FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse Norsk geitemjølksproduksjon har en viktig rolle i norsk landbruk ved å produsere mjølk og mjølkeprodukter av høy kvalitet basert på utnyttelse av lokale fôrressurser og som landskapspleier. TINE har de siste årene satset store ressurser på utvikling av norske geitemjølkprodukter. Dette krever imidlertid geitemjølk av høy kvalitet, og det er derfor viktig å fremskaffe ny kunnskap som kan sikre en ytterligere forbedring av geitemjølkskvaliteten, samtidig som det fokuseres på bruken av norske fôrressurser. Genprofilen til den norske geitepopulasjonen er blitt endret ved et effektivt avlsarbeide, og systematisk smittesanering har ført til en forbedret helsestatus i løpet av det siste tiåret. Trolig har dette påvirket næringsbehovet til norske mjølkegeiter, og en revisjon av behovsnormene for energi og protein er påkrevet. Prosjektets hovedmål: Frembringe ny kunnskap for å styrke geitenæringens evne til å levere produkter med høy ernæringsmessig kvalitet basert på norske fôrressurser i effektive og bærekraftige produksjonssystemer. Prosjektets delmål: - Utvikle nye fôringsstrategier for mjølkegeiter, som gir en optimal utnyttelse av norsk- produsert vegetabilsk fett (raps) med et høyt innslag av norsk korn. - Utvikle fôringsstrategier som sikrer et høyt beiteopptak i kombinasjon med optimal kraftfôrmengde i beitesesongen. - Oppdatere kunnskapen om norske mjølkegeiters energi- og proteinbehov med utgangspunkt i endringer i genetisk profil og forbedret helsestatus det siste tiåret. - Utvikle bruken av biomarkører som hjelpemiddel for å kontrollere energi- og protein- balansen hos høytytende mjølkegeiter, og om mulig å etablere normalnivåer som et hjelpe- middel ved forebygging av metabolske sykdommer hos mjølkegeiter og for å unngå overfôring med protein. Siden geita er en drøvtygger (browser) med stor evne til å utnytte grovfôr, vil innhøstet grovfôr og beite alltid utgjøre en viktig del av fôrrasjonen til mjølkegeita. Utstrakt bruk av utmarksbeiter er svært viktig som ledd i en bærekraftig produksjon og er med på å gi norsk geitemjølkproduksjon et godt omdømme. I prosjektet ble det gjennomført et feltforsøk i 18 besetninger med reduserte kraftfôrmengder på beite. Feltforsøket gir grunnlag for å hevde at det er potensiale for bedre utnyttelse av utmarksbeiter ved et lavere kraftfôrnivå på beite. GPS-kart viser at geitene går lenger og utnytter større arealer når de får mindre kraftfôr. En strategi med henholdsvis rask og sein opptrapping av kraftfôr etter kjeing ble utprøvd i et feltforsøk med 8 besetninger. Opptrappingshastighet ga ikke signifikant utslag på total avdrått første 90 dager, kg EKM per dag eller formen på mjølkekurven, og det ble konkludert med at sein opptrapping av kraftfôr etter kjeing stimulerer grovfôropptaket og reduserer risiko for dårlig vommiljø i en kritisk periode. Resultatene fra forsøket viser også at sein opptrapping gir en bedre fôrutnyttelse. En tilstrekkelig fettforsyning fra fôrrasjonen er svært viktig for å kunne produsere mjølk med høyt tørrstoffinnhold og gode sensoriske egenskaper. Et stasjonsforsøk gjennomført i prosjektet viste at det er mulig å øke andelen umetta fett i geitemjølk ved bruk av rapsfrø istedenfor palmeoljebasert fett, uten at mjølkeytelse eller fettinnhold og total fettproduksjon blir redusert. Rapsfrø ga også bedre sensorisk kvalitet på mjølka sammenlignet med palmeoljebasert fett. Dette er lovende resultater for videre bruk av norskprodusert raps i kraftfôr til mjølkegeit. For videreutvikling av en effektiv og bærekraftig geitemjølkproduksjon, er økt bruk av norsk korn i fôrrasjonen av stor interesse. Stivelse i bygg, havre og hvete har en høy nedbrytingsgrad, og store mengder fører lett til at geita utvikler vomacidose. I et stasjonsforsøk med vomfistulerte geiter, var hensikten å finne fram til grensene for optimalt stivelsesinntak fra bygg under norske produksjonsforhold, samtidig som god næringsutnyttelse og god dyrehelse ble ivaretatt. Mye tyder på at geitene tolererer et høyere stivelsesinntak fra norsk korn enn først antatt, forutsatt at rasjonen fordeles på flere tildelinger gjennom døgnet. Alkalisk behandling av bygget i rasjonen ga høyere melkeytelse på mindre fôr. Dette skyldes mest sannsynlig et bedre samsvar mellom tilgang på ammoniakk (nitrogen) og energi for mikrobene som gir bedre mikrobevekst i vom og dermed bedre utnyttelse av fiberfraksjonen i fôret. Det er gjennomført et omfattende prøvetakings- og analyseregime av biomarkører (urea o.a.) i blod og mjølk i prosjektperioden. Resultater fra de ulike forsøkene har gitt viktige data for revisjon av fôrnormer og utvikling av nye fôringsstrategier for høytytende norske mjølkegeiter. Prosjektet er gjennomført i nært samarbeid med ledende forskningsmiljøer på geit i Frankrike (INRA) og TINE SA, Norgesfôr AS og Fiskå Mølle AS.

Prosjektet har vist at det er mulig å opprettholde en effektiv produksjon av geitemjølk med minst like god kvalitet med økt andel norske fôrressurser. Mindre behov for importerte fôrmidler vil gjøre geitemjølksproduksjonen mindre sårbar og mere bærekraftig, samtidig som omdømmet til næringa vil forbedres.

During the last ten years, the genetic profile of the Norwegian dairy goat population has changed and the health status has improved drastically. In order to respond to these developments, better nutrition is needed during the lactation period. Revision o f feeding standards and improved feeding strategies is therefore an important goal for the project, which will deal with three major aspects: Roughage intake, dietary fat sources and feeding of concentrates during the grazing season. Being browsers, goats utilize trees and herbs in natural pastures in an extraordinary way. This is favorable for the reputation of the goat milk industry, and for maintaining open landscapes. The project will examine strategies for concentrate supplementation during the grazi ng season, with the aim to identify ways of optimizing the use of natural pastures, without restricting milk yield and impairing milk quality. An adequate supply of dietary fat is crucial in ensuring production of goat milk with high dry matter content a nd good sensory properties. Norwegian plant fat sources, such as rape seed oils, are promising as feed supplements. Increased use of Norwegian cereals (barley, oat and wheat) is requested by farmers who wish to increase their production. More knowledge i s however required about the tolerance to higher intakes of cereals while maintaining high roughage intakes, efficient nutrient utilization and healthy animals. The research questions will be addressed in feeding experiments, in dose-response trials with highly degradable starches from Norwegian cereals fed to fistulated lactating animals, and in field experiments testing strategies for concentrate use during grazing. Expected results from the trials will provide essential data for revision of feeding standards and development of new feeding strategies for high yielding Norwegian dairy goats, which will be done in close collaboration with international partners from leading centers for goat research (INRA).