Historical ecology and state formation in the Shashi-Limpopo region of southern Africa: a cross-disciplinary approach

Det overordnede målet for prosjektet er å styrke vår forståelse av Mapela Hill, som ligger helt sør i Zimbabwe inntil elvene Shashi og Limpopo, og dennes rolle i den tidlige, formende fasen for framveksten av komplekse samfunn, urbant liv og statsdannelse. Prosjektet er tverrvitenskapelig sammensatt, og innhenter data fra disipliner som arkeologi, historie, antropologi, geografi og geovitenskap. Det belyser forholdet mellom mennesker og miljø/landskap i et langtidsperspektiv, for perioden fra overgangen til det andre årtusen AD og fram til ca. AD 1900. Mapela Hill og landskapet rundt blir brukt som case, og studert fra et perspektiv som kombinerer historisk økologi med såkalt "resilience theory". Sammenligning med andre lokaliteter blir brukt som metodisk grep, både for å forstå fortidens jernaldersamfunn, og særlig de samtidige lokalitetene Mapungubwe, Great Zimbabwe og Khami, alle tre på UNESCOs verdensarvliste, og i nåtid ved å sammenligne studier av Mapela-området med et case fra den tilgrensende Limpopo-provinsen i nabolandet Sør-Afrika. De innhentede data styrker og utvider grunnlaget for utvikling av jordbruksøkonomien for lokalbefolkningen, i et område som i dag er regnet som marginalt jordbruksmessig. Dypere arkeologisk innsikt i slike strategier i et langtidsperspektiv vil være et viktig tilskudd til eksisterende kunnskap, og potensielt også nyttig for planlegging og implementering av framtidige politiske og økonomiske tiltak. Ved å introdusere nye teoretiske og metodiske tilnærminger, som beveger seg på flere analytiske nivå (hushold, bosetning, regionalt, interregionalt), genererer prosjektet ny kunnskap om kulturhistoriske utvikling i det sørlige Afrika i førhistorisk og førkolonial tid, samt også i nyere historisk tid. Til nå har prosjektet generert 9 vitenskapelige publikasjoner, 24 konferanseinnlegg og 3 masteravhandlinger. Høydepunkter for det siste året av prosjektet inkluderer 5 fagfellevurderte artikler i høyt rangerte tidsskrift. Chirikure et al. 2016 i JAA presenterer nye data fra Mapela som støtter argumentet om multilineær sosiopolitisk utvikling, mens Chirikure et al. 2016 i IJHS støtter seg på feltarbeid fra Khami og Mapela og argumenterer at moderne kulturarvsforvaltning i Afrika må tilpasse og improvisere for å komme fram til en fruktbar kombinasjon av lokal og internasjonal praksis. Fredriksen og Bandama 2016 i Azania er den første i en planlagt serie av 3 artikler om vårt etnografiske feltarbeid, og presenterer en ny tilnærming og demonstrerer dens anvendelse. Basert på data fra bl.a. Mapela og Khami presenterer Chirikure et al. 2017 i CAJ for en ny modell for heterarki og politisk suksesjon, mens Moffett og Chirikure 2017 i JWP diskuterer gjenstander fra bl.a. Mapela inni en videre kontekst for forståelse av prestisjevarer og transregionale handelsnettverk. Prosjektet har frembrakt 3 masterprosjekt. I februar 2016 fullførte en student fra Sør-Afrika sin MSc-avhandling om Mapela Hill, og en student fra Zimbabwe fullførte sin MSc-avhandling i august 2016. En MA-student fra Norge fullførte sin avhandling i januar 2017. Våre feltarbeid i 2014-16 gir ny innsikt om de massive terrassene med oppbygde steinvegger, hvis tidligste konstruksjonsfase dateres tilbake til 1000-tallet e.Kr. Dette er nesten to hundre år tidligere enn Mapungubwe (AD 1220-1280). Våre resultater nødvendiggjør ikke bare at vi må finne nye måter å tilnærme oss og forstå framveksten av sosiopolitisk kompleksitet i det sørlige Afrika, men også betydelige justeringer av eksisterende modeller. En ny nøkkelfaktor her er våre pågående laboratorieanalyser av utgravd materiale bestående av dyrebein, keramikk, metall og prøver til datering, som skal fullføres innen utgangen av 2017. Våre etnografiske feltarbeid har fokusert på keramisk håndverk, spesielt hvordan slike "tradisjonelle" håndverk relaterer seg til jordbruksteknologi og bruken av landskapet rundt Mapela Hill. Resultatene våre understreker klart behovet for nytenkning om slike teknologiers rolle som bærere av lokale minnetradisjon, og dermed også om kulturarv. Resultatene fra feltarbeidene i Mapela Hill-landskapet, som bruker vår nye og spesielt utviklede tilnærming, vil bli satt inn i en større ramme. De siste månedene av prosjektet ble brukt til analyse av materiale, seminarer og konferanser, publisering av artikler samt en 3D-modell av Mapela Hill ved bruk av LiDAR-teknologi. Prosjektgruppa samorganiserte en synergi-workshop med et fransk prosjektteam (ved IFAS Recherche) i Johannesburg i mars 2017, og hadde sin egen siste "write-shop" i juni 2017. Forventede publikasjoner i 2017-18 er: 1) et spesialnummer av Azania (kommer tidlig 2018) med artikler av alle nøkkelmedlemmer av prosjektet, 2) to artikler basert på det etnografiske feltarbeidet, som sendes til høyt rangerte tidsskrift, og 3) en monografi av Chirikure og Fredriksen som diskuterer prosjektets viktigste resultater i en videre geografisk, metodisk og teoretisk ramme.

Using the archaeologically pristine site of Mapela and surrounding areas as a case study, this research project seeks to integrate data from multiple disciplines such as archaeology, archaeometry, history, anthropology, geography and earth sciences to ill uminate the relationships between human beings and their landscape in the Shashi-Limpopo region of southern Africa between c. AD 700 and 1900 within a combined framework of resilience theory and historical ecology. The data flowing from interrogating the se relationships, particularly in domains such as technology and subsistence, will unearth lessons that can be adapted to develop resilient copying strategies for communities living in this region, which today is considered marginal for habitation. The tr ied and tested socio-economic and subsistence activities from the archaeology will offer lessons that can positively inform policy implementation. Furthermore, this research project will enhance our knowledge of Mapela and its role in the beginning of soc io-political complexity and state formation. In this manner, it may transform Mapela into a tourist attraction, thereby enabling the site to become a vital node for development in a highly underdeveloped area. In addition, the research will enhance and de epen our general understanding of the prehistorical development towards urban sites such as the UNESCO World Heritage site of Great Zimbabwe. Contrary to previous isolationist interpretations, our project seeks to integrate archaeological, historical, a nthropological, environmental and palaeoclimatic evidence into a holistic, integrationist framework which to date has not been employed in this type of interdisciplinary research. By introducing a novel theoretical and methodological approach, this resear ch offers new long-term and multi-scalar insights into the culture-historical development in southern Africa for the last two millennia.