Tilbake til søkeresultatene

MAT-SLF-Matprogr.:Prosj.fullfin.av SLF

Kjemikalier i matvareemballasje - Trygg emballering gjennom økt kompetanse og nye analysemetoder.

Tildelt: kr 5,8 mill.

Populærvitenskapelig framstilling I prosjektet Kjemikalier i matvareemballasje, (KIM) har målet vært å etablere ny kompetanse og utvikle nye analysemetoder for kjemikalier i matvareemballasje. Dette vil danne grunnlag for sikker emballering og økt mattrygghet. For Norske bedrifter i matverdikjeden har prosjektet tilført ny og viktig kunnskap om migrasjon av kjemikalier fra emballasje til mat. Prosjektet har hatt elleve partnere, hvorav ni er industripartnere som representerer ulike deler av matverdikjeden. Elopak, en av verdens ledende leverandører av drikkekartong har vært prosjektansvarlig. Norway Pack as og Tommen Gram er to andre norske emballasjeprodusenter som har deltatt. I tillegg har flere av de største norske matprodusentene som Tine SA, Nortura SA og Mills DA, samt andre store aktører i den norske matverdikjeden, som Bama Gruppen as, Rema Brands as og Unil as deltatt. De to instituttene Nofima Mat as og Norner Research as har vært forskningspartnere i prosjektet. Prosjektet har knyttet til seg Mattilsynet, Emballasjekonvensjonen (EK) og Den Norske Emballasjeforeningen (DNE) som referansegrupper. Mattrygghet er et svært viktig tema for hele matverdikjeden fra matprodusent til forbruker. Mesteparten av næringsmidlene som finnes på markedet er ferdigpakket. Emballasjen er en kritisk og sentral del av mattryggheten. Den beskytter maten og bidrar til lengre holdbarhet. I tillegg skal emballasjen gi informasjon om innhold, bruk, holdbarhet med mer. Det er svært viktig at maten ikke blir forurenset av helsefarlige stoffer som migrerer fra emballasjematerialet. Kim-prosjektet var et 3-årig prosjekt som startet opp i februar 2014. I løpet av tre år har det vært jobbet kontinuerlig med å få oversikt over kjemikaliebruk, regelverk, stofflister og databaser innenfor matvareemballasje. Det har også vært jobbet med å etablere oversikt over stoffer og produkter som pr i dag ikke faller inn under eksisterende regelverk. Regelverket er hele tiden i utvikling og endring, og partnerne i prosjektet har fått informasjon om oppdateringer undervegs i prosjektet. Eksempler på stofftyper uten regulering eller med svak regulering er trykkfarger samt lim som brukes i laminater. Det er valgt ut en rekke emballasjetyper som har blitt evaluert og analysert, tilsammen er det analysert og rapportert 27 emballasjetyper som er valgt ut av partnerne. Dette er i hovedsak emballasjer hvor plast er kontaktmateriale mot maten, men andre matkontaktmaterialer, som hermetikk er også undersøkt. Plastmaterialer har et regelverk som beskriver hvilke stoffer som er tillatt å bruke ved produksjon av materialene. Disse stoffene er gitt på en positivliste, og det betyr at stoffer som ikke står på positivlisten ikke kan brukes ved produksjon av plastmaterialer. Noen av disse stoffene kan bevege seg eller migrere fra plastmaterialet og over i maten. Regelverket gir grenseverdier for migrasjon for de ulike stoffene. Dette kalles spesifikke migrasjonsgrenser (Specific migration limits (SML)). Den totale migrasjonen skal ikke overstige 60 mg/kg mat. Analyseresultatene i prosjektet viser at en del av materialene inneholder stoffer som har spesifikk migrasjonsgrense, men konsentrasjonene ligger betydelig under grenseverdiene. Prosjektet har også undersøkt om emballasjen inneholder stoffer som ikke er tilsatt med hensikt (Non Intentionally Added Substances (NIAS)). Dette kan for eksempel være reaksjonsprodukter eller degraderingsprodukter som fremkommer under produksjon av emballasjen, når materialet utsettes for en kombinasjon av høye temperaturer og skjærkrefter. Analyseresultatene har vist at det er NIAS tilstede i en betydelig andel av emballasjetypene som er analysert, men konsentrasjonene er svært lave, og for de stoffene som har fått migrasjonsgrense ligger nivået betydelig under. De fleste emballasjetyper inneholder trykkfarger, og de er svært aktuelt å finne ut om komponenter fra trykkfargene migrerer over i maten. Trykkfarger er ikke regulert på samme måten som plastmaterialer er. Det er gjort forsøk i prosjektet hvor trykkfargene først er analysert, og deretter er det undersøkt om noen av komponentene finnes igjen når det er utført spesifikke migrasjonsanalyser på emballasjen. I disse analysene ble det funnet noen få stoffer fra trykkfargene ved spesifikke migrasjonsanalyser, men konsentrasjonene var svært lave, og betydelig under grenseverdiene. I løpet av prosjektperioden har det vært holdt en årlig prosjektkonferanse med foredrag både av prosjektpartnere, men også noen eksterne foredragsholdere er benyttet. Mattilsynet, Emballasjeforeningen og Emballasjekonvensjonen (EK) har vært viktige som referansegruppe for prosjektet, og de har deltatt på alle prosjektkonferansene. Analyseresultatene for alle de 27 emballasjetypene som har vært analysert viste at alle sammen var i samsvar med regelverket.

Mattrygghet er et svært viktig tema for hele matverdikjeden fra matprodusent til forbruker. Mesteparten av næringsmidlene som finnes på markedet er ferdigpakket. Emballasjen er en kritisk og sentral del av mattryggheten. Den beskytter maten og bidrar til lengre holdbarhet. I tillegg skal emballasjen gi informasjon om innhold, bruk, holdbarhet etc. Det er svært viktig at maten ikke blir forurenset av helsefarlige stoffer som migrerer fra emballasjematerialet. De seneste årene har det vært flere store opp slag i norske medier om kjemikalier som migrerer fra emballasje til mat, blant annet BPA som står på listen over hormonhermende kjemikalier. Pr i dag er det bare migranter fra plast som er harmonisert og regulert i EU, mens det ikke finnes regelverk for papp, trykkfarger og lamineringslim. Det er behov for å undersøke hvilket omfang og problem ulike kjemikalier i matvareemballasje representerer i Norge. Til dette trenges kartlegging og omfattende forskning for å etablere ny kompetanse og utvikle nye ana lysemetoder for kjemikalier i matvareemballasje som igjen danner grunnlag for sikker emballering og økt mattrygghet. Prosjektet har 11 deltakere:emballasje-produsenter(Elopak, Norway Pack, Tommen Gram, Petterson), grossister,(Bama, Unil), matprodusenter (Tine, Nortura)dagligvarekjede,Rema, F&U (Nofima og Norner). Prosjektet har en referansegruppe bestående av Mattilsynet,DNE og EK. Resultatene av dette prosjektet vil bevisstgjøre og øke kompetansenivået i alle ledd av matverdikjeden og bidra til at pr osjektdeltagerne er føre var og lettere kan oppfylle forbrukernes nåværende og stadig økende krav. Prosjektet skal bidra til at industrien ikke benytter stoffer som ikke er undersøkt toksikologisk, eller som finnes i så store mengder i emballasjen at de k an utgjøre en helsefare. For norske emballasjeprodusenter vil det styrke konkurranseevenen i forhold importemballasje fra lavkostland hvor kjemikalier i emballasje ikke har samme fokus som i Europa.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

MAT-SLF-Matprogr.:Prosj.fullfin.av SLF

Finansieringskilder