Tilbake til søkeresultatene

KLIMAFORSK-Stort program klima

CLIMATE-LAND: Consequences of climate policies for multiple ecosystem services of semi-natural grasslands of the cultural landscape

Alternativ tittel: KLIMA-LAND: Konsekvenser av klimapolitikk for økosystemtjenester fra semi-naturlig grasmark i kulturlandskapet

Tildelt: kr 7,6 mill.

CLIMATE-LAND prosjektet omhandler karbonlagring i naturbeitemark og betydningen av beite for klimapåvirkning. Arbeidet med alle fem arbeidspakker er gjennomført. WP.1: Det er foretatt en omfattende gjennomgang av internasjonal faglitteratur om karbonlagring i jord i grasmark og beitemark. Karbonlagring i grasmark kan ha stor betydning for klimapåvirkningen, og i enkelte områder kan også albedo-effekt ha stor betydning, spesielt i nordlige områder og områder med langvarig snødekke. Husdyrbeite kan ha betydning for å stimulere karbonlagring i grasmark, og virkningen vil variere geografisk og avhenge av miljøfaktorer. Denne kunnskapen kan styrke kunnskapsgrunnlaget for klimapolitikk når det gjelder avveining mellom skogplanting og klimatiltak i jordbruket. Resultatene er oppsummert i en artikkel under ferdigstilling. En populærartikkel om beitedyr som klimaproblem eller klimahjelper er utgitt. WP.2: Det er gjennomført pilot-målinger (flux) av karbonopptak i semi-naturlig mark for områder med lavt, middels og høyt beitetrykk, i studieområder på Island og i Norge, i Rogaland, Trøndelag og Nordland, samt på Lygra (samarbeid med kystlynghei-prosjektet Land Press). Områdene er valgt ut fordi de har et verdifullt biologisk mangfold typisk for semi-naturlig beitemark (naturbeitemark), og CLIMATE-LAND prosjektet studerer områder der det er grunnlag for flere typer økosystemtjenester som støtter opp om hverandre. En artikkel om karbonmålingene er under ferdigstilling av prosjektpartner. WP.3: Det er gjennomført beregning av karbonlagring i skog, for å sammenlikne med karbonlagring i grasmark, og det er publisert en artikkel i Nature Communications om hvordan europeisk energipolitikk kan true naturmangfoldet i skog. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har beregnet betydningen av albedo for grasmark i studieområdene. Hovedresultatet er at albedo har mindre betydning enn antatt i kystnære områder med kortvarig snødekke. Biologisk mangold i studieområdene er kartlagt med en metode utviklet ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU). AgriAnalyse har gjennomført intervjuer med gårdbrukere i studieområdene, for å belyse økonomiske konsekvenser av mulig omlegging av jordbrukspolitiske tiltak, til større vekt på samproduksjon av jordbruksprodukter og økosystemtjenester. WP.4: Det er utført et omfattende arbeid med å utvikle spørsmål til en survey om preferanser for ulike typer bruk av kulturlandskapet. Fotografier av landskap i endring ble bearbeidet til å visualisere landskapseffekten av gjengroing og treplanting for valg-eksperiment studien. To pilotstudier og en hovedundersøkelse er foretatt. Artikler er sendt inn til tidsskrift. WP.5: Det er arbeidet med å utvikle et helhetlig rammeverk for vurdering og avveining mellom økosystemtjenester, sett i sammenheng med FNs foreslåtte System of Environmental-Economic Accounting - Experimental Ecosystem Accounting (SEEA-EEA). En artikkel om rammeverk for avveining og synergi mellom økosystemtjenester er under ferdigstilling. CLIMATE-LAND prosjektet er presentert i foredrag på internasjonale konferanser, på et fagseminar arrangert av CLIMATE-LAND og samarbeidspartnere om karbonlagring i jord for forskere og brukere, og på andre seminarer. CLIMATE-LAND tar sikte på å gjøre resultatene fra prosjektet relevant for arbeidet til Teknisk beregningsutvalg for klima (TBU-Klima). Prosjektdeltakere i CLIMATE-LAND deltar i andre prosjekter om tilsvarende tema: Samarbeid med MILJØFORSK-prosjektet LandPress om forvaltning av økosystemtjenester fra kystlynghei, og KLIMAFORSK-prosjektet Hidden costs, gir mulighet for å dele data og styrke utvikling av metoder og rammeverk knyttet til verdsetting av økosystemtjenester i jordbruksmark. Samarbeid med det svenske forskningsprosjektet Ekologiskt nötkött och andra ekosystemtjänster från betes-skogsmosaik, Sveriges lantbruksuniversitet (SLU), gir mulighet for å dele data og metoder. CLIMATE-LAND har samarbeidet med et prosjekt for Stiftelsen fondet for jord- og myrundersøkelser, Effekter av skogplanting og gjengroing på karbonlagre i jord i beitemark, ledet av NIVA. Resultater fra dette prosjektet tyder på at omtrent samme mengde karbon lagres i beitemarksjord som i skogsjord, i et område med plantet granskog (rundt 1970) og beitemark i Verdal i Nord-Trøndelag. Beite er viktig for å holde landskapet åpent, styrke albedo-effekten, og opprettholde biologisk mangfold i naturbeitemark og andre økosystemtjenester. Med økende klima-risiko, jfr. NOU 2018:17 «Klimarisiko og norsk økonomi», kan det ha stor betydning å opprettholde utmarksbeite for å styrke matsikkerheten gjennom matproduksjon basert på norske beiteressurser.

Virkninger: CLIMATE-LAND bidrar til høynet kompetanse, tverrfaglig samarbeid og styrket kunnskapsutveksling mellom forskere innen klimaeffekt av beite, biologisk mangfold og jordbrukets økosystemtjenester. Prosjektet bidrar til styrket kontakt mellom forskere og forvaltningen og andre brukere. Effekter: Det er stort kunnskapsbehov om karbonlagring i beitemarksjord, spesielt i naturbeitemark og utmarksbeite, og stort behov for å se klimaeffekter av beite i sammenheng med avveining mellom andre økosystemtjenester. Beite er viktig for å holde landskapet åpent, styrke albedo-effekten, og opprettholde biologisk mangfold i naturbeitemark og andre økosystemtjenester. Avhengig av miljøforhold, kan beite medvirke til å styrke potensialet for karbonlagring i jord i naturbeitemark. Med økende klima-risiko, jfr. NOU 2018:17 «Klimarisiko og norsk økonomi», kan det ha stor betydning å opprettholde utmarksbeite for å styrke matsikkerheten gjennom matproduksjon basert på norske beiteressurser.

The project addresses an important knowledge gap in climate policy, namely that scientific and policy-relevant knowledge on grassland carbon sequestration has been lacking and is less available, as compared to knowledge on forest carbon sequestration. The re is a need for studies under Nordic environmental conditions studies to support application of results from the international scientific literature as a basis for climate policy. In this interdisciplinary project on multiple ecosystem services, we propo se that the scientific project partners carry out pilot studies of grassland carbon sequestration, of limited scope, in order to provide an entry point for assessing the value of carbon sequestration as an ecosystem service. The purpose is to enhance the knowledge basis for analyzing trade-offs and synergies between carbon sequestration and other objectives of environmental policy. We propose to carry out pilot studies in Norway, Sweden and Iceland, in order to obtain more knowledge about grassland carbon sequestration under Nordic environmental conditions, also taking into account albedo. The project will contribute to bridge the gap between different bodies of knowledge, by integrating natural science knowledge and pilot studies with social science and economic analysis of policy instruments for land use management, economic valuation studies of preferences for use of the multiple ecosystem services of the cultural landscape, compared with forests, and policy analysis of bundles (combinations) of multip le ecosystem services and the trade-offs and potential synergies between objectives for climate policy, biodiversity and other environmental policies. We aim to achieve considerable improvements in bridging the gaps between different bodies of knowledge a nd provide new knowledge as basis for suggesting alternative ways forward to contribute to the policy target of reducing greenhouse gas emissions.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

KLIMAFORSK-Stort program klima