Produsenter av våre mest brukte grønnsaker som hodekål, blomkål, broccoli og kålrot - kort sagt alle våre korsblomstrede vekster - har et stort problem nemlig en liten flue populært kalt kålflue. Den har stor appetit på de små plantene om våren, og uten beskyttelse, kan det bety store økonomiske tap.De midlene som har vært i bruk for å holde (drepe) kålflua borte er faset ut på grunn av fare for helse-og miljøskader. En rapport publisert i 2015 estimerte skadene forårsaket av bruk hormonforstyrrende kjemiske substanser (endocrine- disrupting chemicals - EDCs ) til Euro 150 milliarder årlig. Landbruket står for litt under 10 % av dette beløpet alene. I Norge har disse midlene vært forbudt siden midten av 90 tallet-men vi har import som overvåkes av Mattilsynet. Se fertibug.eu for mer informasjon. I praksis har vi ingen eller svært få midler tilgjengelig som kan beskytte våre kålvekster. Vi har erfart alt dette fra økologisk produksjon som hele tiden har vært uten godkjente midler. Etter mange års prøving og feiling kom vi i 2004 på ideen om bruk av alger som repellerende (avskrekkende) substans. Med god hjelp fra NIVA prøvde vi to alger på NTNU i 2005 . Resultatene derfra var oppløftende. Takket være hjelp fra fra Norges Forskningsråd og andre kilder fikk vi godkjent vår søknad i EUs FP7. Med 18 mill nkr i et tre årig prosjekt sammen med mange gode krefter i Europa, 8 SMEere og 3 forskningsinstutisjoner bla. Fraunhofer IGB og UWH fikk vi i feltforsøk meget gode resultater i Spania og Ungarn. Disse forsøkene er nå videreført i
Skandinavia takket være støtte fra NFR. Råstoffet i prosjektet har hele tiden vært fermentert husdyrgjødsel som pelleteres- og i den prosessen tilsettes en liten mengde alger- korrekt benevnt Cyanobakterier (CB)
Cyanobakterienes repellerende effekt er meget sterk , noe som iht forskning ved Max Planck i Jena skyldes at de små fluene har en direkte forbindelse mellom nese og hjerne som detektere toxiske mikrober som kan forårsake fluas død. Publ i The Cell 2012. Vår forskning i FP7 bekreftet at dette også gjelder kålflua. . I desember 2014 fikk vi Europa Patent på vårt produkt- FertiBug.
Produksjon av Cyanobakterier er meget krevende siden de er formet som et langt perlekjede , og sensetive for skjærende krefter i fotobioreaktoren. Vi valgte derfor å bruke luft/CO2 bobler som driv-element for å oppna ønsket blanding. Vi har bygd tre fotobioreaktorer alle med LED lys for dette formål. Teknisk sett er vi enda ikke i mål i storskala produksjon, men veksthuset står ferdig og produksjons-prinsippet er definert. I - EUsFP7 - brukte vi en patentert fotobioreaktor som muliggjorde en produksjon på 1,7 mg/l.reaktorvolum, etterfulgt av damptørking av CB ved 140gr.C.
I liten skala er dette en for kostnadskrevende produksjon. Vi brukte en vanlig fotobioreaktor basert på rørsløyfer og frysetørking av Cyanobakteriene. Samarbeid med SINTEF har vært helt avgjørende
for vår produksjon av de kvanta som var nødvendig for forsøkene i lab og på felt.
Klart er det at vi med vår forskning er i fremste rekke når det gjelder utviklingen på området bruk av alger som repellerende substans , noe vi også nylig har fått bekreftet gjennom forskningen ved Austin University i Texas som har funnet en Cyanobakterie (CB) som virker mot Malariamyggen; og som vår døde Cyanobakterie, er helt uten fare for mennesker og miljø.Publisert i Algae Industry Magazine-July 23. 2016.
Arbeid med godkjenning av FertiBug i EU gjenstår før vi kan si vi har et effektivt middel mot kålflua. Det er en krevende oppgave også rent finansielt sidenCB enda ikke finnes på EUs godkjenningsliste over aktive substanser som kan anvendes til beskyttelse av våre kulturplanter. Det er dog mulig det finnes alternativer; for eksempel at produktet godkjennes som et Biocid fordi mengden aktivt stoff er under 0,1 % og at våre Cyanobakterier er døde og bakt inn i et gjødsel produkt som i alle fall føres tilbake til jorden.
Helt klart er det at vi er i forkant av utviklingen mot et plantevern uten fare for helse og miljø , takket være at vi ( godt hjulpet av NIVA ) i 2005 oppdaget at CB har en sterk repellerende effekt på insekter. Med tanke på at vi i Europa har 10K biogasanlegg som i praksis kan produsere FertiBug for sitt lokale marked - hvor vi fra Norge leverer Cyanobakteriene - tør vi påstå at vi har et meget miljøvennlig produkt som setter små avtrykk i miljø regnskapet og som utvilsomt er i tråd med intensjonene i bioøkonomien.
Det viktigste for Bioskiva AS i denne fasen er å finne norske partnere som vil være med å utnytte det potensialet som ligger i Europa patenten.
Målet med prosjektet er å fremstille et kombinert gjødsel og plantevernmiddel for kålvekster (FertiBug), basert på pellets fremstilt fra fiberfraksjonen i fermentert husdyrgjødsel og tilsatt en liten mengde tørkede cyanobakterier (blågrønnalger) av en sta mme som avgir luktstoffer (repellenter) som får kålflua til å sky plantene. Produktet vil kunne anvendes både i konvensjonelt og økologisk landbruk. Feltforsøk med produktet i Ungarn og Spania har gitt lovende resultater, og et viktig mål i prosjektet er å avklare om den beskyttende effekten av FertiBug mot angrep av kålfluer på kålvekster kan verifiseres også i feltforsøk i Norge/Norden med et kjøligere og fuktigere klima, og hvor også stor kålflue (Delia floralis) i tillegg til liten kålflue (D. radicum ) utgjør en trussel mot kålvekster. For å nå prosjektets mål skal det etableres en produksjonsteknologi hos Bioskiva på Ørland som setter bedriften i stand til å produsere kg-kvanta av tørkede cyanobakterier til bruk i feltforsøk og andre studier. I tille gg vil det bli utført laboratorieforsøk for avklare den repellerende effekten av tørkede cyano¬bakterier mot stor kålflue og norske stammer av liten kålflue. Det er også et mål å identifisere den eller de kjemiske forbindelsene som virker repellerende på kålfluer.