Transnational Lives in the Welfare State (TRANSWEL)

Stadig flere mennesker bor delvis i ett land og delvis i et annet og lever det som kan kalles transnasjonale liv. Denne levemåten skaper både muligheter og utfordringer -- for menneskene det angår så vel som for statene de delvis bor i. TRANSWEL-prosjektet tok for seg liv som leves delvis i to nordeuropeiske velferdsstater: Norge og Nederland. Vi var opptatt av både innfødte og innvandrere, for eksempel etniske nordmenn som bor deler av året ved Middelhavet, og innvandrere som bor deler av året i sine opprinnelsesland. Vi var interessert i hvordan de organiserer sine transnasjonale liv, og hvordan de opplever samhandlingen med den norske velferdsstatens institusjoner. TRANSWEL-prosjektet stilte fire spørsmål. Først spurte vi hvem som foretrekker å leve transnasjonalt og hvorfor. For det andre undersøkte vi hvordan folk lever sine transnasjonale liv i praksis. Deretter tok vi for oss møtet mellom velferdsstatens institusjoner og mennesker som lever transnasjonale liv. Til sist spurte vi hvordan velferdsstaten bør møte fordelene og utfordringene med transnasjonale livsløp. Prosjektets forskningsmetode kombinerte survey-data, etnografiske intervjuer og dokumentanalyse. Forskningsteamet foretok ca. 100 intervjuer med mennesker som kan sies å leve i to land. I tillegg ble det gjennomført feltarbeid i ulike deler av NAV som forholder seg til brukere som bor delvis i utlandet. Intervjuer med mennesker som lever transnasjonale live viste et slående mangfold av motivasjoner og praksiser for å ikke leve i bare ett land. Vårt forsøk på å definere og beskrive transnasjonale liv måte være tilpasset dette mangfoldet. Vi konkluderte med at det å leve transnasjonalt kan defineres som å ha vedvarende og tilnærmet likeverdige former for tilknytning, samhandling og tilstedeværelse i to eller flere samfunn adskilt av nasjonale grenser. Dette er en ny definisjon forankret i prosjektets empiriske og teoretiske arbeid. Analyser av survey-data blant innvandrere viste at en stor andel ønsker å leve transnasjonale liv i fremtiden, dvs. ikke flytte tilbake til opprinnelseslandet på heltid men bo delvis i hvert land. Selv om bare en relativt liten andel mennesker klarer å trosse hindringene for å leve transnasjonale er det med andre ord et fremtredende scenario i mange menneskers bevissthet. Feltarbeid og intervjuer med NAV-ansatte gir verdifulle perspektiver på den mangfoldige gruppen av mennesker som forholder seg til det nasjonale velferdssystemet mens de lever transnasjonale live. Transnasjonalt mobile mennesker med norske trygderettigheter inkluderer både utlendinger og nordmenn. De krysser grenser på regelmessig basis eller bor i andre land mens de mottar norske pensjoner, dagpenger, barnetrygd eller andre ytelser. Mens trygdeeksport og såkalt "velferdsturisme" ofte blir kritisert i offentlig debatt, er de NAV-ansatte mindre bekymret for velferdsstatens transnasjonale dimensjoner. Generelt finner byråkratene at mennesker tilpasser seg velferdsstatens regler når de forsøker å kombinere transnasjonale liv og nasjonale velferdsordninger. De har en inkluderende holdning til transnasjonale velferdsytelser. Innenfor NAV er forutsetningene for å møte transnasjonale brukere svekket av manglende strukturer på midtre og øvre nivåer i organisasjonen og manglende samarbeid på tvers av nivåene. Saksbehandlere understreker hvordan ulike regelverk som berører rettighetene til transnasjonale brukere gjør det vanskelig for brukerne å forstå og følge reglene i systemet. Prosjektet var basert ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og utføres i samarbeid med Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og Samfunnsvitenskapelig fakultet ved Erasmus-universitetet i Rotterdam.

[This appears to be related to the new application template; there was no specification of outcomes and impacts in the grant application form when this project was funded.]

An increasing number of people live partly in Norway and partly in another country, and thereby partly outside the Norwegian welfare state. The TRANSWEL project examines the implications of this phenomenon from the perspectives of individuals, and from the perspective of welfare state institutions. With an innovative approach, the project examines transnational living among immigrants and natives alike, comparing and contrasting their experiences and their encounters with the bureaucracy. This approach allows us to disentangle the implications of transnational living from the implications of immigration. We provide an international comparison between Norway and the Netherlands, both welfare states, but with slightly different welfare state models and different experiences of immigration and transnationalism. We first ask who prefers to live transnationally and why, and explore how transnational living is practiced. We then address the encounter between the institutions of the welfare state and people who lead transnational lives. Finally, we draw upon the empirical results and ask how the welfare state should approach the benefits and challenges of transnational living. The project methodology combines survey data, ethnographic interviews and document analysis. Three institutions form the project consortium: the Peace Research Institute Oslo, the Department of Sociology and Human Geography at the University of Oslo, and the Faculty of Social Sciences at the Erasmus University Rotterdam. Seven researchers will collaborate in different constellations on the various parts of the project. The team members' experience includes authoring the most highly cited scientific article on transnationalism and integration, and chairing the Norwegian government-appointed Welfare and Migration Committee. The project will produce 9 articles for peer-reviewed journals and 5 policy briefs. These publications are complemented by an ambitious broader communication strategy.