Tilbake til søkeresultatene

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Changing families and the gender revolution

Alternativ tittel: Familien i endring og nye kjønnsmønstre

Tildelt: kr 11,4 mill.

Prosjektnummer:

236926

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2014 - 2020

Midlene er mottatt fra:

Geografi:

Artikkelen til Kitterød og Halrynjo (2019) gir en oversikt over forskning som har sett på hvorvidt fedrekvoten har bidratt til mer likestilling mellom mødre og fedre. Kvalitative studier og studier som ser på statistiske korrelasjoner, viser en klar sammenheng mellom fars permisjonsbruk og mors og fars tilpasning til arbeid og familie på sikt. Kvasi-eksperimentelle studier, som legger stor vekt på å utelukke seleksjon, finner derimot små og til dels motstridende kausale effekter av innføring av fedrekvoten på foreldres familie- og yrkesarbeid. Forfatterne argumenterer for at for å vurdere hvorvidt en fedrekvote kan bidra til mer likestilte foreldreskap, trenger vi mer kunnskap om hvordan permisjonen faktisk benyttes og hvor omfattende despesialisering som må til i barnets første leveår for å gi varige endringer i foreldres tilpasning til omsorg og yrkesarbeid. Tidligere studier, blant annet Bergsvik, Kitterød og Wiik 2016, har funnet at kvinner bidrar mindre til parets samlede inntekt enn menn, og at kvinners relative inntekt synker når par får barn. Bergsvik, Kitterød og Wiik 2019 undersøker om betydningen av å ha barn endret seg i Norge i perioden 2005 til 2014, en periode da familiepolitiske tiltak for å fremme mødres arbeidsdeltakelse og fedres involvering i familien ble styrket. I denne perioden var det også en klar økning i kvinners utdanningsnivå, også dette en utvikling som taler i retning av mindre inntektsulikhet innad i norske par. Resultatene bekrefter at kvinner i gjennomsnitt fortsatt har lavere pensjonsgivende inntekt enn sine mannlige partnere, at denne kjønnsforskjellen øker med antall barn og er mest tydelig blant par med barn under 6 år (sammenliknet med foreldrepar med barn i skolealder og barnløse par). Resultatene viser imidlertid at den negative sammenhengen mellom barn og kvinners relative inntekt ble redusert i perioden 2005 til 2014, en utvikling som delvis skyldes at nybakte fedre etter 2009 har en dårligere inntektsutvikling etter at de har fått barn enn de hadde tidligere. Ikke bare mødres, men også fedres inntektsutvikling påvirkes nå negativt av å ha små barn i husholdningen. Funnene antyder viktige endringer i hvordan menn og kvinner prioriterer lønnsarbeid etter en fødsel. Jalovaara et al 2018 sammenligner kohortfruktbarhet og barnløshet etter kjønn og utdanning for kohorter født fra 1940 i fire nordiske land. Barnløshet, som tidligere har økt, har stabilisert seg i Danmark, Sverige og Norge. Andel menn uten barn er høyest blant de med lavest utdanning. I de eldste kvinnelige kohortene var barnløshet høyest blant de med høyest utdanning, men dette mønsteret har endret seg. I yngre kohorter har barnløshet økt først og fremst blant kvinner med lav utdanning, og forblitt relativt stabil blant de med høy utdanning. I Danmark, Norge og Sverige er barnløsheten nå høyest blant kvinner med lavest utdanning. Hart 2018 undersøker hvordan sammenhengen mellom samlivsoppløsning og barnløshet avhenger av livsløpskontekst. Hun identifiserer åtte ulike grupper av samlivshistorier. Fire grupper innebærer livsløp dominert av lange første og andre samliv og lavt nivå av barnløshet. Høyest andel av barnløshet er funnet blant de som går inn i samliv sent og oppløser de raskt. De som kjennetegnes av lange perioder alene etter et samlivsbrudd eller av mange korte samliv har også høy andel barnløshet. I artikkelen til Lappegård, Klüsener og Vignoli (2017) tar forfatterne utgangspunkt i ulike teorier om barnefødsler i samboerskap. De ser på andelen barn født i samboer- eller ekteskap i Europa og analyserer hvorvidt ulike mekanismer som forklarer betydningen av samboerskap for barnefødsler avhenger av den geografiske inndelingen i analysene. Det demografisk pregete teoretiske rammeverk «den andre demografiske overgangen» er viktig for å forklare variasjon mellom land. Derimot er teorier som ser på sosiale forskjeller mer relevant på regionalt nivå innenfor hvert land eller på individnivå.

The point of departure for the project is three profound changes sweeping across modern societies: women surpassing men in higher education, growing female labour force participation and more involved men in the family. This gender revolution influences the family formation process and is moving at different paces across countries, which calls for comparative research on the interplay between gender roles and the family formation process. The project has a strong international profile and we apply an analytical approach where the family formation process involves different components: (A) union formation, (B) couple specialization, and (C) childbearing. This novel approach takes into account that the family formation process contains several components that influence each other: who enters unions and who partner with whom influence couple specialization and the relative economic position of men and women, which in turn influence childbearing, which may very well in return influence couple specialization. Union formation patterns are also expected to influence childbearing directly. We argue that it is necessary to include the union formation process in analyses of couple specialization and childbearing because it determines the socioeconomic correlates of selection into unions, as well as how socioeconomic characteristics affect choice of union. We aim of theoretical development within this field. While several theoretical frameworks have been developed to understand the interplay of new gender roles and family behaviour at societal level, there is need for more theories to better understand the mechanisms at the individual level. The design of our planned studies requires large-scale data that allows for longitudinal approaches and long time-series, as well as data made available for cross-country comparison. Register data will be used for the in-depth analyses of Norway, while survey data will be used for the comparative analyses.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Aktivitet:

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon