Brazils Rise to the Global Stage (BraGS): Humanitarianism, Peacekeeping and the Quest for Great Powerhood

Globale maktforhold har endret seg betydelig det siste tiåret, i takt med at nye stormakter har fått økt innflytelse. Land som Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika har ønsket å påvirke hvordan internasjonale spørsmål tilnærmes. Dette har bragt dem inn på arenaer som tidligere har vært forbeholdt de etablerte stormaktene. Områder som handelsforhandlinger, utviklingshjelp, fredsbygging og konfliktløsing har gjennomgått store endringer som en følge av dette. Disse endringene reiser spørsmål om Brasils rolle spesielt. Brasil har inntatt en lederrolle for det globale sør i handelsforhandlinger, og har argumentert for begrenset kondisjonalitet for utviklingshjelp og mindre inngripen i interne anliggender i suverene stater. Brasil har også involvert seg sterkt i internasjonale freds- og konfliktspørsmål. På alle disse områdene har Brasil bragt nye ideer på bordet. Men motivasjonene bak dette spesielle utenrikspolitiske engasjementet har lenge vært uklart. Det kunne virke paradoksalt at deres økte investering i humanitær bistand og fredsbevarende operasjoner kom på en tid da Brasil på mange måter fortsatt selv var et utviklingsland. Til tross for interne utfordringer med utbredt fattigdom og urban vold, samt redusert økonomisk vekst, fortsatte Brasil lenge å øke sitt bidrag til humanitær bistand og fredsbevarende operasjoner. Siden 2013 derimot har det vært en reduksjon i Brasils internasjonale bistandsbudsjett, som også må forstås, enten det er en direkte følge av det som har blitt til en økonomisk nedgang, eller et tegn på en ny kurs i Brasils internasjonale ambisjoner. Utover rent økonomiske motivasjoner, har dette prosjektet forsøkt å forstå: Hva har Brasil å vinne på sitt internasjonale engasjement, i form av symbolsk makt eller økt innflytelse? Først og fremst har prosjektet ført til en bedre forståelse av hvordan Brasil selv forstår det humanitære feltet, samt det fredsbevarende feltet. Det tradisjonelle skillet mellom "humanitær" nødhjelp og "utviklingshjelp" som strukturerer bistandsarkitekturen i det globale nord er ikke nødvendigvis like synlig i Brasils internasjonale bistand, hvor disse går mer over i hverandre. Dette er forsterket av et komplekst nettverk av departementer og avdelinger som har ansvar for å følge opp ulike deler av Brasils bistand. Sentralt i Brasils internasjonale engasjement er fokuset på Sør-Sør samarbeid, med vektlegging av gjensidig nytte for både mottaker og bistandsyter, samt langsiktighet, som reflekteres i en preferanse for begreper som "bærekraftig" og "samarbeid" heller enn "humanitær hjelp". Prosjektet har også ført til en bedre forståelse av både Brasils posisjonering, og forskjellene mellom begreper som "rising" og "emerging" som er brukt for å beskrive regionale makter med økende internasjonal innflytelse, der det siste innebærer en form for utfordrer posisjon overfor den gjeldende verdensorden. Forskningen vår har også vist vanskelighetene ved å gjøre om økte kapasiteter til faktisk økt internasjonal anerkjennelse, slik det har vært tilfellet for Brasil - ikke minst fordi slike makter fortsetter å være identifisert med periferien av den liberale verdensorden.

As a new player in the field of humanitarian assistance, Brazil has brought a new form of moral and strategic motivations to the table. However, humanitarian action also serves Brazil's regional and international ambitions as a rising power. This project looks at the drivers behind this engagement: what does Brazil achieve, in terms of direct benefits as well as in terms of symbolic influence, from investing in the international diplomacy of humanitarianism and protection? It may seem a paradox for this widespread and rapidly increasing international engagement to emerge at a time when Brazil itself is still a developing country by many standards and experiencing a recent economic slowdown. This puzzle, however, draws our attention to other drivers beyo nd excess of wealth, namely what motivates Brazil and what it aims to achieve through these investments, whether in the form of direct benefits, or indirectly in the form of increased symbolic power and influence, regionally and internationally. Through its engagement, Brazil has sought to reconceptualize both humanitarianism and peacekeeping, in line with its more principled stance on sovereignty, non-intervention and less conditionality. The point of departure of the project is innovative as it does n ot seek to understand the engagement of Brazil in terms of the traditional binary between challenging norms or assimilating to them, but rather contends that this must be a matter of empirical inquiry. BraGS will address these through a collaborative pro ject bringing together both Norwegian (PRIO and NUPI) and Brazilian (PUC-Rio, Unisantos, Igarapé) institutions and researchers. The output of the project will be a series of articles to be published in international peer-reviewed journals, and an edited volume on the topic. The project will also seek to engage a wider audience through seminars, op. eds., and blogs.