Tilbake til søkeresultatene

NORGLOBAL-Norge - Global partner

Aid in Crisis? Rights-Based Approaches and Humanitarian Outcomes

Alternativ tittel: AIDinCRISIS

Tildelt: kr 6,2 mill.

Menneskerettighetene utgjør en grunnstein i Norsk utenrikspolitikk- inkludert den humanitære politikken. Humanitær handling er basert på prinsipper om nøytralitet og upartiskhet, men menneskerettighetene dreier seg om rettferdighet, politikk og redistribusjon. Hvordan passer de sammen? Fra rettighetsbaserte tilnærminger kom inn i norsk humanitær politikk på slutten av 1990-tallet har det hersket stor forvirring rundt hvordan disse tilnærmingene skal forstås og virkeliggjøres i felt. De siste ti årene har humanitære aktører snakket stadig mindre om rettigheter- og stadig mer om andre måter å forbedre humanitær bistand på, f.eks. ved teknologi og innovasjon, eller ved å sammenkoble utvikling, sikkerhet og nødhjelp. Norges humanitære strategi fra 2018 vektlegger alle disse faktorene Likevel, rettighetsbaserte tilnærminger har stadig en plass i den humanitære verktøykassen. Prosjektet har sett på norske aktørers forståelse og bruk av rettighetsbaserte tilnærminger til humanitær nødhjelp i Norge og i land og organisasjoner som har vært de viktigste mottakerne av norske nødhjelpspenger de siste ti årene: Colombia, Myanmar, Pakistan, Palestina og Sør-Sudan. Vi har fokusert på livsløpet til rettighetsbaserte tilnærminger fra hvordan de presenters av Norge som donor, fortolkes av norske organisasjoner og implementeres i felt også etter at statusen som moteord har forsvunnet. På et mer overordnet plan har vi også sett på hvordan klassifiseringen av bistandsmidler som humanitære brukes som et 'soft power' verktøy. Samtidig har prosjektet utforsket dreiningen mot innovasjon og teknologi, og hva slags etiske utfordringer som har oppstått. Prosjektet har bidratt til å begrepsfeste denne utviklingen og sette agenda for etikkdiskusjoner i den humanitære sektoren, som ved analysen av 'humanitær eksprimentering', eller ved å se på hvordan teknologi kan usynliggjøre sårbare grupper. Mens prosjektets bidrag til den internasjonale forskningen på humanitær etikk har vært viktig, har vi også sett at etikk gir få forpliktelser, ingen sanksjoner og lite håndgripelige rettigheter for mottakere av nødhjelp. Mens rettighetsbaserte tilnærminger er løselig knyttet til internasjonal rett, er den humanitære sektoren i ferd med å bli rettsliggjort på en måte verken norske aktører eller staten er forberedt på eller forstår følgende av. Dette gjelder særlig områder som anskaffelsesrett og korrupsjon, anti-terrorlovgivning, arbeidsrett og kriminaliseringen av beskyttelsen av sivile. Mangelen på jurister med humanitærfaglig kompetanse og den manglende interessen i å bygge slik kompetanse vil kunne få store følger for implementeringen av humanitær bistand og betraktelig øke risikoen for norske aktører i felt.

Outcomes include furthering the humanitarian studies as an academic subdiscipline (See special issue on Humanitarian governance in Disasters) and a subfield of the legal and political sociology of humanitarian action; a better understanding of the ongoing legalization and juridifcation of humanitarian action and its implication for the Norwegian humanitarian field; a better analytical understanding of RBA as a buzzword in the international/Norwegian humanitarian space; and a conceptualization of the interlinkages between legal/ethical approaches to humanitarianism and the rise of ICT technology and digitization aas key modes of engagement. In terms of impact, the project has contributed to open the fields of technology/innovation and juridification for critical academic inquiry and public discussion. The agenda-setting achievements of the project will shape research and humanitarian policy discussions in the fields of lawfare/juridification and technologization.

Norways humanitarian engagement is part of a policy that aims to promote peace and sustainable development. Norway adopted a rights-based approach (RBA) to aid in the late 1990s. Adherence to this approach is a key element of both development policy and h umanitarian policy, and an important condition for funding-aid efforts. Concurrently, RBA as a project is considered to be in a state of crisis. We know little, however, about how the rights-based turn has shaped humanitarian action or contributed to huma nitarian outcomes over the last fifteen years. Aid in Crisis (AiC) will fill this knowledge gap through closer examination of institutions and countries which are significant recipients of Norwegian humanitarian aid over the past decade. Its overarching r esearch question is: How do human rights based approaches in crisis settings shape the effects of aid? We explore this research question through three work packages (WPs): WP1 examines how RBA is negotiated, disseminated and implemented in the internatio nal system through three case studies on the humanitarian UN, humanitarian international NGOs and Norwegian humanitarian NGOs. WP2 interrogates the conceptualizations, narratives and practices of RBA as they appear in the field. WP2 includes case stud ies on Colombia, Myanmar, Pakistan, Palestine and South Sudan, designed and developed in collaboration with partners. WP3 is based on the findings of WP 1 and 2, and considers how RBA contributes to humanitarian outcomes and identifies key lessons for do nors and practitioners. WP3 addresses future prospects of furthering Human Rights within humanitarian actions. The project is multidisciplinary and interdisciplinary, and applies a qualitative approach. AiC has an international advisory board consistin g of legal scholars and humanitarian studies scholars, with broad experience in RBA practice and policy making.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

NORGLOBAL-Norge - Global partner