Negotiating History: Photography in Sámi Culture

Prosjektet "Negotiating History: Photography in Sámi Culture" har for det første som målsetning å kartlegge fotografier fra det samiske området som i dag finnes spredt i ulike arkiver og museer i Norge og i utlandet. Formålet er både å undersøke deres opprinnelige kommunikasjonskontekster og den måten de har sirkulert i historien. For det andre er prosjektet rettet mot å undersøke hvordan disse fotografiene inngår i nye brukskontekster i vår egen tid som verktøy til utforskning av identitet og historie - ikke minst på digitale arenaer og i museumsutstillinger. For det tredje vil prosjektet undersøke hvordan samiske kunstnere bruker det fotografiske mediet i reforhandlinger av historien og hvordan de slik på kritisk vis nærmer seg spørsmål om samiskhet og samisk identitet på nye måter. Arbeidet i dette prosjektet startet i juni 2014, og prosjektdeltakerne har i tillegg til et større felles feltarbeid ved arkiver og museer i Tromsø og Nord-Troms våren 2015, gjennomført en rekke case-studier innenfor disse nevnte områdene. Dette arkiv-og innsamlingsarbeidet i nord fortsatte i juni 2016, denne gangen med besøk i fotoarkivene ved Sør-Varanger museum i Kirkenes, Finnmarks fylkesbibliotek i Vadsø, samt RidduDuaottarMuseat i Karasjok og Kautokeino. I 2017 besøkte gruppen relevante arkiv og museer i Nordland og Troms. Prosjektleder Lien har dessuten arbeidet med de tidligste fotografiene av folk fra den samiske befolkningene, først med utgangspunkt i materiale fra arkiver ved universitetet i Bergen, deriblant Marcus Selmers daguerreotyper og visittkortfotografier og andre profesjonelle studiofotografers kabinett- og postkortfotografier med samiske motiver. I september og oktober 2015 var hun invitert gjesteforsker ved INHA (det nasjonale franske kunsthistorieinstituttet). Formålet med oppholdet var å kartegge og undersøke fotografisk materiale fra franske ekspedisjoner til samiske områder i det etnografiske museet, Quai Branly, og i Bonapartesamlingen ved BNF. Hun har også i løpet av prosjektperioden skrevet om arbeider av de samiske samtidskunstnerne Bente Geving og Marja Helander, og undersøkt arkivene ved Pitts Rivers Museum i Oxford våren 2017 . Forsker Hilde Nielssen har, i tillegg til sitt arbeid med studier samiske bloggeres identitetsarbeid, undersøkt bruken av fotografi i norsk raseforskning og har, i forbindelse med sistnevnte arbeid, hatt kontakt med Anatomisk institutt, UiO og Sametinget. Sammen med Lien, hadde hun i november 2015 opphold som gjesteforsker ved Museum Europäischen Kulturen i Berlin, for å undersøke museets samling av fotografi fra samiske områder. Stipendiat Kjellaug Isaksen studerer bruken av fotografi i samisk samtidskunst, med blant andre med utgangspunkt i Gjert Rognlis, Nils-Aslak Valkeapääs og Harry Johansens kamerabaserte verker. Hun har også i mai 2015 framlagt og fått godkjent sitt vitenskapsteoretiske innlegg under tittelen, Urbefolkningsperspektivet i en samisk kunstforståelse. Utover dette har prosjektgruppen gjennomført en innledende workshop med internasjonal deltakelse (høst 2014), samt deltatt med papers ved større konferanser i USA (2014), Tyskland (2014) Kypros (2014 og2016). I tillegg gjennomføre gruppen en workshop i Paris høsten 2015. Formålet har vært å ekspandere prosjekts internasjonale kontaktflate til å omfatte forskningsmiljøer, ikke bare fra Norden, men også fra Storbritannia, Frankrike, Canada og Australia, som arbeider med fotografi i relasjon til urbefolknings- og postkoloniale problemstillinger. Men gruppen har også i 2016 gjennomført en workshop primært rettet mot samiske arkiv- og museumsmiljøer, og en større internasjonal sluttkonferanse i samarbeid med UiT i 2017.

It has been stated that the Sámi population is among the most photographed people in the world. Hardly any cultural form of expression has been more formational for general perceptions and conceptions of the Sámi than photography. In spite of this, photog raphs in the Sámi context have remained largely unexplored. This project aims to study the role and position of Sámi photographs in the past and present by bringing together three distinct but interrelated empirical fields: First, the ambition is to map p hotographs from the Sámi area which are kept in multiple and dispersed archives, museums and other institutions in Norway and abroad and to analyse and discuss the photographs in relation to their contextual anchoring, their distribution, circulation and various uses through time and space. A comprehensive record of this material does not exist. Secondly, the project aims to study the way historical photographs are used in new ways in the contemporary society, both within and outside institutional frames. Of particular interest is the use of photographs as a means of self-recognition, in memory projects and in the formation and exploration of identity. Essential venues are museum exhibitions, publications and digital media. During the recent years there has been an explosive activity through blogs and social media such as Facebook, Instagram, etc. Such means of expression are not least significant for Sámi children and youth, who actively make use of photography as a means of self-articulation. Thirdly, the project will study the recirculation of historical photographs and other uses of photography within Sámi contemporary art. It will ask how Sámi artists use photography in their exploration of history and renegotiation of the past, and how they critica lly approach Sáminess and Sámi identity in our time.