Synchronizing the World: the Making of Global Progress

Framskrittet er en av den vestlige og i noen grad den globale verdens mest seiglivede myter. Selv etter flere finanskriser og i møte med en overhengende klimatrussel holder vi fast ved forestillingen om at verden går framover - at hele verden, alle mennesker, alle kulturer, alle deler av samfunnet har den samme iboende tiden: en mer eller mindre jevn og ensartet, lineær utvikling mot det bedre. Det er vanlig å tenke seg at denne tidsforståelsen er et produkt av 1700-tallet, av opplysningstida. I dette prosjekt et tar vi den vesteuropeiske kunnskapskulturen på 1700-tallet nærmere i øyesyn, spesielt to av periodens viktigste sjangre: universalhistorien og encyklopedien. I verk innenfor disse sjangrene finnes det ingen enhetlig, homogen, fremadskridende tid. Tvert imot inneholder de en hel rekke forskjellige tider, som utfolder seg både i forskjellige kulturer og i forskjellige deler av en og samme kultur. Det parisiske borgerskapet og den amerikanske indianeren, lever de virkelig i samme tid? Og vitenskapen og religionen, utvikler de seg virkelig i samme takt? Svaret må som oftest bli nei. Men samtidig ønsker de samme verkene å rydde opp i virvaret, og få alle historiene til å gå i takt med hverandre, å synkronisere dem. Og ut av denne synkroniseringsprosessen - ifølge en av prosjektets hovedteser - oppstår den moderne fremskrittstanken. På 1700-tallet har synkronisering ikke ennå den samme entydighet som det får senere; fortsatt er det rom for usamtidigheter, usamtidige rytmer og tidsforløp distribuert utover kloden. I andre del av prosjektet spør vi hva som skjer på 1800- og 1900-tallet når denne vestlige, synkroniserte fremskrittstanken blir del av den imperialistiske ideologien og eksport ert til kolonier og kontaktsoner, hvor Vesten møter andre kulturer, med andre iboende tider. I bengalsk, ottomansk og arabisk kultur finnes tidserfaringer og -forståelser som ikke stemmer overens med de vestlige. Men hva skjer når de samme sjangrene blir tatt i bruk, oftest av lokale eliter, for å bringe bengalsk, ottomansk og arabisk kunnskaps- og begrepstradisjon i takt med den vestlige - når fremskrittet skal bli globalt, ikke bare på papiret, men i praksis? For del 1 av prosjektet foreligger resultatene i en rekke internasjonale artikler, om både teoretiske og historiske temaer. Det kanskje viktigste funnet angår den rolle forskjellige former for diagrammer har spilt for de synkroniseringsprosessene som er beskrevet ovenfor. Verken universalhistorien eller encyklopediene kan lykkes i sitt arbeid med å synkronisere forskjellige tider spredt utover kloden uten å anvende diagrammer, i først rekke av tre typer: såkalte synkronistiske tabeller, kunnkapstrær og verdenskart. Dermed har vi fått øye på en helt ny synkroniseringsteknologi av avgjørende betydning. Del to av prosjektet har hatt banebrytende resultater publisert i tidsskrifter og bøker innenfor tre områder: Innenfor indisk og særlig bengalsk medisin viser det seg at farmasøytisk terminologi fra helt forskjellig historiske epoker og tradisjoner blir synkronisert for å betegne de samme virkestoffene; innenfor ottomansk politikk importeres vestlige, særlig franske begreper, som synkroniserer ottomanske moderniseringsprosesser med de vestlige; og innen for arabisk skriftkultur framstår Bibelen som den mest sentrale synkroniseringsmekanismen, etter som bibeloversettelser brukes til å synkronisere arabisk terminologi med den vestlige.

In this project we intend to follow the myth of progress back to the eighteenth century and explore how it emerged due to a series of practices that we will refer to as practices of synchronization. Furthermore, we will investigate how these practices gai ned effect and momentum in the nineteenth and twentieth centuries due to imperialism and colonialism and thus how cultural globalization emerged as a precondition for societal development, especially in religious and multicultural environments. The proje ct consists of two WPs: 1. Making Global Progress: In eighteenth-century Western Europe, the plurality of historical times characteristic of the emerging modernity was synchronized into the linear, homogeneous time of progress. In this project we argue t hat the main tools for performing this synchronization was two textual genres: universal history and the dictionary/encyclopedia. In works belonging to these genres, we intend to identify and investigate models of multiple temporalities unfolding simultan eously in different regions of the world but also in different fields of knowledge or social practice, as well as practices employed to synchronize them, by means of tables, narratives, cross-references etc. 2. Making Progress Global: In the nineteenth and twentieth centuries, with the spread of imperialism, non-Western locales, such as Ottoman, Arab and Bengali cultures, witnessed transformations in their traditional genres of knowledge through contact with the European Enlightenment genres. In the pro ject we will study how the adoption of historiographical works and dictionaries/encyclopedias turned the benchmark of Western historical time into a historical necessity in colonial Bengal, the Ottoman empire and the Arab world. Through the mobility of th ese Western knowledge practices, we argue that global progress as a Western idea was made truly global, at the same time giving rise to various non-synchronicities within and between cultures and religions.