Den danske dominansen over norsk kultur- og samfunnsliv før 1814 var bestemmende for hvilke aviser som var tilgjengelige.Da Norge ble utsatt for blokade under Napoleonskrigene bidro det til framvekst av egne norske nyhetsorganer. Blokade rammet også avisl everansen til Norge og forbindelsen med rikshovedstaden København ble brutt. De første rene norske nyhetsbladene så dagens lys i denne perioden. Fram til blokaden hadde de danske avisene Collegial-Tidende og Danske Statstidende vært de viktigste nyhetsorg anene i Kristiania. Collegial-Tidende var det mest sentrale. Det hadde kommet ut siden januar 1798 i København.
På grunn av blokaden oppstod det et behov for et eget norsk nyhetsorgan, og i august 1807 kom Tiden ut som Norges første rene nyhetsavis. Dek ning av grunnlovspressen må sees i lys av mønsteret for etableringe av aviser på denne tiden. Avisene var små, både i format og opplag, og de kom stort sett ut en gang i uka. Fra 1805 kom Norges eldste avis Intelligenssedlene to ganger i uka. Etter at de fire største byene hadde fått sine aviser, skjedde få nyetableringer, men de avisene som ble startet, kom stort sett ut i Oslo. Intelligenssedlene gikk i 1814 inn i sin 52 årgang og er den andre avisene som nevnes i Norsk presses historie 1660-2010 av bet ydning for grunnlovsprosessen i 1814. Helge Giverholt beskriver hvordan Intelligentssedlene bidro med patriotiske dikt, men også med utførlig debatt av de viktigste hendelsene på Eidsvold. En viktig målsetting med seminaret er å få fram en full dokumentas jon av grunnlovsprosessen i disse avisene og belyse de langsiktige virkningene av grunnloven for presse- og ytringsfrihet. Videre skal det framskaffes dokumentasjon på hva interansjonale presse skrev om den norske grunnlovsprossen. Videre skal konferansen kaste lys over hvordan sentrale aktører brukte pressen til sitt politiske formål.