Egalitarianism under pressure? New perspectives on inequality and social cohesion

Prosjektet har analysert samfunnsmessige utviklingstrekk som representerer e nye utfordringer for et likhetssøkende velferdssamfunn. Prosjektet studerer forhold knyttet til arbeidsmarkedet, helsetilstanden, og familiesituasjonen, med fokus på mekanismer som påvirker utviklingen i sosial (intergenerasjonell) mobilitet og ulikhet. Her følger en stikkordsmessig oppsummering av de viktigste forskningsresultatene fra prosjektet. Mer informasjon om hvert enkelt forskningsfunn finnes på prosjektets hjemmeside http://www.frisch.uio.no/prosjekter/?view=project&pid=1178 ? Yrkesinntekter blant menn i Norge blir stadig mer ulikt fordelt. Rundt 1980 utgjorde den gjennomsnittlige forskjellen i yrkesinntekt mellom to tilfeldig utvalgte 40-årige menn om lag 50 prosent av gjennomsnittsinntekten for alle menn. I 2010 hadde den gjennomsnittlige parvise forskjellen for denne aldersgruppen økt til ca. 70 prosent av gjennomsnittsinntekten. ? I studier av sammenhengen mellom egne og foreldres økonomiske utfall for personer født i perioden 1952-1975, ser vi tegn på en svakt fallende intergenerasjonell mobilitet blant menn og en sterkt fallende mobilitet blant kvinner. ? I bunnen av foreldreinntektsfordelingen har mobilitet falt markert: Menn født inn i de 10 % fattigste familiene har sakket akterut på mange arenaer som uttrykker livskvalitet: inntektsrang, inntektsandel, forbruksmuligheter, sysselsetting, helse (målt ved risiko for uføretrygd), forventet levealder, og sannsynlighet for finne en livsledsager. Også kvinner i denne gruppen har sakket akterut på disse arenaene, med unntak av sannsynlighet for å finne en partner. ? En viktig årsak til fallende mobilitet i bunnen av foreldreinntektsfordelingen ser ut til å være at utdanningsressurser er blitt mer ulikt fordelt og at betydningen/avkastningen av utdanning har økt kraftig. Vi påpeker at stadig høyere utdanningskrav i arbeidsmarkedet har hatt som konsekvens at betydningen av foreldres støtte og hjelp har økt, og dermed også betydningen av handicappet knyttet til å bli født inn i en familie med begrensede ressurser. ? En annen viktig årsak til fallende sosial mobilitet er knyttet til innvandring. Innvandring fra lavinntektsland bidrar til å svekke den sosial mobiliteten blant norskfødte, mens innvandring fra høyinntektsland bidrar til å øke den sosiale mobiliteten. Disse mønstrene oppstår fordi innvandrere fra lavinntektsland i større grad konkurrerer i arbeidsmarkedet med norskfødte fra lavere sosiale lag, mens innvandrere fra høyinntektsland konkurrerer med norskfødte fra høyere sosiale lag. Fordi innvandringen alt i alt har vært høyere fra lavinntektsland enn fra høyinntektsland har den bidratt til å redusere den sosiale mobiliteten i Norge de siste tiårene. ? Den sosiale sorteringen inn i foreldreskap er blitt svakere over tid, dvs. at ulikheten mellom ektefellers familiebakgrunn viser en økende tendens. Dette betyr at en stadig mindre andel av barna har to foreldre som begge kommer fra lavinntektsfamilier. Dette har hatt en gunstig utvikling på barnas gjennomsnittlige skoleresultater. ? Måten menn og kvinner matches på preges av hypergami, dvs. at det innen foreldrepar/ektefeller er en tendens til at mannen har en høyere posisjon i den mannlige inntektsfordelingen enn kvinnen har i den kvinnelige inntektsfordelingen. Dette kan gi par et insentiv til å prioritere mannens yrkeskarriere over kvinnens, og dermed bidra til å forklare kjønnsforskjeller i lønn og inntekt. ? Den sosiale sorteringen inn i nabolag har blitt noe sterkere over tid, dvs. at bosettingsmønsteret er blitt mer segregert med hensyn til innbyggernes inntektsnivå. ? For barn har det mest gunstig effekt på skoleresultater å vokse opp i et nabolag med middels inntektsnivå. Det har like stor negativt effekt å vokse opp i de rikeste som i de fattigste nabolagene. ? Det er visse indikasjoner på at helseproblemer (målt ved lav fødselsvekt) utgjør et økende handicap for å kunne lykkes i arbeidsmarkedet. ? Størrelsen på en midlertidig helserelatert trygdeytelse (rehabiliteringspenger, attføringspenger, arbeidsavklaringspenger) påvirker varigheten av trygdeforløpet. En økning i ytelsen på 10 prosent medfører ca. 3 prosent lengre varighet. ? Det såkalte kvalifiseringsprogrammet (KVP) har bidratt til å hjelpe deltakerne ut av fattigdom og inn i arbeid. Våre effektanslag tilsier at sannsynligheten for å være sysselsatt fire år etter programstart øker med 15-20 prosentpoeng som følge av KVP-deltakelse. ? Mer aktiv bruk av betingelser (for eksempel i form av deltakelse/aktivitet) for unge sosialhjelpsmottakere bidrar til lavere utbetaling av sosialhjelp til ungdom og større tilbøyelighet til å gjennomføre videregående skole. Det bidrar også til mindre ungdomskriminalitet. ? Tendensen til fallende IQ-nivå i den norske befolkningen skyldes miljøfaktorer, og ikke genetiske faktorer. ? Innfasing av kommersielle TV-kanaler fra tidlig 1980-tall er en miljøfaktor som har bidratt til fallende IQ-nivå.

Prosjektet har bidratt med ny kunnskap om politikkrelevante forhold knyttet til tiltake for å sikre inkludering i arbeidslivet.

The project seeks to evaluate societal forces that challenge the Norwegian egalitarian welfare state model. It identifies three arenas for change: Labor market: Technological developments, intensified competition, and free movements of labor within Europe may affect forces of labor supply and demand in ways that impede labor market success among individuals with reduced work capacity. Health distribution: We see signs of polarization among the young and a scope for rising inequality in life-time earnings caused by differential employment opportunities among the old. The family: Changing marital sorting patterns are likely to affect intra-generational inequality across households, as well as the inter-generational transmission of human capital and wealth. These arenas for change will be addressed in three work-packages. The project is primarily empirical, drawing on merged longitudinal data from administrative registers describing the life histories of individuals and firms over a 15-20 year period. The project has a clear focus on identifying causal mechanisms that are of interest from a policy perspective. For example: - Has the open European labor market changed firms' incentives for hiring and keeping marginal workers, and to what extent are their practices affected by labor market regulations and social insurance design? - How can we expect added healthy life-years to be distributed, and will differences in opportunity and ability to work beyond the standard retirement age become a major source of inequality in life-time earnings? - Is the pattern of marital sorting changing in ways that cause increased inequality and/or less social mobility? The big research challenge is to sort out causality from selection. The project therefore focuses on identifying truly exogenous variation in key explanatory variables, and on research strategies designed to quantify key causal mechanisms of interest.