Akvakultur sektoren er avhengig av lokal aksept for å eksistere og vokse. Både reelle og opplevde effekter påvirker sektorens vekstmuligheter. Dette prosjektet gir ny innsikt om de regionale økonomiske effektene av akvakultur. Videre vil det estimere de negative eksterne effektene av sykdommer og parasitter, og positive eksterne effekter relatert til geografiske klynger. Prosjektet dokumentert og kvantifisert betydelig ekstern skala økonomi relatert til geografiske klynger i havbruk og relaterte sektorer. Videre finner vi at det er geografisk smitte dynamikk mellom anlegg i form av parasitter og sykdom som påvirker produktivitet og økonomi i lakseoppdrett. Prosjektet analyserer også gjennom case-studier hvorfor konflikter mellom akvakultur sektoren og kyst samfunn oppstår, og hvordan konflikter kan reduseres. Vi finner at lakseoppdrett har en krevende balansegang mellom forventningene fra lokalsamfunn om positive økonomiske effekter og fravær av negative eksterne miljøeffekter. Lokalt eierskap i lakseoppdrett har positive effekter på det lokale omdømmet til lakseoppdrettsnæringen. Dette er gjennom en kombinasjon av kommunikasjon, investeringer og karrieremuligheter til lokalt forankrede selskaper. Utfordringen er at variasjonene i lokalsamfunn sine krav og forventninger langs kysten kan gi en suboptimal utnyttelse av kystsonen. De mest produktive lokalitetene blir ikke nødvendigvis tilgjengelige for oppdrett, og dermed får man en mindre produksjon og lavere produktivitet enn det som er mulig. Kunnskapen fra prosjektet vil være nyttig for både politiske myndigheter og ulike aktørgrupper. Prosjektet kan bidra til å utvikle politiske virkemidler og andre tiltak som kan gi bærekraftige likevekter mellom landets vekstambisjoner for lakseoppdrett, næringens private økonomiske målsettinger og forventninger til lokalsamfunn og andre aktørgrupper. Resultatene fra prosjektet impliserer at regulering på basis av kommunegrenser og fylkesgrenser ikke er optimalt i forhold til å maksimere den bærekraftige verdiskapningen til laksenæringen. Våre funn tilsier en sterkere koordinering av reguleringer over kommune- og fylkesgrenser for å sikre nivåer på positive og negative eksternaliteter som er bærekraftige og akseptable. Videre påpeker vi betydningen av å finne en riktig balanse i politikk og reguleringer mellom tradisjonelt oppdrett med åpne merder i kystsonen, og nye ofte mer lukkede produksjonsformer på land og mer eksponerte lokaliteter. Vi er engasjert i pågående prosesser som kan føre til et nytt reguleringsregime for lakseoppdrett i framtiden.
This project is organized in three work packages to shed light on the main objective from different angles.
In the first work package, the objective is to obtain information about factors that prevent and promote harmonic coexistence of aquaculture with other interests and values in coastal communities. This work package addresses the question of why do conflicts between the aquaculture industry and coastal communities arise, and how can such conflicts be reduced? As this is an issue that has received l ittle attention, our basic methodological approach is comparative qualitative case studies, where cases are selected to reflect municipalities/communities with different attitudes to salmon aquaculture.
The second work package use a quantitative approach to shed light on the importance of different types of external economies of scale and to what extent these are influenced by location (municipality) and industry structure. We will investigate one negative externality, disease as represented by salmon li ce, and one positive externality, the existence of industry clusters. Of particular interest is whether areas with large multi-plant firms that presumably can coordinate efforts against lice have a lower prevalence of lice, and whether industry clusters i s a substitute to large firms.
The third work package will use the results from the two previous work packages to investigate the foundations for sustainable increase in the Norwegian salmon production. Furthermore, we will statistically analyse interrel ationships between employment and economic impacts from aquaculture and socio-economic characteristics of the local communities where they reside. The WP will analyze whether there are specific socio-economic structures that are associated with reduced l ocal resistance to salmon farming, to what extent these are compatible with structures that are more efficient in containing the impact of negative externalities, and whether these are related to firm structure.