Evaluering av PBL (2008),fungerer plandelen etter intensjonene?

Forskningsprosjektet har, blant annet i temanummer i Kart&plan, belyst flere aspekter av hvorvidt, og eventuelt i hvilken utstrekning, plandelen fungerer etter intensjonene og fører til økt lokal og regional bærekraft, gjennom helhetlig samfunns- og arealplanlegging. I et temanummer i Kart&plan presenterer Winge diskuterer i sin artikkel samordningen mellom plan- og bygningsloven og sektorlover. Forarbeidene gir klart uttrykk for at lovens plansystem formelt og reelt skal fungere som en felles arena for sektorer og interesser. Winges arbeid viser hvordan dagens regelverk opererer med ulike koblingsmodeller mellom plan- og bygningsloven og sektorlovgivningen, og kategoriserer disse modellene. De fleste sektorlovene faller inn under kategorien som legger hovedtyngden av prosess og beslutningskompetanse i plansystemet. Energisektoren har på sin side fått en særstilling sammenlignet med andre sektortiltak som har betydning for arealdisponeringen. Når enkelte sektorinteresser ?løftes? ut av plansystemet, er det fare for at det vil gis tillatelser uten tilstrekkelig hensyntagen til konsekvensene for andre arealinteresser. En mulighet er å innføre en bestemmelse i pbl som regulerer virksomhet etter sektorlovgivningen, som kan fastslå at tiltak etter sektorlov fortrinnsvis skal søkes løst gjennom ordinær planlegging. En mer drastisk endring vil være å innføre en bestemmelse som slår fast at det ikke kan gis tillatelse etter sektorlover før det er foretatt planendring eller gitt dispensasjon etter pbl. Nyseth og Buanes diskuterer forsøket med samordning av statlige innsigelser. De viser at forsøket har innebygget doble og til dels motstridende styringssignaler. På den ene siden vektlegges dialog og tettere samhandling mellom de statlige aktørene, på den andre siden gis fylkesmannen økt makt gjennom avskjæringsmuligheten. Forsøket griper derfor inn i en skjør balanse mellom styringsnivåene og etablerer et nytt hierarki der fylkesmannen overordnes andre statlige aktører i plansystemet. De viser i tillegg at fylkesmannen ikke utøver en nøytral virksomhet; det kan være en høyst politisert embetsførsel, dog uten den demokratiske legitimitet som et direkte folkevalgt organ har. I tillegg skjer avveiing i lukkede prosesser, som ytterligere svekker den demokratiske legitimiteten. Ulla Higdem og Aksel Hagen studerer hvordan det nye planverktøyet regional planstrategi, og viser at implementering er overraskende mangfoldig. Vertkøyet blir utarbeidet i en forståelse av store frihetsgrader til oversettelse og re-kontekstualisering. Graden av hybriditet blir forsterket gjennom en re-kontekstualisering fra en strategi for planleggingen (PBL 2008) og til en plan (PBL av 2014). Det nye regionale planleggingssystemet evner dermed ikke å oppfylle sammenhengen mellom en strategi for planlegging og selve planleggingen. Hanssen og Hofstad studerer regional planlegging, og finner manglende forutsetninger for at lovens intensjon med regional planlegging skal fungere som samordning ex ante og ex post på tvers av ulike myndighetsnivåer. De tar til orde for at de regionale planinstrumentene må styrkes for å sikre dette formålet, primært ved å gis rettslig virkning. Dette vil i større grad kunne sikre samordning ex post, gjennom å gi en regionalpolitisk retning for statlige virkemidler og tiltak, i tråd med subsidiaritetsprinsippet. Å få avklart motstridende (nasjonale) hensyn i regionale planer vil høyst sannsynlig bidra til mer effektive planprosesser på kommunalt nivå enn vi har i dag. Børrud ser på det nye instrumentet områderegulering, og finner at verktøyer ikke er godt nok utviklet til å både håndtere behovet for fleksibilitet og åpenhet for områdeutvikling samtidig som det gir forutsigbare rammer som bidrar til bedre planlegging av private prosjektene. Pbl bør i større grad differensiere om når DR og OPR skal anvendes, hvilke kriterier som definerer et område, og gi begrensninger på hvilke forhold som kan reguleres for å unngå for detaljerte planer. Fredrik Holth ser på de rettslige rammene for utbyggingsavtaler som inngås mellom kommuner og utbyggere, og viser at det i dag mangler en sterk kobling mellom planlegging og gjennomføring av reguleringsplaner i norsk plan- og bygningsrett. Planer vedtas i stor grad uten at plangjennomføring er sikret. I den tyske plan- og bygningsloven har man på en effektiv måte klart å kombinere planlegging (reguleringsplan), gjennomføringsvirkemiddel (utbyggingsavtale) og byggesak (byggetillatelse). De tyske reglene sikrer forutsigbarhet og effektivitet i flere henseende. Ser man de tyske reglene i lys av det norske systemet fremstår det som mulig å innføre et tilsvarende «spor» i den norske plan- og bygningsloven.

For prosjektets deltakere har det fireårige interdisiplinære samarbeidet mellom jus, statsvitenskap, arkitektur, sosiologi, siv.ing m.m ført til dypere forståelse for hvordan plansystemet ihht pbl (2008) fungerer, og planleggingens utfordringer. Når det gjelder virkningene på samfunnsnivå, så har resultatene fra prosjektet (oppsummert i to antologier og gjennom omfattende formidlingsaktivitet) påvirket politikkutvikling og faglig utvikling på planfeltet, både i KMD (mest relevante departement), KS, fylkeskommuner og kommuner. KMDs planavdeling arbeider nå videre med flere av forslagene. Vi har også formidlet forslagene i Stortinget (Aps stortingsgruppe og energi ? og miljøkomiteen), til lokale partigrupper, til KS etc. Resultatene fra forskningen i EVAPLAN blir tatt inn i undervisningen i planleggerutdanninger flere steder i landet.

EVAPLAN2008 evaluerer hvorvidt plandelen i PBL fungerer etter intensjonene ved å sammenholde lovens intensjoner med regional og lokal planleggingspraksis. Mer spesifikt setter prosjektet fokus på følgende fem hovedområder: - Helhetlig samfunns- og arealu tvikling med vekt på formålet bærekraftig utvikling - Samordning mellom sektorer og forvaltningsnivåer - Medvirkning, aktivisering av lokalsamfunnet - Gjennomføring, fra plan til tiltak - Forbedringspunkter Disse hovedområdene fungerer som moduler i pr osjektet og setter fokus på sentrale virkemidler og målsettinger for planleggingen. I hver av modulene vil lovens intensjoner kartlegges samt eventuelle konflikter og dilemmaer hver av dem reiser. Resultatet av denne kartleggingen vil danne grunnlaget for undersøkelser av konkret planpraksis på fire temaområder; A) byutvikling, B) vekst- vern- problematikk knyttet til jordvern, strandsone og reindrift, C) veiutbygging og D) folkehelse. Studier av disse områdene vil på en god måte belyse bruken og vurderin gen av de nye planvirkemidlene, hvordan planinstrumentene fungerer i avveiningen mellom ulike hensyn støttet av sektorlover, og sentrale utfordringer for planlegging generelt. Resultatene fra forskningen på temaområdene vil igjen knyttes til modulene ved at det gjøres en sammenlignende analyse av sammenhengen mellom lovens intensjoner og lokal praksis. Den siste modulen -forbedringspunkter- vil sammenfatte funnene i de andre modulene og deretter sammenlikne disse med funn fra studier av liknende lover i Danmark, Sverige og Tyskland. Ut fra funnene og de komparative studiene vil eventuelle forslag til forbedringspunkter for den norske PBL 2008 gis. Se prosjektets hjemmeside: http://www.nibr.no/no/prosjektsider/EVAPLAN2008.aspx