Researching Social Media and Collaborative Software Use in Emergency Situations (RESCUE)

RESCUE er et internasjonalt forskningsprosjekt som har utviklet ny, kunnskapsbasert forståelse av krise- og risikokommunikasjon ved å utforske bruken av sosiale medier i tre ulike tilfeller: 1. Terrorist-angrepene i Norge i 2011, og under nyere tids terrortrusler i Norge 2. En miljøkatastrofe, flommene i mai og juni 2013 i Sentral- Europa; og 3. Den pandemiske risikosituasjonen i forbindelse med utbruddet av Ebola i Vest-Afrika i 2014-2015. RESCUE bidrar slik til å styrke vår forståelse av hvordan sosiale medier er blitt anvendt av sentrale krise- og risikokommunikatorer, særlig av myndigheter med ansvar for krise- og risikokommunikasjon og journalister som dekker nyheter om risikoer og kriser og formidler råd til allmenheten. Prosjektet har sett på hvilken betydning sosiale medier hadde i krisekommunikasjonen under de undersøkte krisene og risikoene. RESCUE-forskerne har identifisert styrker og svakheter ved måten kommunikatorene har brukt sosiale medier på, enten det gjelder egen kommunikasjon med brukere under kriser eller hvordan de vurderer informasjon som andre kommunikatorer har delt i sosiale medier. I prosjektet har vi også kartlagt hvordan sosiale medier har blitt anvendt av bredere brukergrupper under kriser. For eksempel har vi forsket på folks bruk av sosiale medier i forbindelse med terrorist-angrepene i Norge i 2011. Med grunnlag i vårt innsamlede materiale på 2.2 millioner meldinger fra den norske Twitter-sfæren under og like etter angrepene, har vi analysert materiale for å vurdere hvorvidt og hvordan Twitter bidro til å gi folk en styrket forståelse av krisesituasjonen. Et annet sentralt mål med RESCUE er vært mer normativt: Vi har ønsket å bidra til bedre anvendelse av - og samhandling via - sosiale medier i risiko- og krisesituasjoner. Grunnlaget for en slik styrket kommunikasjon har blitt etablert ved: 1. Tett dialog med brukere. 2. Kunnskap vi har utviklet om bruken av sosiale medier i krisesituasjoner gjennom vår empiriske forskning i case-studiene. 3. Ved å involvere en partner fra kategorien "små og mellomstore bedrifter", med spesielle kvalifikasjoner for å utvikle software og sosiale tjenester. I prosessen med å utvikle en prototype for et digitalt redskap for journalister som evaluerer og kommuniserer informasjon i nøds- og krisesituasjoner har i dessuten testet...: 4. Anvendbarheten til redskapet i laboratorieomgivelser. Resultatene fra RESCUE blir publisert regelmessig i vitenskapelige tidsskrifter og i vår kommende bok Social Media use in Crisis and Risk Communication (publiseres av Emerald, våren 2018). Av resultatene vi har oppnådd hittil, oppsummerer vi følgende fra de ulike delprosjektene i konsortiet. I våre studier av Twitter-sfæren i Norge under terrorangrepene, er et slående trekk fraværet av politi, brannvesen og andre offentlige institusjoner blant sentrale kommunikatorer. Vår forskning bekrefter slik tidligere forskning som fremhever betydningen av nettdugnader og amatørers innsats i Twitter-kommunikasjon omkring plutselige kriser. Resultatene viser at Twitter var viktig for å etablere situasjonsbevissthet både under og i etterkant av terrorangrepet, at hashtags var av begrenset verdi i denne prosessen i den kritiske fasen, og at uventede aktører ble viktige kommunikatorer. Studier av bruk av sosiale medier under flommen i Sentral-Europa 2013 viste at offisielle krisekommunikatorer ikke var forberedt på å bruke disse i førkrise-fasen. Publikum bygde opp sine egne nettverk, som inneholdt mye ubekreftet informasjon. Forskerne foreslår at institusjonelle aktører må se sosiale medier som en mulighet for proaktiv kommunikasjon under en miljøkatastrofe. Vår komparative analyse av helsemyndighetenes bruk av Twitter i Norge og Storbritannia under Ebola-utbruddet, konkluderer med at ingen av landene utnyttet Twitters dialogiske potensial fullt ut. Begge landenes myndigheter foretrakk en vertikalt integrert tilnærming med minimal mulighet for allmennheten til å engasjere seg og lite overvåking av de bredere Twitter-samtalene. Forskerne understreker behovet for å ha en sterk tilstedeværelse i sosiale medier. Oppmerksomhet må gis til sosiale medier i alle faser av krisen. De anbefaler også at myndigheter humaniserer risikokommunikasjon og engasjerer seg i dialoger med brukerne. En av våre publiserte studier vil legge til rette for å utvikle et brukervennlig verktøy å samle inn informasjon på sosiale medier. Studien konkluderer slik: For å støtte styrket situasjonsbevissthet i journalistisk arbeid under kriser, bør et brukervennlig verktøy kunne søke frem innhold som representerer flere medieformater og som er samlet fra et mangfold av plattformer, presentert i lett tilgengelige visualiseringer. Endelige beslutninger om innholdets og kildenes troverdighet bør imidlertid forbli en manuell journalistisk oppgave.

The RESCUE project will develop new knowledge based models of emergency communication by studying social media use in three different emergency cases: 1. The terrorist attacks in Norway in 2011; 2. An environmental disaster, the flooding in May and June 2 013 in central Europe, and 3. The pandemic influenza popularly known as the swine flu, particularly during what was defined as its "critical phases" in 2009. Apart from improving our understanding how social media has been used by key crisis/risk communic ators (crisis/risk information authorities, rescue organizations and journalists) and what impact it has had in these emergencies, The RESCUE project will identify strengths and weaknesses in usage patterns and the assessment methods that have been applie d. The second overarching objective of the project is more normative and practical: To enable improved social media interaction in emergencies and use of social media tools in emergency communication. Arrangements for such improved usage will be establish ed through 1. Close dialogues with end users and 2. On the basis of knowledge of social media use in emergencies generated through the empirical research in the case studies. 3. By including an SME partner with special qualifications and an outstanding re cord of software development and of building social websites and services. In the process of developing social media tools for actors communicating and evaluating information in emergencies the usage and the usability of the tools will be studied both in real-life situations and tested in a laboratory setting.