Utvikling av fotokjemisk internalisering for bruk til å forbedre effekten av terapeutiske og profylaktiske vaksiner.

Fotokjemisk internalisering (PCI) er en teknologi for lysindusert legemiddellevering som bl.a. kan brukes til å forsterke og målrette effekten av cellegiftbehandling mot kreft, et behandlingsprinsipp som er under klinisk utprøving for behandling av pasienter med gallegangskreft. I PCI-teknologien brukes det et lyssensibiliserende stoff (fotosensitiser) som gjør cellene i kroppen følsomme for lys på en slik måte at belysning fører til frigjøring av legemidler inni cellene, noe som vil gi en økt effekt av disse legemidlene. PCIs virkningsmekanisme kan også utnyttes for å øke effekten av visse typer vaksiner ved at den aktive komponenten i vaksinen (antigenet) frigjøres inni spesielle celletyper i immunsystemet, som derved blir i stand til mer effektivt å sette i gang de ønskede immunresponser etter vaksinering. PCI-teknologien er spesielt effektiv for å stimulere såkalte dreper T-celler, som er de immuncellene i kroppen som er mest effektive når det gjelder å bekjempe kreftceller og virusinfiserte celler. Effektene av PCI-teknologien er spesielt godt egnet for å brukes med såkalte terapeutiske vaksiner mot kreft. Dette er vaksiner som er ment gitt til pasienter som allerede er syke og hvor målet med vaksineringen er å kurere pasienten for sykdommen og ikke, som ved «vanlig» vaksinering, å hindre at pasienten blir syk. Opp mot 300 slike kreftvaksiner har vært prøvd ut på pasienter, men hittil har bare én kommet på markedet; dessverre har de aller fleste slike vaksiner feilet i kliniske studier pga. for dårlig effekt. Det er derfor et stort marked for teknologier som kan forbedre effekten av slike vaksiner. Ved PCI?basert vaksinering blir fotosensitiseren injisert sammen med vaksinen i huden eller i en kreftsvulst, og injeksjonsstedet blir deretter belyst. Forsøk i prosjektet har vist slik vaksinering kan gi en stor forbedring i immunresponsen på forskjellige typer eksperimentelle vaksiner i mus, i de beste tilfellene har en mer enn 100 gangers øking av effekten blitt oppnådd. Forsøk med å bruke PCI-teknologien sammen med andre immunstimulerende agens har også vist at PCI kan gi en synergistisk effekt sammen med flere forskjellige typer av slike agens. Slike agens blir brukt i de aller fleste kreftvaksiner som er under utprøving og bruk av PCI-teknologien sammen med slike agens har blitt patentsøkt som en følge av resultatene oppnådd i prosjektet. Forsøk i musemodeller for melanom og livmorhals-kreft har vist at PCI-basert vaksinering både i hud og direkte i kreftsvulster kan gi immunresponser som i beste fall kan kurerer forsøksdyrene og gjøre dem immune mot de kreftcellene de har blitt vaksinert mot. De meget gode resultatene som har blitt oppnådd i dyrestudiene med PCI-basert vaksinering har gjort det mulig, og meget viktig, å prøve ut teknologien også på mennesker. En klinisk studie med vaksinering i friske frivillige har således blitt startet høsten 2016. I denne studien blir forsøkspersonene vaksinert i huden med to typer modellvaksiner og et hovedmål er å se om PCI-basert vaksinering i menneske kan gjøres uten at det oppstår uakseptable bivirkninger. Det er også et meget viktig mål med studien å undersøke om bruk av PCI gir en bedre vaksineeffekt enn det som kan oppnås med samme vaksine uten PCI. Det blir således tatt blodprøver av pasientene for å kunne analysere vaksineeffekten på forskjellige tidspunkter før og etter vaksinering. Det foreligger ennå ikke resultater fra denne studien, men preliminære resultater forventes i løpet av noen måneder. Vaksiner formulert som partikler kan være mer effektive enn vaksiner (som beskrevet over) bestående av enkeltkomponentene i løsning. I prosjektet har det derfor også blitt prøvd å lage partikkelbaserte vaksiner for bruk med PCI-teknologien. Forsøk i mus med noen typer slike partikler har gitt lovende resultater, og dette blir fulgt opp med videre forskning på dette området. Innledende forsøk med bruk av PCI for å forbedre effekten av vaksiner mot infeksjonssykdommer har blitt utført med lovende resultater, bl.a. med antigener som blir brukt i vaksinering mot hepatitt B virus og tuberkulose. Dette vil bli fulgt opp i videre studier.

Fotokjemisk internalisering (PCI) er en teknologi for lysindusert legemiddellevering som bl.a. kan brukes til å forsterke og målrette effekten av cellegiftbehandling mot kreft, et behandlingsprinsipp som er under klinisk utprøving. I PCI-teknologien bruk es det lyssensibiliserende stoff (fotosensitiser) som gjør cellene i kroppen følsomme for lys på en slik måte at belysning fører til frigjøring av legemidler inni cellene, noe som vil gi en økt effekt av disse legemidlene. PCIs virkningsmekanisme kan også utnyttes for å øke effekten av visse typer vaksiner ved at den aktive komponenten i vaksinen (antigenet) frigjøres inni spesielle celletyper i immunsystemet, som derved blir i stand til mer effektivt i sette i gang de ønskede immunresponser etter vaksine ring. Ved bruk av PCI til vaksinering vil fotosensitiseren bli injisert sammen med vaksinen i huden, som deretter blir belyst. PCIs virkningsmekanisme er spesielt relevant for å forbedre effekten av terapeutiske kreftvaksiner, men teknologien har også et stort potensial for å brukes sammen med flere typer profylaktiske vaksiner mot infeksjonssykdommer. Selv om det er opp mot 300 kreftvaksiner som er i klinisk utprøving, har bare én kommet på markedet; og mange slike vaksiner har feilet under klinisk utpr øving pga. for dårlig effekt. Det er derfor mange firmaer som er interessert i å betale for teknologier som kan forbedre effekten av slike vaksiner. Innledende forsøk i et modellsystem har indikert at PCI har potensial for å gi en kraftig forbedring av ef fekten av slike vaksiner og hvis teknologien kan optimaliseres og gjøres mer robust, og resultatene kan dokumenteres i klinisk relevante modeller, bør PCI-teknologien være meget attraktiv for mange av de firmaene som utvikler vaksiner. I dette prosjektet er målet å utvikle bruk av PCI for vaksinering videre fram til kommersialisering ved å framskaffe data for bruk til å tiltrekke seg lisenstakere, «file» nye patentsøknader og utvikle nye produkter på dette området.