Russian oil and gas: Institutional adaptation or resistance?

Prosjektet analyserer russisk olje og gassektors og russisk petroleumspolitikks respons på endringer i ressursbasen og i markedene. Vil sektoren tilpasse seg eller motsette seg endringene? Brede geologiske analyser indikerer at Russland har den største ukonvensjonelle ressurs-basen i verden. Men hva er potensialet for produksjon av skiferolje og andre ukonvensjonelle oljetyper? Det er ikke tvil om at den russiske oljeindustrien er teknologisk I stand til å produsere ukonvensjonell olje. Det store spørsmålet er om det er mulig å produsere ukonvensjonell olje lønnsomt over tid. Vår studie, som sammenligner med skifer-revolusjonen i USA, argumenterer for at flere forutsetninger ikke er tilstede. For å utnytte ressursene effektivt og holde kostnader nede kreves konstant læring og tilpasning til en svært heterogen ressursbase. Dette er et svakt punkt i Russland. På et mer fundamentalt plan mangler Russland institusjoner som kan håndtere geologisk, teknologisk og økonomisk risiko. Russland vil fortsette anstrengelsene med å utnytte ukonvensjonelle ressurser, men potensialet er begrenset uten dyptgående endringer i institusjoner og rammeverk. Russland har hatt store forventninger til utvikling av nye store prosjekter i Arktis, spesielt offshore. Vårt prosjekt viser at oppstrøms-prosjekter i russisk Arktis ikke er lønnsomme under gjeldende skattesystem og er avhengige av skattelette for å bli realisert. Dette betyr mindre inntekter til staten og suboptimale investeringsbeslutninger. Den russiske stat ville kunne tjene på å gå over til et profittbasert skattesystem. Det er imidlertid fortsatt stor motvilje mot fundamental skattereform. Hovedgrunnen til dette er at skatte- og finansmyndighetene frykter at et profittbasert system vil være lettere å manipulere, mens dagens brutto-skatt system er enkelt å administrere og gir forutsigbare skatteinntekter. I en systematisk analyse av Russlands fem største oljeselskaper ser vi på hvordan de håndterer viktige eksterne endringer som oljeprisfall, skiferolje og klimapolitikk, og hvordan de selv endres. Vi konkluderer med at de ikke er så dårlige til å håndtere endring, men på grunn av russisk selskapskultur, med stor grad av disiplin og lydighet overfor overordnede, avhenger selskapene ensidig av tenkningen til et smalt segment mektige, middelaldrende ledere, og har derfor noen ganger vanskeligheter med å forutse endringer i omgivelsene. Det statsdominerte russiske gass-selskapet Gazprom har de senere år stått overfor nye kommersielle realiteter i eksportmarkedet. Gamle modeller for prisfastsetting er satt til side, og mer av gassen selges på kortsiktig basis. Gazprom har til en viss grad tilpasset seg endringene, men nølende, og i mindre grad enn man skulle forventet hvis selskapet ville maksimere sine økonomiske resultater. Kan noe av Gazproms opptreden være et resultat av selskapets ideer og selvforståelse, heller enn materielle interesser? Vårt prosjekt viser at Gazproms ideer om seg selv har vært temmelig konstante selv om omgivelsene har skiftet. På grunn av den sosiale og politiske rollen industrien spilte i Sovjet-perioden og kontinuiteten i oppgaver som en statlig myndighet helt frem til i dag, er det riktig å snakke om en korporativ-politisk identitet og ikke bare en politisk identitet. Denne identiteten samsvarer med Russlands nasjonale identitet. Ved å anvende et idé-perspektiv knyttet til den historiske og institusjonelle konteksten i Russland får vi et mer sammensatt bilde av Gazproms adferd. Gazprom har dominert gass-sektoren i den post-sovjetiske perioden, særlig p.g.a. sitt eksportmonopol som har gitt selskapet mesteparten av dets inntekter. Men påstått ineffektivitet og selskapets manglende evne til å respondere på fremveksten av LNG som en globaliserende kraft i gassindustrien, har gjort at selskapets posisjon i Russland er blitt utfordret. I 2013 ble deler av eksportmonopolet opphevet. De såkalt uavhengige selskapene Novatek og Rosneft spiller en økende rolle både som eksportører og i det innenlandske markedet og presser på for videre liberalisering mens Gazprom kjemper imot. Allikevel er ikke Gazproms posisjon internt i Russland blitt svekket i den grad vi hadde forventet. En viktig forklaring er at ønsket om å gjennomføre større reformer i gassektoren er blitt mindre på grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen. Gazprom spiller fortsatt en viktig rolle som distributør av rimelig energi til store deler av befolkningen. Reformer som i en overgangsperiode kan forstyrre dette bildet er ikke ønskelig. Fortsatt vil gass-sektoren være et godt utgangspunkt også for å forstå den bredere økonomiske og politiske utviklingen i Russland.

Prosjektet har videreutviklet forskergruppens kompetanse på russisk petroleumspolitikk og petroleumssektor, dels ved å gå dypere inn i kjente temaer, dels ved å bringe inn nye aspekter som ukonvensjonell olje, beskatning, LNG. Dette gjør gruppen enda mer relevant som en samtalepartner for norske aktører med interesser i sektoren. Direkte effekter av prosjektet kan ikke dokumenteres, og det var heller ikke forventet.

The Russian petroleum industry is facing alarming trends. Upstream, decreasing size of discoveries and a falling recovery rate challenges Russia's ability to maintain its petroleum production. For Russia's gas sector, the structure and politics in core ex port markets represent an additional challenge. In order to secure vital revenue for the state, Russia faces a triple challenge of replacing current production capacity, making production more cost-efficient, and being more flexible in its gas export stra tegy. The Russian institutional framework, however, has yet to change in accordance with new realities. This project focuses on how Russia´s oil and gas sector responds to current upstream and downstream challenges. Will there be institutional adaption o r resistance? This question is addressed through four work packages on institutional change covering unconventional oil, Arctic offshore petroleum, the business climate for IOCs and gas exports. The project will also include a PhD with the preliminary t itle: "The Russian Gas Sector in a Changing World: Gazprom´s Response to Export Market and Upstream Challenges". Knowledge about these issues is of importance to the Norwegian authorities and industrial players who need to relate to Russia as both a neig hbour, business partner and a competitor in the petroleum sector. Succeeding in these three roles requires an understanding of the Russian institutional framework. Research on these themes is demanding, involving time-consuming data collection. But the broader challenge is to interpret data correctly, beyond superficial reporting, requiring insights in the informal as well as formal aspects of Russian economy and politics. Results will be disseminated scientifically through peer-reviewed articles, one monograph and one edited book volume. Popular science dissemination includes op-eds and media appearances. The user group will be involved through on site dedicated briefings.