Tilbake til søkeresultatene

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Gender Segregation in the Labour Market: Comparative Perspectives and Welfare State Challenges

Alternativ tittel: Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet: komparative perspektiver og velferdsstatlige utfordringer

Tildelt: kr 11,9 mill.

Prosjektnummer:

236770

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2014 - 2020

Midlene er mottatt fra:

Geografi:

Samarbeidsland:

Forskningsprosjektet har hatt som mål å undersøke menns og kvinners ulike plassering i arbeidsmarkedet. Vi har studert mekanismene som bidrar til ulike utdanningsvalg blant gutter og jenter, og hva som skjer i overgangen fra utdanning til arbeid. Innenfor arbeidsmarkedet endrer forskjellene mellom menn og kvinner seg med hensyn til karriereutvikling og lønn, etter at første yrkesvalg er tatt. Vi har undersøkt hvordan ulike typer velferdsstater påvirker disse prosessene ved å sammenlikne Norge med andre land. Prosjektet er gjennomført av en tverrfaglig forskningsgruppe bestående av sosiologer, økonomer og statsvitere ved Institutt for samfunnsforskning, Universitetet i Oslo, University of California San Diego, Boston University, Wellesley College og University of Basel. Funnene fra prosjektet er publisert i en rekke tidsskriftartikler, bokkapitler, rapporter og formidlet via arrangementer, kronikker og andre mediebidrag. I det følgende oppsummerer vi kort noen av hovedfunnene. 1. Høy kvinnelig sysselsetting gir lavere kjønnsdeling på arbeidsmarkedet. I motsetning til det såkalte likestillingsparadokset, finner vi at høy kvinnelig sysselsetting over tid gir nedgang i kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet. Norge er i dag blant landene i Europa med lavest kjønnsdeling på arbeidsmarkedet. 2. Kvinner i lederstillinger opplever lite direkte diskriminering og negative holdninger, men de konkurrerer ikke på like vilkår med menn. Våre undersøkelser av data fra over 400 av de største virksomhetene i Norge og USA i 2016 viste at andelen kvinnelige toppledere (ca 7%) og andelen kvinner i toppledelsen var påfallende lik i de to landene. Samtidig er andelen kvinner i lederstillinger med resultatansvar (linjeposisjoner) betydelig større i USA, og det er disse stillingene som typisk kvalifiserer til topplederjobben (CEO). I Norge er andelen kvinner i styrene betydelig høyere, noe som er knyttet til den norske kvoteringsloven. 3. Undersøkelser av norske registerdata viser at kjønnsdelingen i arbeidslivet øker over livsløpet. Kjønnsdelingen øker fra arbeidstakerne er rundt 30 år, men blir litt mindre for hver generasjon når vi sammenlikner arbeidstakere i samme aldersgrupper. 4. Studiene av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn viser at kjønnsgapet i lønn øker de første årene etter fullført utdanning, og at dette delvis skyldes at menn oftere bytter jobber til bedre betalte stillinger, næringer og bedrifter. I tillegg er det også kjønnsforskjeller i lønnsøkninger innad i virksomheter. 5. I et survey-eksperiment ble elever i 10. klasse presentert for korte tekster som beskrev fiktive personer med guttenavn eller jentenavn, og ble bedt om å anbefale disse personene ulike utdanningsprogrammer i videregående skole. Utenom navnet var personene ellers helt identiske. Vi fant generelt at elevene var mest tilbøyelige til å anbefale studiespesialisering. Når det gjaldt yrkesfag ble hverken «gutter» eller «jenter» i tekstene anbefalt å velge de jentedominerte yrkesfagene. Det var noe variasjon i svarene blant elever med foreldre med og uten høyere utdanning og blant elever med ulike holdninger til medfødte kjønnsforskjeller, men ingen grupper av elever anbefalte jentedominerte yrkesfag. 6. Menn velger oftere kjønnsutradisjonelt enn kvinner i høyere utdanning i dag. Blant dem som gikk ut av grunnskolen i 2008 og startet i høyere utdanning innen fem år, var det en mye høyere andel menn som valgte kvinnedominerte studier i høyere utdanning (15 prosent), enn kvinner som valgte mannsdominerte studier (4 prosent). Én årsak til dette er at kvinner nå er i flertall i høyere utdanning, slik at det over tid har blitt relativt få studier som fremdeles er mannsdominerte, mens flere av de største studieprogrammene i høyere utdanning er kvinnedominerte. Se streaming av prosjektets sluttkonferanse: https://youtu.be/5kns0xCGsHY?list=UUPLAYER_Samfunnsforskning Hovedfunn fra prosjektet oppsummeres i rapportform her: https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/2632471

Vi opplever at prosjektet har hatt betydning for hvordan det kjønnsdelte arbeidsmarkedet snakkes om og forstås i den norske offentligheten. Vi har formidlet resultatene til barnehageansatte, rådgivere i skolen, offentlig forvaltning, næringslivet, arbeidslivets parter og til forskerfellesskapet. Det er stor interesse for våre resultater, og vi har også bidratt med kunnskap i det offentlige ordskiftet, gjennom deltakelse i radio og TV, samt intervjuer og kronikker i redaksjonelle medier og formidling via sosiale medier. I prosjektets siste år har prosjektleder sittet i et offentlig utvalg (#UngIDag), som har som sitt mandat å utrede likestillingsutfordringer blant barn og unge, med vekt på årsaker til kjønnsdelte utdanningsvalg. I løpet av prosjektperioden har interessen for tematikken økt betraktelig. Det gjelder særlig kjønnsdelte utdanningsvalg, og mannsdominansen i næringslivets toppledelse, som ikke bare offentlige myndigheter, men også næringslivet selv har blitt svært opptatt av.

Gender segregation in the labour market represents a significant challenge for Norwegian society in the years ahead, both from the perspective of individual freedom and growth, and from the perspective of society's economic sustainability and growth. Considering the labour shortages in some of the most segregated occupations, such as health care and engineering, it is vital to expand our knowledge about the mechanisms that drive both traditional and non-traditional occupational choices. It is also a challenge for sustainability that men disproportionately occupy the most powerful, highest paying jobs in the labour market, even though women outnumber men in most parts of the higher education system and have made significant inroads into a number of fields where they were previously underrepresented. The project includes four main areas of research: 1) International comparisons of institutional contexts 2) Comparisons of female career patterns in the United States and Norway 3) Gendered educational choices and labour market entry in Norway 4) Segregating mechanisms within the Norwegian labour market over the life course Important questions we seek to answer are: Is there a trade-off between the Norwegian welfare state regime and gender segregation in the labour market? In what ways does the large public sector, and men's and women's movement between sectors, contribute to reinforcing the pattern of gender segregation in the Norwegian labour market? To what extent do institutional differences across countries matter for their levels of gender segregation? What explains stability or change in gender segregation over time? How does gender segregation in the labour market change over the life course? To answer our research questions we will be using a combination of longitudinal, comparative and innovative data sources. Our aim is to produce both theoretically significant and policy relevant research.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon