VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Den senere tid har debatten (både i det offentlig rom og i akademia) om økende økonomisk ulikhet tiltatt i styrke. Temaet er aktuelt ikke bare i Norge og Europa, men har kanskje særlig fått oppmerksomhet i USA. I mange land eier en liten del av befolkningen en stor (og sannsynligvis voksende) andel av økonomiens ressurser. I en tid der stadig flere av samfunnets oppgaver blir avhengige av maskiner, øker fokuset på hvem som eier kapitalen bak maskinene. Tilgangen på gode data har imidlertid vært en hovedutfordring for å både beskrive og å forstå utviklingen i formuesulikhet. Prosjektet søker å bidra til både hvordan man måler ulikhet i formue, men også til å forstå utviklingen over tid. Norge er et av få land i verden der både inntekt og formue måles med stor grad av nøyaktighet for hele befolkningen over en lengre periode. Det er fordi Norge har både en formues- og en inntektsskatt, og fordi rapporteringen til Skatteetaten i denne forbindelse i stor grad gjøres elektronisk og av tredjeparter (arbeidsgivere, bankforbindelser, osv). I land som USA måles kun inntekt på denne måten. I første artikkel av prosjektet etterprøver vi den såkalte "kapitaliseringsmetoden" som brukes av Saez og Zucman (2016) til å konstruere formuesdata for den amerikanske befolkingen. De finner en markert oppadgående trend i formuesulikhet, men disse dataene er konstruert ved hjelp av data på inntekt og aggregerte data på inntekt og formue fra finansregnskapet ("Flow of Funds"). Vi observerer både inntekt og formue til norske husholdninger, og kan derfor sammenligne de faktiske formuesdataene med formuesdata konstruert ved hjelp av metoden i Saez og Zucman (2016). Vi finner at kapitaliseringsmetoden kan være misvisende for både nivået og utviklingen av formuesulikhet over tid dersom avkastningen på formue er forskjellig mellom individer, og dersom avkastning er korrelert med hvor rik husholdningen er. I litteraturen om intergenerasjonelle overføringer settes effektene av arv og miljø ofte opp mot hverandre. Den første forklarer at sammenhengen mellom generasjoner skyldes genetisk arv. Selv om et barn vokser opp adskilt fra sine biologiske foreldre, vil barnet påvirkes direkte gjennom den genetiske relasjonen til foreldrene. Den andre mekanismen handler om oppvekstmiljø. Foreldres handlinger og familiemiljøet påvirker i seg selv barns utfall, også når barna og foreldrene ikke er genetisk relatert (for eksempel ved adopsjon). Familiemiljøet kan virke gjennom at foreldre investerer i barns utdanning og dermed mulighet for å få en godt betalt jobb, som igjen gir økt forme, at barn lærer av foreldres holdninger til sparing og risiko, eller gjennom direkte overføring av formue, både i form av gaver og arv. Frem til nå har intergenerasjonelle studier om formue og investeringsadferd i liten grad vært i stand til å separere effektene fra arv og miljø. I denne andre studerer vi nærmere hvilken rolle familiebakgrunn spiller for barns tilegnelse av finansiell formue og investeringsadferd som voksene. Artikkelen studerer viktigheten av familiemiljø for barns formue og investeringsadferd. I studien brukes informasjon om adoptivbarn fra Korea, adoptert som spebarn til deres norske adoptivforeldre. Siden barna tilfeldig havner hos en på forhånd godkjent adoptivfamilie, er enhver relasjon mellom adoptivbarna og adoptivforeldrene drevet av forskjeller i oppvekstmiljø. Studien viser at effekten av foreldres formue på adoptivbarns formue ikke kun virker gjennom foreldres utdanningsnivå, husholdningens inntekt, størrelse på søskenflokken, eller hvor familien bor i oppveksten. En tolkning av dette er at miljøet barnet vokser opp i skaper ulikheter i formue og risikotaking, selv blant individer med samme økonomiske ressurser. En tredje artikkel ser nærmere på hvordan husholdninger investerer sin formue over livsløpet. Når sparing til egen pensjon nå blir mer og mer viktig, så blir deltakelse i aksjemarkedet avgjørende for å oppnå et høyere formuesnivå ved pensjonsalder. De som konsekvent plasserer en del av sin portefølje i aksjer gjennom livsløpet vil komme bedre ut av det i pensjonsperioden. Vi finner at husholdninger gradvis reallokerer formuen sin fra aksjer til bankinnskudd når de nærmer seg pensjonsalderen, noe som er i tråd med enkle modeller for livsløps konsum og spare-valg. I fjerde artikkel ser vi nærmere på en annen kilde til ulikhet: entreprenørskap. Artikkelen studerer nærmere hvordan rikere entreprenører både stifter større selskaper og at entreprenører med en større grad av buffer også gjør det bedre. Hvis det er slik at kun rike husholdninger er i stand til å starte egne suksessfulle bedrifter vil dette relativt raskt bidra til å øke ulikheten, ved av for eksempel barn av rikere foreldre i større grad har muligheten til å starte sin egen suksessfulle bedrift. Hjemmesider: https://sites.google.com/site/vamwealthinequality/

The social security system provides insurance against individual shocks to income and health for which insurance through private markets is unavailable due to the usual adverse selection and moral hazard problems. Tax and social security systems redistrib ute income, both over a person's life cycle and between persons at the same point of the life cycle. One example of such mechanism is the estate(inheritance) tax. The extended family (the dynasty) may provide informal insurance by reallocating resources a cross families of the same dynasty. These transfers typically flow from the elderly to the younger family members (precisely the opposite of how pay-as-you-go public pension systems typically work). Family insurance may be more efficient than social insur ance since families have more precise information about needs, but may also lead to more inequality between families. We propose to study these family insurance mechanisms in detail, by exploring some new transmission channels (so far not studied in the literature) as well as revisiting some important questions. In the first project we will study the impact of children's shocks to income on the wealth accumulation of parents and on inter vivos transfers from parents to kids. In a second research effort w e study intergenerational persistence in returns on wealth. We propose this as a main driver in explaining intergenerational inequalities in wealth and in particular the skewed distribution of wealth observed in the data. Lastly, we tackle another import ant issue when we assess how individuals and households are adapting to a major policy reform, the abolishment of the Norwegian estate tax in 2014. The analysis will rely on Norwegian administrative data, which with its quality and depth satisfies all th e necessary requirements to perform the analysis. The outcomes from the analyses will all serve as important input in deriving optimal policy recommendations for the assessment and reform of the welfare state.