Causes and consequences of high loads of biomagnifying pollutants in avian top predators in the Arctic

Selv om Arktis oppfattes som uberørt så finner man relativt høye konsentrasjoner ulike typer organiske miljøgifter i den marine miljøet. Nivåene av slike stoffer øker oppover i næringskjeden og arktiske sjøfugler erderfor ofte mest forurenset. Det siste tiåret har det vært en rivende utvikling i forskningen rundt miljøgifter i Arktis, noe som også gjelder sjøfugl. Dette prosjektet har fokusert på å fremskaffe informasjon om opprinnelsen til ulike miljøgifter, som for eksempel klororganiske stoffer, og sjøfuglenes rolle som bærere av disse stoffene til Arktis. Det har også undersøkt det fysiologiske stresset som miljøgiftene forårsaker hos sjøfuglene og sist men ikke minst studert hvilken effekt slike stoffer kan ha på sjøfuglbestander ved bruk av populasjonsmodeller. Med en slik tilnærming har vi søkt å bygge bro mellom empiriske studier og mer prosessorienterte modellstudier. Med andre ord prosjektet har søkt å påvise miljøgiftenes rolle som menneskeskapte drivere i arktiske økosystemer.

Although the Arctic Sea is remote and considered pristine, paradoxically the marine food chain is highly loaded by persistent organic pollutants; especially seabirds suffer from high concentrations. The research on environmental contaminants in Arctic has developed substantially over the last decade, and seabirds have been at the core of this achievement: e.g. recent research projects in the Norwegian Arctic have increased our understanding and enabling studies of more fundamental relevance. The proposed project studying seabird species at different trophic positions will focus on three integrated work packages (WPs): 1) the origin of POPs and mercury and the role of seabirds as vectors of emerging and legacy contaminants (bio-transport); 2) the physiolog ical stress caused by different contaminants measured through biomarker responses; and 3) the ecological impact that contaminants have on seabird populations in a changing environment through the use of population modelling (Population Viability Analyses) . We aim at developing a dynamic modelling approach that integrates simulation/theoretical modelling and statistical analyses of empirical data. Such an approach will bridge and extend the different WPs as we aim at linking more patterns-oriented empirica l studies with more process-oriented modelling approaches. Hence, the project aims at exploring the true role of pollution as an anthropogenic driver in Arctic ecosystems.