelig sameksistens. De gjenstående konfliktene handler i første rekke om seismikk og åpning av Lofoten/Vesterålen/Senja for oljeleting. Helt siden den første nordområdestrategien ble lansert i 2005 har petroleumssamarbeid med Russland vært et viktig siktemål. Shtokman-prosjektet og den strategiske samarbeidsavtalen mellom Rosneft og Statoil var klare milepæler. Det samme gjaldt INTSOK-prosjektet RU-NO Barents. Russiske oljeselskaper har også kommet med som lisenshavere på norsk sokkel. Selv om de to landene fikk på plass grenselinjeavtalen og fortsatt samarbeider godt på enkelte områder, blant annet oljevern, har relasjonene kjølnet sterkt de siste årene. Etter 2014 har oljeprisfallet, sanksjonspolitikken, oljeselskapenes kostnadskutt og få nye funn i Barentshavet brakt mange skuffelser. Oljenæringen har fått både svakere fotfeste og redusert legitimitet i nord.

Prosjektet har belyst de regionale ringvirkningene av petroleumsaktiviteten i nord. Det har analysert strategiene til oljeselskapene og ulike regionale aktører. Det har også gitt en bedre forståelse av samspillet mellom oljevirksomhet og fiskeri og relasjonene mellom norsk og russisk petroleumsaktivitet. Prosjektet har bidratt til kompetanseoppbygging, diskusjon og mer opplyste beslutninger. Den direkte brukerinvolveringen ble svakere enn planlagt, men prosjektdeltakerne har vært engasjert i en rekke forskjellige brukerrettede sammenhenger og drevet en omfattende formidling.

The project seeks to develop new knowledge that can be useful for strategic decision-makers in the petroleum sector and in the High North. Four important knowledge challenges are addressed: First, we will provide insight into the challenges that the oper ators and developers are confronted with in the High North and on the innovations and adaptations that are initiated in order to operate and master the conditions in these areas. Second, we will focus on the interaction between new and old industries. I n particular, we will deal with the relationship between the petroleum industry and the seafood industry, both of which are important export industries of great significance for employment and settlement along the coast. Third, we want to shed light on t he region's ability to serve the expansion of the petroleum industry by boosting different kinds of infrastructure and new capabilities. In this context, the interplay between the public and private sectors is a core aspect. Fourth, we direct attention t o the international dimension of oil and gas development in the Barents Sea and the new patterns of cooperation and conflict that evolves as the oil and gas business is stepped up on both sides of the new maritime border. By integrating these aspects we will not only contribute to Norwegian and international petroleum-related research but strengthen the knowledge base for strategic decisions pertaining to the future of the petroleum sector in Norway and the development in the High North.