Climate change and natural hazards: the geography of community resilience in Norway

De siste årene har ekstremvær og naturskader rammet mange norske lokalsamfunn hardt. Klimaendringer vil kunne føre til mer ekstremvær og omfattende skader, og samfunnets evne til å takle slike ekstreme hendelser vil bli stadig viktigere. Community resilience beskriver et lokalsamfunn sin evne til å forberede seg på, håndtere og komme seg etter en krise. I prosjektet har vi: Undersøkt hvordan lokalsamfunn har vært involvert i håndtering av kriser, og hvilken betydning lokalkunnskap har spilt i krisehåndteringen Undersøkt i hvilken grad egne erfaringer med klimarelaterte naturskader påvirker folks syn på klimaendringer Sett nærmere på folks oppfatninger av hvordan et lokalsamfunn kan defineres og avgrenses Beskrevet og anvendt en metode for å måle norske kommuners resiliens Utviklet et interaktivt web-basert verktøy for visualisering av naturskader og resiliens Konklusjoner og anbefalinger: Lokalbefolkningens evne til å håndtere kriser gjennom å bruke sine ressurser og nettverk er selve kjernen i begrepet 'community resilience'. Folk sin kompetanse og handlekraft kan være spesielt avgjørende i en tidlig fase av en krise, før de mer profesjonelle aktører er på plass. Beredskapssystemet har i stor grad fokus på å styrke de sentrale ?blålysetatene? sin effektivitet og robusthet. Dette er selvsagt viktig, men samtidig er det avgjørende at lokalbefolkning og profesjonelle aktører samarbeider godt under alle faser av en krise. Vi anbefaler derfor at det utvikles rutiner og mekanismer som sørger for at lokalbefolkningen sin kunnskap og sine ressurser, og det offentlige beredskapsapparatet, bedre finner hverandre under kriser. Vi anbefaler også at lokalsamfunn og lokale ressurser trekkes tydeligere inn i risiko- og sårbarhetsanalyser, og planlegging av krisehåndtering. I planleggingsøyemed kan det være nødvendig å finne målbare indikatorer på begreper som sårbarhet og resiliens. For at slike indikatorer skal være nyttige for planlegging, anbefaler vi at forskere og praktikere samarbeider om å utvikle et sett med sårbarhets- og resiliens-indikatorer som kan være anvendbare både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Et dynamisk og interaktivt verktøy som viser eksponering for naturfare, sårbarhet og resiliensnivå, kan være et verdifullt redskap innen planlegging og kriseberedskap. Vi anbefaler derfor at det videreutvikles geovisualiseringsverktøy som kan sørge for enkel og brukervennlig tilgang til oppdatert informasjon om naturfarer, såvel som lokalsamfunn sin sårbarhet og resiliens.

ClimRes har økt forskerne sin kompetanse på konsekvenser av klimaendringer, krisehåndtering og resiliens i norske lokalsamfunn. I tillegg til å formidle den opparbeidede kompetansen til fagfeller, har vi har uteksaminert 15+ MA-studenter i løpet av prosjektperioden. Majoriteten av disse ansettes i norske kommuner og i skoleverket. Prosjektperioden har i stor grad sammenfalt med Nordic Centre of Excellence on Resilience and Societal Security. Det har vært et nært samarbeid mellom flere av ClimRes sine forskere og senteret, noe som har bidratt både til økt tverrfaglig kompetanse, og kunnskapsutveksling på tvers av de nordiske landene. Tre av ClimRes-forskerne har hatt lengre opphold finansiert av prosjektet ved universiteter i USA og Australia. Utviklingen av det interaktive geovisualiseringsverktøyet har ført til utstrakt samarbeid med Finans Norge. Kommuner og fylkeskommuner har også vist interesse for verktøyet, og dette vil bli fulgt opp etter at prosjektet er avsluttet.

This project, ClimRes, investigates how community resilience manifests itself in the context of climate change related natural hazards in Norway with particular focus on how communities prepare for, act during, and recover after a crisis. The ability to r espond to crisis will be increasingly important as climate change is likely to lead to more extreme weather with more intense precipitation, potentially causing more frequent and damaging floods, landslides and storms. With some exceptions, in Norway, suc h events tend to be spatially limited, mainly damaging buildings and infrastructure causing few casualties. However, the relative importance of such events can be high, i.e. they can have severe social and material consequences for the communities affecte d. Hence, the capability to prepare for, cope during and recover after a crisis situation is of vital importance. This capability is commonly referred to as community resilience. Community resilience in the context of climate change in Norway has been r elatively little explored. ClimRes sets out to identify dimensions of community resilience that are relevant, and further, to explore to what extent some of these dimensions can be captured in measurable indicators, hence providing a basis for mapping com munity resilience. A combination of quantitative and qualitative methods and visualization techniques will be used. ClimRes will enable us to identify where community resilience needs to be strengthened, and which measures can assist communities in effect ively preparing for, coping with, and recovering from disastrous events.