Tilbake til søkeresultatene

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell

Good Protestant, Bad Religion? Formatting Religion in Modern Society

Alternativ tittel: For protestantisme, mot religion? Formatering av religion i det moderne samfunn

Tildelt: kr 8,7 mill.

Prosjektnummer:

236851

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2014 - 2019

Geografi:

Samarbeidsland:

Norsk debatt om religion er ofte dominert av enkle motsetninger. På den ene siden fins en godt befestet protestantisk flertallsreligion som har preget samfunn og kultur gjennom flere hundreår, og som fortsatt har bred støtte. På den andre siden er også Norge nå et samfunn som er stadig sterkere preget av religiøst mangfold, og i et internasjonalt politisk perspektiv (formidlet gjennom media) framstår religion for mange mennesker først og fremst som noe negativt, som bidrar til strid og som utfordrer samfunnets fellesverdier. Med utgangspunkt i slike observasjoner har forskningsprosjektet GOBA sett nærmere på hvordan religion formateres i det norske samfunnet, og også sett den norske situasjonen i relasjon til situasjonen i enkelte andre (hovedsakelig protestantiske) land. På den måten har vi både prøvd å bidra til å forstå det norske bedre og til en allmenn diskusjon om religion i moderne protestantiske samfunn. Prosjektet har arbeider med to ulike hovedperspektiver: På den ene siden har vi sett hvordan staten som aktør bidrar til å formatere religion ovenfra, på den andre siden hvordan sivilsamfunnet formaterer religion nedenfra. Flere av formateringsprosessene tar form av det vi har valgt å kalle protestantisering: I et samfunn så sterkt preget av en tradisjonell flertallsreligion som det norske, vil både formatering ovenfra og formatering nedenfra være mer påvirket av protestantiske tradisjoner og en protestantisk forutforståelse enn man ofte tenker over. For eksempel blir også minoritetsreligionene både ovenfra og nedenfra formatert i en protestantisk retning, ofte uten at dette blir diskutert eller analysert nærmere. Gjennom hele prosjektperioden har prosjektmedlemmer formidlet funnene sine i akademiske publikasjoner både på engelsk og norsk, i populærvitenskapelige publikasjoner, gjennom innlegg på konferanser, samt gjennom deltakelse i offentlige ordskifter og gjennom utdannings- og kursvirksomhet. Formidling til et bredere publikum har hatt en stor plass i prosjektet. Gjennom det meste av prosjektperioden har forskerbloggen Religion: Going Public jevnlig publisert bloggposter om religionenes rolle i offentligheten, i samarbeid med to andre SAMKUL-finansierte forskningsprosjekter. Flere av disse bloggpostene er hentet fra bidrag som ble presentert under en konferanse om forskning på religiøse kontroverser som GOBA arrangerte i samarbeid med de to andre SAMKUL-finansierte prosjektene i Sigtuna i Sverige i November 2016. I mai 2017 var prosjektene bak bloggen også vertskap for det offentlige arrangementet Le eller dø!, som kombinerte satire og forskningsperspektiver på forholdet mellom religion og ytringsfrihet i Norge og verden i dag. Våren 2018 hadde GOBA ansvar for en egen åpen møteserie med formidling av prosjektresultater til et bredere publikum. Møtene ble avertert i pressen, og var jevnt over godt besøkt. Til sammen fire slike debattmøter ble avholdt: ett om protestantisering, ett om omskjæring, ett om etikk og migrasjon og ett om islamsk universitetsteologi. De to siste årene i prosjektperioden har GOBA utdypet samarbeidet med sine internasjonale nettverk, og da særlig det Strasbourg-baserte EUREL-nettverket, hvor GOBA-forskere har bidratt med viktige oversikter over rettslige forhold og sosiologiske data over religiøse forhold i Norge. Dette materialet har ikke tidligere har vært tilgjengelig i engelsk oversettelse, men ligger nå med fri adgang for alle i EUREL-nettverkets database. I samarbeid med EUREL-nettverket arrangerte GOBA høsten 2018 også en større konferanse om formatering av non-religion i en rekke europeiske land, under tittelen ?Nonreligion in Late Modern Societies ? Institutional and Legal perspectives?. Konferansens tema er relatert til tema for doktorarbeidet til GOBAs PhD-student, og åpner for nye måter å nærme seg det tradisjonelle spørsmålet om sekularisering på. Konferansen var den første av sitt slag i Norge, og de fleste innleggene derfra er under bearbeiding for internasjonal publisering i et eget konferansebind på internasjonale språk. Bindet utkommer forhåpentlig i løpet av 2019. Siden tidlig i 2017 har kjernegruppen i prosjektet møttes jevnlig for å diskutere format og omfang av en antologi som skal trekke sammen sentrale funn som er gjort i prosjektet knyttet til formateringen av religion i Norge i dag. Første workshop om dette temaet ble avholdt da prosjektet startet, siden hadde GOBA ansvar for en egen sesjon om samme tema ved American Academy of Religions årlige konferanse i USA (Atlanta), og til sist avholdt vi en egen workshop om GOBAs overordnete tema i Oslo tidlig i 2018. Her ble også forskere fra andre kontekster og geografiske områder invitert med for å bidra til å kaste lys over kjernefunnene innenfor GOBAs ulike underprosjekt. De fleste bidragene til dette samlebindet er nå på plass, og vi satser på å få publisert bindet i løpet av 2019.

GOBA har bidratt til et skjerpet kritisk blikk på hvordan protestantismen som dominerende norsk religionsform har vært med på å prege samtalen om religion i Norge. Underprosjektet om islamsk universitetsteologi har vært nær knyttet til arbeidet ved Det teologiske fakultet med å etablere formaliserte utdanningstilbud for islamske ledere. GOBA har bidratt til at denne studiesatsingen har fått et mer solid teoretisk fundament, opparbeidet i dialog med tilsvarende initiativer i andre europeiske land. Prosjektet har også bidratt til å fremme en god debatt om rett og religion, i en situasjon der Stortinget forbereder seg på å vedta en ny religionslovgivning. Et av GOBAs underprosjekt har også bidratt til å få i gang en ny norsk debatt om de ikke-religiøse, og om forholdet mellom ikke-religion og protestantisk tradisjon. Prosjektets to postdoktorer har fått styrket sin kompetanse på en måte som har gjort begge til svært attraktive søkere i det norske arbeidsmarkedet.

Formatting Religion seeks to overcome the simplicity of the good/bad-narrative currently dominating debates on religion in the public sphere by critically examining the mechanisms that lie behind this dichotomy as it is manifested at the nexus of state an d civil society. The project employs a comparative perspective, where practices of formatting religion in Norway are compared with the practices of other states facing similar situations of religious diversity. Formatting Religion features two major proje cts: Project I examines the relationship between state-driven formatting of religion as private belief and the nature and consequences of state involvement with religion in the public sphere, and has two subprojects: One examines how media outlets, govern ment agencies and politicians format the nexus between religion and culture, and seeks to identify the major pressure points where "religious" beliefs and practices are converted into "culture" and the other way around. The other investigates the formatti ng of religion in the recent institutionalization Islamic theology at Western universities, examining the reflexive impact of such institutions on Islamic discourses and practices, and on the identity of Christian university theology. Project II examines how different religious groups incorporate and negotiate the dominant formatting of religion provided by state authorities and the general public in Norway and beyond. Project II has two subprojects, one exploring minority notions of religious belonging, and how these forms of belonging may conflict with those conditioned by state administrative systems and prevalent public discourse. The second subproject investigates religious civil society organizations and their work with marginalized immigrants, and asks how cultures of hospitality and practices recognizing the others as citizens can be fostered outside the purview of the state in an increasingly multicultural, partly secularized Europe.

Budsjettformål:

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell