JPI kulturarv - Ageing Study of Treated Composite Archaeological Waterlogged Artifacts

Arkeologiske gjenstander av tre er utsatt for ulike kjemiske, biologiske og fysiske nedbrytingsprosesser. Konserveringsmessige tiltak må utføres for å stanse nedbryting og konsolidere gjenstandene. Dette krever god kunnskap om nedbrytingsprosesser og evaluering av egnende konserveringsmetoder. ArCo-prosjektet undersøkte rollen ustabile salter har for nedbrytingsprosessen. Denne typen salter kan dannes fra ioner som har trukket inn i treverket mens gjenstandene var nedgravet, eller de ble tilført under konserveringsbehandling. For første gruppen er jernforbindelser mest representativt, for andre gruppen alunsalt. Forbindelsene kan med tiden brytes ned, og i sin tur gjenstandene sveller, slår revner og at syre dannes som skader treverket dannes. ArCo-nettverket arbeidet tverrvitenskapelig, og konservatorer fra Danmark, Frankrike, Italia og Norge samarbeidet for å forstå og hindre nedbrytningsprosesser. Vi undersøkte et gallisk-romersk skipsvrak funnet i nærheten av Lyon, et lastskip gravet ut i nærheten av Nizza og et kaperskip som forliste på 1700-tallet. Disse skipsvrakene er gjenstand for forandring av jernsalter i treverket. I tillegg ser vi også på skip fra vikingtiden, fra Nydam og Roskilde, samt at vi undersøker treprøver fra Osebergfunnet som er konservert med alun. Nedbrytingsprosessene tar lang tid. Osebergfunnet har blitt konservert i 1920-tallene, men de første skadene har blitt kjennet i 1990-tallene. I ArCo-prosjektet undersøkes treprøver nøyaktig og aldringsprosesser blir simulert. Vi oppnår dette ved å bruke klimaskap som kan variere fuktighet, temperatur og UV-stråling. Etter simulert aldring blir prøvene analysert igjen, og forandringer av saltene og treverket blir undersøkt. I andre delen av prosjektet er den samme prosedyren gjenført med treprøver som er behandlet med forskjellige konsoliderings- og nøytraliseringsmidler. I Norge var ArCo tett knyttet til Saving Oseberg prosjektet. Selv om den norske delen av ArCo hovedsakelig er definert som networking, er det også aktiv i forskningsvirksomhet i Oslo gruppen. Oslo gruppen huset også gjesteforsker fra Italia, og Osloforsker besøkte partneren i Italia og Danmark for å gjennomføre kjemiske analyser og måle aktivitet til metalioner i tre. Mens den Italienske gruppen gjennomførte analyser av tre, utviklet gruppen i Frankrike en ny nøytraliseringsmiddel: natrium sebacate. Synkrotonbasert infrarød spektroskopi ble gjennomført av ArCo ved Helmholtz insitutt i Berlin, likeså micro XRD, micro XRF og XANES eksperimenter. Hele ArCo prosjektet var presentert på JPI workshop i Dublin og forskjellige konferanser. Analytiske resultater har blitt publisert i Mikrochemical Journal. På ICOM-CC konferanse om arkeologisk tre (WOAM) har ArCo og Saving Oseberg fått sine egen session. Innenfor ArCo-prosjektet har en italiensk deltaker avsluttet doktorgradsprosjektet sitt. ArCo-prosjektet fikk også en ny webpresentasjon med informasjon rundt konservering av arkeologisk treverk.

Museums and preservation workshops have been confronted for the last years with a phenomenon of "leprosy" which questions treatments used to conserve wooden wet archaeological objects. The rashes which appear on objects after treatment are due to the pres ence of unstable salts. In contact with air, these salts oxidize leading to swelling and cracking of the wood and causing a significant acidification of the material (pH < 2). The most known case of acid attack of the wood is the famous Swedish warship Va sa (17th century), displayed in Stockholm: approximately 2 tons of acid are present in the whole of the ship. Similar problems exists with the Oseberg collection, the most important archaeological Viking find in Norway, treated by alum salts in the earl y 1920s. Other European countries did not escape to this problem. ArCo project proposes a preventive way that consists in choosing the most suitable treatment to limit and - if possible - to stop the oxidation of salts. To choose a suitable preservation Method is quite hard because the long-term behavior of unstable concretions and the different interactions between consolidants/bulking agents and wood is not yet well known. Therefore, the present program aims in developing protocols to assess availabl e treatments. Samples treated in fdifferent ways as well as untreated Reference samples will be aged in climatic chambers under various conditions. A full diagnostic of the degradation level of composite objects will be performed before and after artifici al ageing treatments and in-situ monitoring will be carried out during weathering. This will enable us to evaluate different conservation methods and give recommendations to choose the most suitable preservation strategies.