Infrastruktur og system for økt fôringskontroll i store merder - for økt utnyttelse av fôrressurser og redusert miljøavtrykk

Fôret er den største, enkelte innsatsfaktoren når det gjelder ressurser som nedlegges i produksjon av laks. De ernæringsmessige innsatsfaktorene i fôret er gjenstand for en betydelig knapphet på verdensbasis og med dagens situasjon i verdens matforsyning er det strengt nødvendig at disse ressursene blir best mulig tatt vare på. Prosjektets visjon er at hver pellet som leveres ut til fisken, skal utnyttes direkte til effektiv produksjon av laks. Bedre kontroll med tildelingen av fôret skal også resultere i forbedret fiskevelferd. Dagens løsninger for å fordele fôr og holde kontroll med utfôret mengde og utfôringsrate har begrensninger i denne sammenhengen. Prosjektets delmål: 1. Skape en objektiv indikator for hvordan fôret fordeler seg i merden og hvordan fisken responderer. Utrede grunnlaget for mer objektiv og korrekt styring av utfôring. 2. Skape større fleksibilitet og styringsmulighet i det tekniske sluttrinnet for utfôring i merd. Oppnå en løsning der fôret kan fordeles bedre, basert på informasjon fra mer objektive måleparametre for fiskens appetitt og fôringsrespons. 3. Utvikle en mer robust infrastruktur som støtter målesystemene i delmål 1 og bidra med et brukergrensesnitt for implementering av styringsprosessen som ligger til grunn for delmål 2. Datamateriale er innhentet fra forsøk i 160 m merder på fullskala forskningsfasilitet for sjøbasert lakseoppdrett SINTEF ACE. Materialet omfatter bilder tatt med drone for dokumentering av pelletspredning på vannoverflaten fra forskjellige rotorspredere og bilder tatt med høyhastighetskamera for dokumentering av pellet utgangshastighet fra sprederen. I tillegg ble en roterende multistråle-sonar testet. Dette systemet viser potensialepotensial for å gi data for pelletdeteksjon og overvåkning av fisk i et mye større volum sammenlignet med fôrkameraer. Resultatene av forsøkene gir ny kunnskap om dagens fôringsanlegg og viservise muligheter og begrensninger av nye metoder for å dokumentere og vurdere fôrdistribusjon i store laksemerder. Med disse metodene kan en oppfølge og forbedre design av fôrspredere, slik at de leverer det ønskede spredningsbildet. Videre kan resultatene fra sonarsystemet tillate å forbedre spredning basert på den målte fôringsresponsen og for å gi et objektivt objektiv stoppsignal.

Fôret er den største, enkelte innsatsfaktoren når det gjelder ressurser som nedlegges i produksjon av laks. De ernæringsmessige innsatsfaktorene i fôret er gjenstand for en betydelig knapphet på verdensbasis og med dagens situasjon i verdens matforsyning er det strengt nødvendig at disse ressursene blir best mulig tatt vare på. Prosjektets visjon er at hver pellet som leveres til fôrflåten, skal utnyttes direkte til effektiv produksjon av laks. Bedre kontroll med tildelingen av fôret skal også resultere f orbedret fiskevelferd. Dagens løsninger for å fordele fôr og holde kontroll med utfôret mengde og utfôringsrate har klare begrensninger i denne sammenhengen. Prosjektet tar sikte på å angripe dette i tre sentrale problemstillinger: a) Mangelen på objektiv e indikatorer for beslutninger knyttet til justering av beregnet fôrmengde, fôringsrate og fôringsområde; b) De fysiske installasjonene i merden gir begrenset mulighet til å kunne regulere spredningen og fordelingen av fôret i forhold til området der fisk en står og i forhold til miljøforholdene; c) Den fysiske infrastrukturen til dataflyt, energiforsyning og programvaren i dagens løsninger kan ikke håndtere de nye behovene som ligger implisitt i forbedringene i del a) og del b). Arbeidet skal gjennomføres i tett samarbeid mellom oppdrettere, utstyrsprodusenter og forskere. Ideene skal verifiseres gjennom objektive, praktiske forsøk i kommersielle, store laksemerder. De reduserte miljøbelastningene og den optimaliserte ressursutnyttelsen som bedre fôringsk ontroll innebærer, vil bety et stort bidrag til samfunnet, sammenlignet med dagens oppdrett.