Tilbake til søkeresultatene

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell

Parenting cultures and risk management in plural Norway

Alternativ tittel: Foreldrekulturer og risikohåndtering i det mangfoldige Norge

Tildelt: kr 8,9 mill.

Globalisering, migrasjon, økte klasseforskjeller og nye samlivsformer fører til et mangfold i forståelsen av hva det innebærer å være foreldre i Norge i dag. Internasjonal forskning viser at myndigheters praksis overfor foreldre er preget av den hvite middelklassens oppfatninger av hva det betyr å være en god forelder. Ved å studere den sosialt og flerkulturelt sammensatte bydelen Årstad i Bergen som et speilbilde av dagens mangfoldige samfunn, undersøkte forskerne sosiale, økonomiske og kulturelle prosesser som skaper ulike foreldrekulturer. Studien er tverrfaglig med utgangspunkt i kulturvitenskap, sosiologi og sosialantropologi og har benyttet kvalitativ metode. Prosjektet frembringer kunnskap om ulike ideal, normer og praksiser knyttet til hva det betyr å være en "god forelder" blir skapt, endret og befestet i ulike arenaer og institusjoner, i hjem og nabolag, i samspill med skole og i velferdsstat. Forskningen tar opp inklusjons- og eksklusjonsprosesser knyttet til foreldre og barn på disse arenaene, og spør grunnleggende hvordan vi lever sammen i dagens mangfoldige samfunn. Et tema er hvilket ansvar foreldre tar for sine egne barn, for andre sine barn og nabolag og skole, og hvilke fellesskap foreldre inngår i knyttet til barna. Et annet tema er hvilke normer og idealer foreldre møter via skole og foreldreveiledning i regi av velferdsstaten og hvordan disse oppfattes av foreldrene. Prosjektet har studert foreldrenormer, -ideologier og -praksiser i lys av teorier om risikosamfunnet, som innebærer at både institusjoner og individer planlegger for å unngå risiko, heller enn å se på fare som en uunngåelig skjebne. Det fører til et fokus på forebygging av problemer og ansvarliggjøring av den enkelte, eksempelvis foreldre. Den voksende profesjonalisering av foreldreskap i Norge og internasjonalt bidrar til at de blir gjort ansvarlige for barnas velvære og utvikling både emosjonelt, intellektuelt og sosialt. Ansvarliggjøring av foreldre bidrar til foreldredeterminsime, ideen om at hva foreldre gjør nå vil få store konsekvenser for barnets fremtid. Dette gjør at også institusjoner fokuser på forebygging av uønsket foreldreatferd. Skoler promoterte et intensivt foreldreskap via ulike møter med foreldre hvor de oppfordret dem til tett oppfølging av faglige og sosiale aspekt ved barnas skolegang. Foreldrene imøtekom disse forventningene på svært ulik måte, delvis avhengig av klassebakgrunn og migrasjonsbakgrunn. Samtidig som skolens oppfordring til foreldres engasjement i barnas skolegang blir fremstilt som en måte å minimere risiko for drop out, lave prestasjoner blant elevene og for å bidra til integrering, risikerer fokuset på foreldrenes innsats å øke sosial og økonomisk ulikhet. Prosjektet fant at noen foreldre tar ansvar for å inkludere andre folks barn i skole og nabolag i hverdagslivet sitt og i ulike aktiviteter, basert på ideer og verdier om likhet, sosial inkludering og utjevning. De søkte å utøve et inkluderende foreldreskap, skape et godt nabolag for egne og andres barn, ved å holde økonomiske kostnader nede, inkludere flerkulturelle aspekter og legge til rette for at religiøse ulikheter ikke skulle hindre barns deltagelse i skole og fritidsaktiviteter. Barnebursdager ble et symbol på om foreldre eller barn var integrerte i det norske samfunnets verdier. I organisering av barnebursdager ble oppmerksomheten vendt mot inklusjon og eksklusjon, likhet og forskjell. Mange strakk seg langt for å sørge for inkluderende gjestelister og bursdagsgaver med ønske om å skape et møte mellom barn på tvers av mulige forskjeller eller manglende kjennskap. Samtidig ble det sett på som negativt om noen ikke fulgte de sterke men også usagte normene knyttet til bursdagsfeiring. Prosjektet studerte også foreldreveiledning som et tilbud til foreldre gjennom helsestasjon eller andre offentlige instanser. Prosjektet påpeker at det som hevdes å være et «universelt» tilbud, i praksis ikke er det. Det er særlig foreldre som står utenfor arbeidslivet eller med innvandringsbakgrunn som får tilbud om å delta på foreldrekurs. Formålet med veiledningen er å påvirke relasjonen mellom foreldre og deres barn, med fokus på positivt samspill og tett oppfølging i tråd med idealene for intensivt foreldreskap. I Norge er forskningsbasert kunnskap om foreldreveiledning dominert av helsefaglige perspektiver som legger til grunn at veiledningen har positive effekter på barns utvikling. Internasjonal samfunnsforskning hevder derimot at den aktiviserer foreldre til å ta et større ansvar for å skape gode fremtidige borgere for samfunnet, i en tid der offentlige ressurser og kollektives solidaritet står under press. Prosjektet fant at mange foreldre satte pris på å delta i foreldreveiledning, av ulike grunner. Noen foreldre opplevde den som en bekreftelse av egne normer, mens mange foreldre med innvandrerbakgrunn opplevde den som en opplæring i det norske samfunnets regler og forventninger til dem som samfunnsborgere.

-

As a result of ongoing global, economic, social, cultural and political processes, new parenting norms, ideologies and practises are emerging. Migration and increased class differences bring along differentiations in access to resources and highlight the co-existence of different ideas of parenting in the same living place. Governmental practices towards parents, however, may remain largely oriented towards white middle-class perceptions of the 'good parent'. With a comparative approach this project aims to investigate how parenting cultures are formed by parents' different ideas of how to be a 'good parent' and how such parenting cultures are formed in different institutional settings. Are different parents concerned with different risks? Researchers fr om Cultural Studies and Social Anthropology will collaborate in this interdisciplinary project. Methods include structured and unstructured interviews, fieldwork (situated in Årstad, a socially mixed borough in Bergen) and document analysis. The theoretic al framework is defined by theories of risk society. The project consists of three work packages that are thoroughly interlinked: 1) Parenting cultures in the family; 2) the interfaces of parenting cultures and civil society, and; 3) Parenting cultures i n the welfare state. The innovative aspects of this study prominently lie in its i) focus on parenting cultures as an expression of the driving forces in a risk society; ii) comparative focus on parenting cultures, differentiated by class, migration backg round and gender; iii) multilevel approach which includes public, semi-public and private societal arenas; and iv) interdisciplinary methodology and analysis with contributions from Cultural Studies and Social Anthropology.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell