ACHILLES: Arctic climate change induced hazards and social transformations for upholding local livelihoods, safety and wellbeing

Rundt en firedel av det offentlige veinettet i Norge er utsatt for skred og steinsprang og slike nedfall har økt betydelig i løpet av de seneste tiårene. Snøskred er blant de naturskapte hendelsene som hyppigst fører til at veier sperres for trafikk. Oftest utløses snøskred i forbindelse med store snøfall og sterk vind. I tillegg blir mange veistrekninger stengt for kortere eller lengre tid når man vurderer at det er fare for snøskred. I Nord-Norge er en rekke atkomstveier langs fjellområder utsatt for snøskred, som kan medføre plutselige og noen ganger langvarige brudd i forbindelsene til omverdenen. Veier, telekommunikasjoner og strømforsyning er betegnet som «livliner», som moderne 24/7-samfunn er avhengig av for å kunne opprettholde normal virksomhet. Samtidig har mange steder i Norge i praksis bare én atkomstvei til det nasjonale veinettet. Naturfarene langs skredutsatte vinterveier representerer imidlertid ikke bare atkomstproblemer, men er også opphav til bekymringer og engstelse for dem som må ferdes på de utsatte strekningene eller har barn og andre kjære som må reise der. Videre er det frykt for at syke ikke skal få hjelp om veien blir stengt. Dette er noen av bakgrunnen for forskningsprosjektet ACHILLES, som har kartlagt hvordan befolkning og offentlige myndigheter agerer når lokalsamfunn blir helt eller delvis avskåret fra omverdenen. Av praktiske grunner måtte man velge studieområder som nesten hver vintersesong rammes av veistenging på grunn av snøskred og/eller ekstremvær. Det ene området som ble valgt er Senjahopen/Mefjordvær, to fiskevær ved Mefjorden på yttersida av Senja. Det andre området er bosettingen langs en blindvei på østsida av Sørfjorden (Ullsfjorden), ofte omtalt som Jøvik/Olderbakken. Prosjektet inkluderer utviklingstrekk ved vinterklimaet som kan innvirke på veistenginger i Troms. Videre har man studert konsekvenser av klimapåvirkede naturfarer for befolkningens velferd og sikkerhet. ACHILLES er den første studien som dokumenterer hvordan og i hvilken grad folk i moderne samfunn reagerer på og tilpasser seg slike vinterlige naturfarer og deres konsekvenser. I Europa har tidligere forskning om naturfarer og kommunikasjoner stort sett fokusert på problemer som følger av flom og oversvømmelser. Basert på personlige intervjuer, gruppesamtaler, spørreskjemaundersøkelser og klimamodell-simuleringer har prosjektet blant annet undersøkt de følgende temaene: - Hva oppleves som de mest sårbare aspektene ved veistenginger? - Hva slags beredskap har beboerne selv? - Hvordan settes tiltak inn for å møte problemene som oppstår når veiforbindelsene blir brutt? - Hvordan virker ulike offentlige forvaltningstiltak? - Hvorvidt og hvordan samarbeider lokale myndigheter med hverandre og med berørte private interesser ved stengte vinterveier? - Hva er de vesentligste bekymringene ved ferdsel langs veistrekninger som er utsatt for plutselige snøskred? - Hvordan opplever folk i to samfunn i Troms det man kan kalle klimaendringer her og nå? - Hvordan vil fremtidens vinterklima i Troms kunne påvirke snøskred og andre nedfallshendelser på veiene? For offentlige myndigheter er veistenginger som følge av skredfare og ekstremvær en utfordring med mange fasetter, slik det er vist i ett av delprosjektene. Man kan si at dette er et gjenstridig problem: Det er vanskelig å dele det opp i klare ansvarsområder og de involverte myndighetene har ulike oppfattelser av problemet, samtidig som man er utsatt for lunefulle naturkrefter. Prosjektet inkluderer simuleringer av en del aspekter ved fremtidig vinterklima som er av betydning for veistenginger i Troms. Langs en del veistrekninger kan klimaendringer medvirke til at naturfarer kan øke eller minske i omfang og hyppighet. Klima kan i denne sammenhengen forstås som «langsiktig gjennomsnittsvær». Prosjektet inkluderer mini-livshistorier; intervjuer med beboere der om hvordan de gjennom livet har opplevd vinterlig ekstremvær, snøskredfare langs atkomstveiene og periodisk isolasjon. Resultatene fra prosjektet rapporteres i flere vitenskapelige artikler. Dessuten formidles hovedresultatene i et titalls artikler i et temanummer av Tromsø Museums populærvitenskapelige tidsskrift Ottar, som utgis i januar 2020.

Prosjektet belyser mange sider ved at atkomstveier plutselig blir stengt på grunn av store snøfall, snøskred, sørpeskred, nedfall av is og generell skredfare. For offentlige myndigheter er veistenginger som følge av skredfare og ekstremvær et gjenstridig problem: Det er vanskelig å dele det opp i klare ansvarsområder og de involverte myndighetene har ulike oppfattelser av problemet, samtidig som man er utsatt for lunefulle naturkrefter. Samtidig er det økende oppmerksomhet om samhandling i organisering og tenking i offentlig sektor. Beboere og virksomheter ønsker forhåndsvarsling av sannsynlig stenging av atkomstveier på grunn av skredfare og ekstremvær. Vegvesenet framholder imidlertid at de ofte ville komme til «å rope ulv» om de skulle gi generell forhåndsvarsling; altså at de sier at veien kan bli stengt, men så viser det seg at vær og snøforhold bedres.

In exposed areas in Northern Norway, climate change is projected to induce more frequent natural hazards such as landslides, mud and rock slides, snow and slush avalanches. This will in turn lead to more frequent and sudden closures of roads and/or interr uptions of telecommunications and electricity supply. The project will provide insights into community responses to such climate change induced disruptions and assess local resilience and adaptive capacity to meet incidents. The proposed approach will com bine the typical longer term perspective in resilience and adaptation studies with the common shorter time frames of vulnerability analyses. The project will additionally complement a top-down approach related to climate impact assessments with a bottom-u p experience based assessment of local conditions such as welfare, livelihood adaptation, and risk reduction. The study will map and assess responses from affected people, municipalities and enterprises, including personal welfare and safety perceptions a nd possible longer-term considerations including settlement patterns and industry localisation. As climate induced incidents will continue to take place in the future; the project will be complemented with projected climate change effects causing natural hazards. Comparing histories of different locations, population segments, enterprises and institutions allows for assessments of resilience factors, adaptation strategies and possible multilevel coordination. This type of extended case approach and relate d survey and field research techniques make it achievable to critically examine actual locally experienced climate change effects and responses to the problems caused and advance management measures. The project will also provide insights as to whether an d how local and regional public administrations cooperate with each other and with affected private stakeholders and citizens. Outreach and communication will be on-going elements, not simply an end-product.