Tilbake til søkeresultatene

MARINFORSK-Marine ressurser og miljø

Harvesting lower trophic levels - Ecosystem effects and trade offs

Alternativ tittel: Høsting på lavere trofisk nivå - økosystemeffekter og avveininger

Tildelt: kr 3,4 mill.

Prosjektleder:

Prosjektnummer:

234341

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2014 - 2017

Geografi:

Samarbeidsland:

På grunn av et tiltagende behov for råstoff til produksjon av fiskefôr, er det et økende press for å utvide høsting av dyreplankton. I dag fiskes det krill i Antarktis og småskala fiskerier etter raudåte langs norskekysten, men slike fiskerier vil trolig bli utvidet i nær fremtid. Dyreplankton spiller en nøkkelrolle i økosystemet som både beitedyr og byttedyr og fungerer dermed som et bindeledd mellom planteplankton og planktonspisende fisk. Gitt det forventede ønske om å høste mer dyreplankton, er det viktig å begynne å bygge opp kunnskap om hvordan effekten av en slik høsting påvirker andre deler av økosystemet generelt og på kommersielle fiskebestander spesielt. Det overordnede målet for HALO var å kvantifisere hvordan innhøsting av organismer på lavere trofisk nivå kan påvirke dynamikken i økosystemet i Norskehavet. Prosjektet har brukt en økosystemmodell for å vurdere muligheten for høsting på lavere trofiske nivåer, samt studert mulige effekter på høyere trofiske nivåer med spesielt fokus på allerede kommersielt utnyttede fiskebestander. I HALO er to nye moduler laget som nå inngår i Havforskningsinstituttets økosystemmodell. Den ene modulen er på mesopelagisk fisk, og er utviklet for å ligne Nordlig lysprikkfisk da dette er den dominerende arten i Norskehavet. Hele livssyklusen er inkludert fra egg til voksne individer og er to-veis koplet til den eksisterende raudåtemodellen. Dette betyr at romlig fordeling av raudåte vil påvirke fødeopptaksrater for mesopelagisk fisk, samt at konsum av raudåte fra mesopelagisk fisk vil påvirke lokale tettheter av raudåte. Vi er dermed nå i en posisjon hvor vi kan studere deres predator – byttedyr interaksjoner. Temperatur, lys, strømmønstre og dyreplanktonbiomasse hentes kontinuerlig fra økosystemmodellen og brukes til å beregne variabler som konsum, respirasjon, reproduksjon, mortalitet og adferd. Den andre modulen som er utviklet er en «fiskebåtmodul». Her kan fangst av ulike organismer simuleres basert på informasjon som båthastighet, fiskeplasser, havner, frysekapasitet, drivstofforbruk og kostnader samt fangst. De første simuleringene som ble gjort var på et simulert fiske av dagens raudåtefiskeri og ble presentert på ICES/PICES Zooplankton Production Symposiet (Bergen, Mai 2016). Dagens fangstnivå er lite relativt lite og viste svært liten påvirkning av høsting på den totale bestanden. Fiskebåtmodulen har også blitt brukt til å simulere et oppskalert fiskeri og resultater herifra er brukt i det vitenskapelige grunnlaget for utarbeiding av en Forvaltningsplan for raudåte. For framtiden jobbes det videre med å implementere en «optimal fiskebåt», som har komplett informasjon om kostnader og fordeling av arten som skal fiskes. Dette vil kunne gi oss informasjon om maksimal utnyttelsesgrad av en ressurs og vil bli sammenlignet med dagens fiskebåt-strategier, hvor man leter seg fram til fiskefeltene. Her vil vi undersøke forskjeller i total fangst, totalt fangstpotensiale, drivstofforbruk og inntjening, i tillegg til økosystemeffekter. Det vil også bli jobbet videre med å simulere et fiske på mesopelgisk fisk og studere hvilke muligheter som ligger i et slikt tenkt framtidig fiske (fangst/kostnad/inntjening).

Due to the growing need for raw material for fish feed production, there is an increasing pressure for extending harvest of zooplankton. At present there are fisheries for Calanus finmarchicus along the Norwegian coast and Antarctic krill (Euphausia super ba), but such fisheries are likely to be expanded in the near future. Zooplankton plays a key role in the ecosystem as both grazers and prey and thus acts as a link between the phytoplankton and planktivorous fish. Given the anticipated wish for an expans ion of zooplankton harvesting, it is important to start building up knowledge on how to assess the stocks and the effect such harvest may have on other parts of the ecosystem in general and on already harvested stocks in particular. The overall objectiv e of HALO is to quantify how harvest of lower trophic level organisms may affect ecosystem dynamics in the Norwegian Sea. The project will utilize an ecosystem model, NORWECOM.E2E, to assess the feasibility of harvesting species on lower trophic levels an d evaluate possible effects on higher trophic levels with special focus on already commercially exploited fish stocks. The NORWECOM model is spatial and allows for modelling both a spatially and temporal distributed fishery. It is therefore an ideal way o f studying possible geographical ecosystem effects of zooplankton harvest as well as evaluating periods where zooplankton harvest is particularly advantageous or disadvantageous. The model system will be extended with an mesopelagic fish module as well as a fishing vessel module.

Aktivitet:

MARINFORSK-Marine ressurser og miljø