HydroAid: Effective Support for Energy and Development?

Tilgang til energi er viktig for utvikling, og det har derfor vært høyt prioritert på bistandsagendaen. Å bygge ut vannkraftverk var lenge et vesentlig bidrag til å sikre energiforsyning i land med vannkraftpotensiale, men økende oppmerksomhet om vesentlige miljømessige og sosiale utfordringer knyttet til slike utbyggingsprosjekter bidro til å dempe entusiasmen for vannkraft blant internasjonale givere. De senere årene har klimaendringene ført til økende interesse for fornybare løsninger, og vannkraftprosjekter har igjen kommet høyt opp på agendaen. Vi har i dette prosjektet sett på hvordan norsk bistand til energi, og da spesielt vannkraft, har utviklet seg siden sekstitallet, og konsentrert oss om to hovedsamarbeidsland, Nepal og Tanzania. Vi har særlig studert hvordan oppfatninger om hva som er hensiktsmessig praksis i energibistand har endret seg over tid. Funnene fra prosjektet viser at i Nepal så var fokuset først og fremst på småskalaprosjekter med vekt på lokal kapasitetsbygging i den tidlige fasen av bistanden, mens det skjedde et ganske markant skifte på nittitallet hvor det ble lagt til rette for mer kommersielt orienterte prosjekter og hvor oppmerksomheten i større grad rettet seg mot å få på plass rammeverk for å tiltrekke investorer og å legge til rette for energieksport. I Tanzania konsentrerte man seg først og fremst om infrastrukturprosjekter i de tidligere årene, og det var en mye sterkere tilstedeværelse av norske aktører i Tanzania enn i Nepal. Denne tilstedeværelsen ble stadig mindre over tid, og det skjedde samtidig en endring fra infrastrukturprosjekter til å styrke kapasiteten innenfor de statlige institusjonene med ansvar for energi. Vi finner at bistandsstrategiene som er fulgt i de to landene utspilte seg på svært forskjellige måter i møte med nasjonale politiske virkeligheter og lokale forhold, selv om prinsippene som lå til grunn for bistanden i utgangspunktet var de samme. Et annet funn fra prosjektet er at trenden bort fra konvensjonelle relasjoner som giver og mottager til mer partnerbaserte relasjoner er økende i begge land. Videre spiller private investeringer spiller en mye viktigere rolle i Nepal enn det gjør i Tanzania, og Nepal har et mye mer eksport-orientert energifokus. Samtidig har Nepal også gode erfaringer med såkalte ?community-based? og desentraliserte energiprosjekter. Prosjektets partner i Nepal jobber for å fremme denne modellen. I Tanzania har det vært mindre oppmerksomhet rundt slike modeller, bl. a. fordi man har vært mer opptatt av å bygge ut det nasjonale nettet heller enn å satse på desentraliserte løsninger. Prosjektet har bidratt til mye nyttig erfaringsutveksling og læring landene imellom.

Energy is perceived to be an important prerequisite for development, and is a top priority on the Norwegian aid agenda. Given the challenges of climate change, finding ways to support the creation of clean energy sources is a priority of much development assistance. Dams have been a much-favoured means of providing such energy in earlier times, but due to significant social and environmental impacts, donor funding dried up in the late 90s, and a multi-stakeholder platform, the World Commission on Dams (WC D) was convened to deliberate on how to deal with the hotly contested issues relating to dams and development, producing a report in 2000 that detailed principles that should be adhered to in hydropower projects. Due to the increasing concerns about clima te change, dams are currently experiencing a renaissance, and are being framed as one of the most climate-friendly low-carbon solutions to produce clean energy. The Norwegian Government is directing a major part of aid funds towards activities under the rubric of energy, climate and environment. The present project will explore how effective aid to support hydropower schemes has been in Tanzania and Nepal, focusing on the processes of aid negotiations, as well as the specific outcomes of hydropower devel opment. The key questions addressed include: How have the strategies of donors and recipient countries meshed with respect to hydropower development, and to what extent has aid to hydropower projects been carried out in accordance with the principles set out in the World Commission on Dams? Of particular interest will be how uncertainty with respect to climate change and associated trends in precipitation patterns and the trade-offs among multiple uses/users have been addressed, and what the benefits in t erms of access to energy have been.