Arctic petroleum development as a challenge to societies: A comparative look at Norwegian, Greenlandic and US case sites (ARCTICCHALLENGE)

I januar 2015 var oljeprisen høy, og den tiårige nordområdesatsingen en driver for utvidelse av norsk oljevirksomhet i Arktis. Skepsis, kritikk og tvil ble rettet fra miljøorganisasjoner, noen regionale utviklingsaktører, mindre politiske partier og representanter for fiskeri og reiseliv - i tillegg til stemmer fra lokalsamfunnene. Signalene fra nord var allikevel tvetydige - mange ønsket oljen velkommen, mens andre var skeptiske. Med utgangspunkt i denne tvetydigheten har prosjektet ARCTICCHALLENGE undersøkt på hvilken måte oljeindustrien har blitt oppfattet som en utfordring for lokalsamfunn i nord, og på hvilken måte Arktis representerer en utfordring for oljebransjen. To ytre hendelser hatt særlig betydning for bransjens utvikling i nord. Det ene var fallet i oljeprisen, fra over 100 dollar fatet til under 30 dollar i begynnelsen av 2016. Konsekvensene var voldsomme: I Norge mistet over 40 000 arbeidet, investeringsnivået falt kraftig, og selv med et oppsving i markedet fra 2017 vil mange tusen jobber ikke kunne erstattes. Samtidig viser mangelen på konsensus mellom store oljeprodusenter som Saudi-Arabia, Iran, Russland og USA at oljeøkonomien er mer usikker enn på lenge. I tillegg utfordres fossilindustrien av energiproduksjon fra fornybare kilder. Den andre viktige hendelsen er selvsagt signeringen og ratifiseringen av Parisavtalen, som stiller klare krav til kutt fra alle nasjoner hva gjelder klimagassutslipp. Med dette som utgangspunkt har ARCTICCHALLENGEs forskere undersøkt hvordan folks ønsker og ideer om framtida påvirker beslutninger om oljeutvinning, og hvordan slike store utviklingsprosjekter innen petroleum påvirker lokalsamfunn i Arktis og deres framtidsutsikter. Det har vært gjort feltarbeid i Norge (Lofoten), Grønland og Alaska. Fellestrekk for stedene er at petroleum blir av aktører både i og utenfor staten ansett som viktig framtidig satsingsområde, selv etter de store endringene vi har sett de siste årene, og at offshore petroleumsvirksomhet alle tre stedene er kontroversielt og konfliktfylt. I Alaska har de endrede forutsetninger for petroleumsutvikling medført en økende usikkerhet rundt framtidige muligheter, og at lokalsamfunns avhengighetsforhold til petroleum tilsynelatende medfører en «stillhet» eller passivitet hva gjelder alternativer. I Alaska signaliserer Shells beslutning om å trekke seg ut av Arktiske områder et kommende skifte i debatten, der den oljedrevne amerikanske staten blir nødt til å se på andre, supplerende næringer til den stadig mindre profitable petroleumsproduksjonen. I Alaska har et viktig tema for ARCTICCHALLENGEs forskning vært å analysere hvilke forutsetninger stat og lokalsamfunn har for å planlegge for endrede forutsetninger når man snakker om fremtiden; en fremtid der mange håper på en revitalisert petroleumsbransje, men der andre frykter at de mest profitable oljeårene ligger bak dem. I Vest-Grønland er alle lisenser tilbakelevert til staten, etter at prospektene har vist skuffende resultater etter prøveboring, eller simpelthen vært for dyre. Responsen på dette fra lokalbefolkningen i de små samfunnene ved Baffin Bay gjenspeiler en blanding av skuffelse og skepsis til hvilke konsekvenser en eventuell petroleumsutvikling vil kunne få for tradisjonelt levesett. Dette representerer endrede forutsetninger for muligheten for økonomisk selvstendighet og dermed løsrivelse fra Danmark. I Norge blusset som forventet debatten om åpning av LoVeSe for oljeaktivitet opp i den siste valgkampen i 2017 og i diskusjonene om en ny politisk plattform for Solberg-regjeringens andre periode. Dette har også betydd at oljespørsmålet har blitt reintrodusert i lokalsamfunn der man har vært opptatt med andre muligheter for vekst og utvikling innen fiskeri, reiseliv, oppdrett og verftsindustri. ARCTICCHALLENGE har derfor sett på hvordan kunnskapsproduksjon og fremtidsbilder presentert nasjonalt har blitt tolket lokalt og hvordan regionens framtid presentert som tett knyttet til framtiden til norsk oljebransje har blitt møtt med andre narrativer om en mulig framtid uten olje. Generelle funn fra prosjektet tyder på at de siste årenes utviklingstendenser har ført til en økende usikkerhet om hvorvidt ringvirkninger av poljevirksomhet vil rekke til alle, og at den ringvirkningseffekten man blant annet har sett i eksempelvis Hammerfest i Norge ikke har skapt den entusiasme for potensiale andre steder (som i Lofoten) som man hadde ønsket seg. I tillegg er det skepsis til om de konkrete investeringene som gjøres for å tilrettelegge for olje og gassindustrien vil kunne gagne andre næringer, så som fiskeri, oppdrett og reiseliv, eller være til gavn eller en trussel mot tradisjonelt levesett.

ARCTICCHALLENGE will compare socio-cultural factors that shape the production of knowledge about natural environments and resources, and explore how this knowledge in turn shapes political decisions and technological and economic processes in three Arctic places; Norway, Greenland and the US (Alaska). The project in this way meets the explicit intention of the PETROSAM 2-programme to focus on societal developments in an important petroleum region; the Arctic. It also meets the programme goal of strengthen ing the Norwegian position as a major petroleum actor in the region, and emphasizes the need for increased knowledge about or petroleum activities with a regional and Arctic perspective. In addition, the project will increase knowledge concerning coexiste nce and conflicts between industries, policy makers, public interests (such as environmental concerns) and local community concerns. The project will draw on cultural cognition (how knowledge is generated through shared mythologies) and ontological risk ( the exposure of worldviews to existential hazards), to investigate how cultural theory of risk can shed light on local perceptions of security regarding petroleum development. TThe approach in this way responds to the PETROSAM 2 call for a broadened knowl edge basis for political decision-making. The project also aims for long-term and strategic collaboration and the establishment of arenas for cross-disciplinary research between Norwegian, Greenland and US research communities. This will strengthen the ro le of the social sciences and humanities in Arctic issues and address challenges and opportunities connected to theory development at the intersection between social science and the humanities.