VRI3-Virkemidl f reg.innov.2014-16

Prosjektet har vært en del av Forskningsrådets program ?Virkemidler for regional FoU og innovasjon? i perioden 2014-2016. Prosjektets hovedspørsmål har vært hva som kjennetegner den langsiktige utviklingen av næringsliv og innovasjonssystem i ulike regioner. De empiriske analysene omfatter næringsutvikling og politikkutforming i fire norske regioner; Agder, Rogaland, Hordaland og Finnmark. Noen analyser dekker hele Norge, og i analyser av politikkutforming sammenliknes de fire norske regionene med Skåne og Baskerland. Prosjektet har vært ledet fra Agderforskning og gjennomført i samarbeid med IRIS, Høgskolen i Bergen og Norut i Alta. I tillegg deltar forskningsinstituttet CIRCLE ved Universitetet i Lund og forskningsinstituttet Orkestra i San Sebastian i Spania i deler av prosjektet. Prosjektet har studert fire hovedtemaer som utgjør sentrale utfordringer for fremtidig regional næringsutvikling i Norge, og temaer som er blitt enda mer aktuelle i kjølvannet av nedgangen i olje- og gassektoren. Det første temaet studerer hva som leder til fornyelse av regionalt næringsliv. Det er spesielt spørsmål om hvordan ulike regioner kan utvikle sine allerede sterke næringer og samtidig utvikle nytt næringsliv. Det er en utfordring å få fram vekstkraftige bedrifter utenfor regionalt sterke næringer som trekker til seg mye ressurser, men det er viktig for å sikre langsiktig næringsutvikling. Analyser i prosjektet viser at mye av kunnskapsnettverkene i regionene, entreprenøraktiviteten og aktiviteten i finanssektoren støtter opp om eksisterende, sterke regionale næringer heller enn å stimulere til vekst i nye næringer for regionene. Det andre temaet har tatt for seg utfordringer fra økt globalisering av næringslivet, som blant annet vises i økt utenlandsk eierskap. Sentrale spørsmål er hva som leder til at multinasjonale selskaper etablerer og beholder næringsaktivitet i norske regioner og på hvilken måte slike selskaper kan styrke innovasjonsevnen i øvrig regionalt næringsliv. . Prosjektet viser eksempler på at kunnskapsdeling internt i multinasjonale selskaper leder til fornyelse av den regionale næringsstrukturen, men det er også viktige barrierer for framvekst av helt ny aktivitet i bedrifter i selskapene. Disse omfatter blant annet at bedrifter i multinasjonale selskaper er tildelt en spesifikk rolle i verdikjeden og tildelt et bestemt produkt- og markedssegment, som gjør det vanskelig for bedriftene å utvikle nye forretningsområder. Det tredje temaet tar utgangspunkt i at innovativ aktivitet nesten alltid skjer gjennom samarbeid mellom personer internt i virksomheter og mellom virksomheter. Det gjør spørsmålet om hvordan bedrifter kopler interne og eksterne kunnskapskilder ved innovasjonsaktivitet svært aktuelt. Under dette temaet studeres det også hvordan bedrifter klarer å mobilisere ansattes kunnskap og ideer ved innovasjonsprosesser. Resultater fra flere kvantitative studier i denne delen av prosjektet bidrar til å nedtone betydningen av den regionale konteksten for bedrifters innovasjonsevne, spesielt i mindre sentrale regioner. Blant annet vises at de aller fleste bedriftssamarbeidene som forbindes med innovasjonsevne oppstår som et resultat av planlagte valg av samarbeidspartnere, heller enn som et resultat av tilfeldige møter (som særlig skjer lokalt). Det vises videre at det er best for læring og innovasjon å samarbeide med partnere som verken er for nære geografisk og kognitivt (f.eks. tenker for likt) eller for fjerne (f.eks. tenker for forskjellig). Regionalt samarbeid anses som positivt for innovasjon i regioner med stor FoU-aktivitet, men har liten eller ingen betydning i regioner med mindre FoU-aktivitet. Det fjerde temaet bygger delvis på resultater fra de tre første. Her analyseres hva slags politikk som passer best for å stimulere næringsutvikling i ulike typer av regioner. Det bygger på forståelsen om at nærings- og innovasjonspolitikk må tilpasses forutsetninger og behov i ulike typer av regioner. Prosjektet finner at utvikling av innovasjonspolitikken er langt mer ulik mellom alle de seks regionene (fire norske og to utenlandske) enn forventet på forhånd, ut fra at politikken har tendens til å kopiere best practise fra region til region. Forskjellene avspeiler ikke kun ulikheter mellom regionene når det gjelder størrelse og omfang av institusjonell støtte fra blant annet den regionale kunnskapsinfrastrukturen. Det avspeiler også forskjeller i hvordan lokale aktører har tilpasset seg og gjort bruk av større endinger som påvirker regionene. Politikk for omstilling og nyskaping har behov for både private entreprenører, nyskapende bedrifter og endringer i regionale innovasjonssystemer, som nye utdanningsløp og støtte tilpasset framvoksende næringer. Det er behov for regionalt tilpasset politikk som stimulerer både innovative aktører og som bidrar til at innovasjonssystemet støtter grupper av disse som har felles utfordringer og behov.

The project is cooperation between research institutions in four regions: Agder, Rogaland, Hordaland and Finnmark, and also involves cooperation with leading foreign researchers. A main challenge facing all four regions is the securement of long-term indu strial development. An important question is to what extent and how the regional industries manage to renew themselves in response to increasing demands from a more knowledge based and global economy. The project addresses this question through four sep arate, but interdependent work packages (WPs). The first WP examines renewal of regional economies. The research questions concern the identification and investigation of factors that lead to path extension, path renewal and path creation in different typ es of Norwegian regions. The second WP relates to globalisation and regional embedding. Research questions consider the regional specific factors that attract and retain activities in multinational companies in Norwegian regions, and how the globalisation of Norwegian firms affects regional innovation capabilities. The third WP examines knowledge flows within and between firms. The research questions concern the identification of organisational conditions and structures that best enable firms to mobilise employee competence in innovation activity and of knowledge sources and channels that are important in firms' innovation processes. The final WP revolves around innovation policy and regional network governance. The main research question asks what types of policy initiatives and network governance prove most relevant and effective in stimulating industrial renewal and path creation in different regions. More systematic insights into these themes will assist in the development of policy instruments and w orking methods that will strengthen the innovation capabilities of different types of regions; both instruments in the VRI program and other parts of the support system.