Tilbake til søkeresultatene

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Changes in labour market institutions, immigration and ageing; challenges for the Norwegian welfare state

Alternativ tittel: Endring i arbeidsmarkeds institusjoner, immigrasjon og aldring; utfordringer for den norske velferdsstat

Tildelt: kr 7,0 mill.

Prosjektnummer:

236935

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2014 - 2019

Midlene er mottatt fra:

Geografi:

I en oppfølging av en tidligere studie i prosjektet studerer vi hvor robuste funn basert på makrodata er ved å utnytte mikrodata som skiller mellom sammensetningseffekter og mer strukturelle forhold. Hovedresultatet er at immigrasjon har hatt en negativ effekt på lønn i Norge for «innlendinger» og særlig i privat tjenesteytende næringer. Tester viser at innvandring kan betraktes som eksogen for de sentrale parameterne i de estimerte relasjonene for lønnsdannelse. Ifølge frontfagsmodellen for lønnsdannelse, definerer konkurranseutsatt sektor (frontfaget) en lønnsnorm som andre sektorene i økonomien skal følge. Modellen tilsier at dersom lønn i konkurranseutsatt sektor endres så fører det til lønnsendringer i samme retning for andre lønnstakere. Vi undersøker empirisk om industrien i Norge har vært lønnsledende for lønnsveksten i privat og offentlig sektor i perioden 1980-2014. I artikkelen "Cointegration and Structure in Norwegian Wage-Price Dynamics" estimeres en modell for lønnsdannelsen i tre sektorer for norsk økonomi. Ved å benytte en kointegrert VAR og et simultant ligningssystem, identifiserer og estimerer vi strukturen på Frontfagsmodellen, hvor industrien opptrer som lønnsleder i systemet. Vi undersøker også om endring av pengepolitikken og den høye arbeidsinnvandringen har påvirket systemet siden 2001. Vi finner at industrien har vært lønnsledende i hele perioden, men innvandring har redusert lønnsnormen i industrien. Vi konkluderer derfor med at lønns-prissystemet delvis har vært uforandret til de to endringene og spesielt til innføringen av inflasjonsmålet, men at økningen i arbeidstilbudet har skiftet gjennomsnittet av sammenhengen mellom lønnsrelasjonene. I løpet av de siste 10-15 årene har arbeidsinnvandring til Norge fra land utenfor Skandinavia økt kraftig. Det er ingen konsensus om hvordan arbeidsinnvandring påvirker timelønna til personer uten innvandringshistorikk («nordmenn»). I denne artikkelen har vi modellert «nordmenns» lønninger i tre sektorer; industri, private tjenester og offentlig sektor. Den økonometriske modellen tillater oss å estimere mønsteret i lønnsdannelsen på nasjonalt nivå. Resultatene viser at det er et stabilt langsiktig forhold mellom lønnsnivået i de tre sektorene, med industrien som lønnsleder (den såkalte frontfagsmodellen). Selv om dette er påvist tidligere med data fra nasjonalregnskapet, er det første gangen et slikt mønster estimeres med lønnsdata bare for «nordmenn». Estimeringsresultatene viser at lønnsnivået for nordmenn i industrien følger sektorens utvikling i pris og produktivitet og er mindre påvirket av innvandring enn det tidligere resultater som bruker nasjonalregnskapstall (Gjelsvik et al. (2015)). Denne forskjellen kan tolkes som at innvandring har påvirket industrilønnsgjennomsnittet ved å endre sysselsettingen. På den annen side finner vi at timelønningene er betydelig negativ påvirket av innvandring i privat sektor og i offentlige tjenester. De estimerte effektene av innvandring synes ikke å være påvirket av endogenitetsskjevhet. Imidlertid kan vi, med bakgrunn av resultatene i notatet, si at det langsiktige lønnsnivået trolig er redusert i privat tjenesteyting og offentlig sektor på grunn av skiftet i arbeidsinnvandringen. Innvandringen har også påvirket den relative lønnen mellom private og offentlige tjenester. Dette kan tyde på at innvandring har påvirket forhandlingsmakten (en parameter av systemet), men så langt uten å fundamentalt endre mønsteret i den nasjonale lønnsdannelsen. Betydningen av institusjonelle forhold for utviklingen i arbeidsmarkedet har stått sentralt for de fleste av de empiriske analysene i vårt VAM-prosjekt. Den siste artikkelen som er lagd studerer betydningen av institusjonelle faktorer for hvor stor del av befolkningen i et land som er sysselsatte (sysselsettingsraten). Vi har studert 20 OECD land fra 1960-tallet og fram til 2015. Betydningen av institusjonelle forhold for arbeidsløsheten (på et noe kortere sampel) har vi studert i et tidligere arbeid og fant da at institusjonelle forhold hadde en signifikant betydning selv om små endringer over tid innen land gjorde at endringer i ledigheten over tid ikke i stor grad skyldes endringer i de institusjonelle faktorene. Siden institusjonelle faktorer i arbeidsmarkedet er «så mangt» er det viktig å ha en rik spesifikasjon av relevante faktorer. I denne studien benyttes økonometriske teknikker utviklet av prof. Hendry og kolleger i vårt VAM-prosjekt for å teste om ekstremobservasjoner eller såkalte «location» skift påvirker resultatene i paneldata analyser. Vi finner at robuste metoder sammen med impulsmetningsmetoder spiller en viss rolle for de kvalitative resultatene, men ett forhold står seg. Jo mer sjenerøs arbeidsløshetserstatningen er i form av hvor stor stønaden er i forhold til lønn og hvor lenge man kan gå ledig med slik stønad, jo lavere er sysselsettingsraten. Dette er et resultat som også har god støtte i annen internasjonal faglitteratur.

Norwegian labour markets are increasingly integrated with labour markets elsewhere in Europe. The EU-enlargement in 2004 led to high growth in immigration and only a few other small European countries had higher immigration than Norway. In 2001 monetary policy switched from exchange rate to inflation targeting. Many believe that this might change the structure of wage bargaining. Have these two recent institutional changes affected wage formation in Norway, and if so, what are the consequences for fiscal sustainability? Our project proposal consists of three parts. The first topic focuses on changes in labour market institutions, the consequences for the wage formation and distribution. The topic relates to the system of wage bargaining in Norway. Historically, it has given profitability in sectors producing tradables a predominant role in establishing a norm for wage growth in the economy. This may be one of the reasons why Norway has retained a highly compressed wage structure compared to many other countries. We will investigate to what extent increased labour mobility or other shifts in regulations and policies have led to, or will lead to changes in the functioning of the labour market in Norway. The second topic focuses on another important determinant of future fiscal sustainability of welfare state; the labour supply of elderly workers. Increased labour supply of older workers may in addition to increased tax income and lower pension burden, also affect the skill composition of the overall workforce as we hypothesize that mostly older workers with tertiary education will supply labour. Only with a deep understanding of these issues it is possible to more precisely anticipate the fiscal burden of future pension commitments and activate the correct policy to encourage increased participation rates. The third part studies the consequences for fiscal sustainability of these issues using a large scale econometric model incorporating the results above.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Aktivitet:

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon